Irene Johansen (A) [11:27:00]: «I behandlingen av Nasjonal transportplan i fjor ble det vedtatt å bygge ut intercitytriangelet mellom Fredrikstad, Hamar og Tønsberg innen 2024 og resten av triangelet hurtigst mulig etter det. Regjeringspartiene ville ha raskere framdrift, og vil ifølge regjeringsplattformen halvere planleggingstiden, etablere infrastrukturfond på 100 mrd. kr over fem år, etablere utbyggingsselskap og organisere vei- og jernbaneprosjekter som egne prosjekter med OPS.

Hva er status i arbeidet med den enkelte av disse målsettingene?»

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:27:31]: Jeg er veldig glad for å få lov til å orientere om framdriften på mange av de reformene vi holder på med. Vi har sett for oss at samferdsel ikke bare skal handle om hvor mye penger vi bevilger, men om hvordan vi gjennomfører prosjekter. Derfor har vi satt i gang, som det blir nevnt her, et reformarbeid, der vi skal få på plass et eget veiinvesteringsselskap. Det er for å kunne løfte prosjektene til å bli større, med lengre traseer, kunne tenke nytt når det gjelder traseer og ikke bli så bundet til de årlige budsjettbevilgningene. Vegvesenet gjør en veldig god jobb, men de er fortsatt avhengig av årlige budsjettbevilgninger. Et veiinvesteringsselskap med dedikerte veitraseer vil kunne planlegge på en helt annen måte. Vi har i revidert budsjett lagt fram forslag om å opprette et interimsselskap, altså et foreløpig selskap, som får i oppgave å ta denne jobben videre, med sikte på at det etableres i løpet av 2015.

Vi jobber også med en bompengereform som skal gjøre at vi får finansiert veibygging og bompengeprosjekter som Stortinget vil ha, billigere og mer effektivt enn i dag. Det er også viktig.

Infrastrukturfondet handler om å kunne vedlikeholde vei og jernbane på en bedre måte enn i dag. Det å gi et klart signal til Vegvesenet og Jernbaneverket om at det er et fond der avkastningen vil gå til vedlikehold, gjør at de kan inngå kontrakter med mer langsiktig horisont. Det betyr at entreprenørene også kan investere i utstyr, for de vet at kontraktene varer lenger, dermed har de en mulighet til å avskrive det mer forutsigbart. Det tror vi gjør at en får mer igjen for vedlikeholdspengene, og det at dette fondet skal vokse de neste årene – opp til 100 mrd. kr – gjør at det også blir en gradvis vekst i bevilgningene. Så ikke bare er den bevilgningen en hadde i fjor, trygg for neste år, men det kommer også ytterligere penger. Da kan en planlegge på en helt annen måte.

Vi jobber også for å få på plass en tilsvarende ordning som veiselskapet når det gjelder jernbane. Det kommer til å komme litt etterpå – vi jobber med veiselskapet først. Men når det gjelder intercitysatsingen som ble nevnt, har vi varslet Stortinget om at vi øker den planlagte kostnadsrammen for Follobanen. Der har det kommet en del økte kostnader sammenlignet med da en begynte å planlegge prosjektet, men også fordi en har prissatt usikkerhetsmomenter en del. Nå er vi ferdig med planleggingen av den. Det har vært planlagt over lang tid. Nå kan en begynne å bygge, hvis Stortinget gjør sine vedtak. Her er jeg veldig godt fornøyd.

Så er det noen utfordringer lenger nede på linjen – når det handler om Ski stasjon og påkobling til Østre linje – men også her har vi hatt veldig god dialog med de lokale kommunene. Vi mener at de problemene som ble reist, nå er løst, og at vi kan sikre framdriften av dette.

Vi har også sagt at en del prosjekter godt kan finansieres som OPS. Det handler om kortere strekninger, som veiselskapet gjerne blir for stort for. Vi ser nå på både veistrekninger og jernbanestrekninger der denne løsningen kan fungere.

Alt i alt er vi godt i rute med det store løftet – og det vil ta litt tid.

Irene Johansen (A) [11:30:39]: Mye av diskusjonen rundt NTP i fjor gikk på at alle partier for så vidt ønsket en mer helhetlig utbygging og en raskere framdrift i både veiprosjektene og jernbaneprosjektene.

I den vedtatte NTP-en står det bl.a. om utbygging av intercitytriangelet at innen utgangen av 2024 skal et sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Seut/Fredrikstad være ferdigstilt.

Videre står det at Jernbaneverket vil få i oppdrag å lage en utbyggingsstrategi for intercityutbyggingen som er forankret i stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan 2014–2023. I strategien skal utbyggingsrekkefølge og framdriftsplan fastsettes slik at strekninger med størst nytte realiseres først, samtidig som hensynet til effektiv planlegging og kostnadseffektiv utbygging blir ivaretatt.

Vi vet at Høyre foreslo full utbygging av intercity så raskt som mulig og senest innen 2030 – Fremskrittspartiet foreslo innen 2025. Kan ministeren si noe om framdriften i arbeidet med en slik utbyggingsstrategi, og om det vil framskynde utbyggingen av intercity, i tråd med det Høyre og Fremskrittspartiet foreslo?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:31:51]: Vi holder oss foreløpig til de planene som er lagt når det gjelder framdriften. I NTP sa en f.eks. at Follotunnelen skulle være ferdig i 2020, men forrige regjering utsatte det med ett år i sitt budsjettframlegg, som ble vedtatt i fjor høst. Så vi jobber ut fra 2021. Jeg har som ambisjon at vi skal klare å framskynde dette – forhåpentligvis ganske betydelig – men det er avhengig av de selskapsstrukturene vi vil ha på plass, de konkrete OPS-prosjektene. Det gjenstår rett og slett å se lite grann på dette. Det handler om finansiering og organisering, men innenfor de rammene som vi har nå.

Vår lille utfordring er jo at vi skal både reformere et system og få systemet til å fungere i de prosjektene som er i gang. Derfor har vi brukt en del tid på å reise til f.eks. Fredrikstad, Sarpsborg og Moss, der en har den utfordringen der både vegvesenet og Jernbaneverket har prosjekter, men ikke felles. De skal bygge bruer, f.eks., men med ulike tidshorisonter. Vi ønsker at de i hvert fall skal fundamentere ting samtidig, selv om vei og jernbane åpnes på ulike tidspunkter.

Irene Johansen (A) [11:32:57]: Som jeg innledet med å si, var den store diskusjonen nettopp om den helhetlige utbyggingen, nedkorting av planleggingstid osv. – at intercity skulle planlegges og bygges ut som et helhetlig grep.

Jeg er ute etter å få ministerens svar på: Vil man nå se en annen måte å planlegge og å bygge ut intercity på, f.eks. som et sammenhengende prosjekt, i motsetning til tidligere, da man bygde ut stykkevis og delt, som har vært grunnen til kritikken – fra egentlig alle – mot utbyggingsstrategien hittil? Vil det skje en endring under denne regjeringen med hensyn til å lage en helhetlig utbyggingsstrategi, med helhetlig planlegging og utbygging?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:33:47]: Jeg er like utålmodig som representanten: Vi må endre systemet som ble praktisert under forrige regjering, et system som tok for lang tid. Det er nettopp derfor vi er i gang med å få på plass et veiinvesteringsselskap, et infrastrukturfond. Det muliggjør en mer forutsigbar framdrift.

Vi må også sørge for at planleggingen blir effektivisert. Forrige regjering brukte fire år på å bli enige om E6s trasé gjennom Åkersvika – denne regjeringen brukte tre uker på å ta saken videre. En vil også på mange andre steder se at en politisk griper fatt der det er konflikter mellom embetsverket i ulike departementer eller mellom ulike nivåer i statsforvaltningen og kommuneforvaltningen. Her tror jeg at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen evner å skjære igjennom raskere enn det andre gjør.

Vi har også sagt at når det gjelder planlegging, skal vegvesenet og Jernbaneverket sammen sette seg ned tidlig og ha felles konfliktløsningsråd, slik vi har sett i forbindelse med Ringeriksbanen og E16. Det viser at en kan kutte tid. Vegvesenet sa på Dagsrevyen at slik har vi aldri jobbet før, men vi tror det kan fungere. Det tilsier at etter hvert som vi får et endret system, vil det også være en betydelig raskere planlegging og en raskere gjennomføringsperiode.