Rasmus Hansson (MDG) [12:05:54]: «Statsråden har sagt i Stortinget at hun vil utrede hensiktsmessigheten av en klimalov. Den siste måneden har FNs klimapanel gitt oss politikere en marsjordre om å kutte klimagassutslippene. Statsråden har selv sagt at jo lenger vi venter med å kutte, desto vanskeligere blir det å unngå farligere klimaendringer.

Vil statsråden sette ned et offentlig utvalg med et ambisiøst mandat som skal utarbeide et forslag til en norsk klimalov, eller vil hun bare utrede om dette skal utredes?»

Statsråd Tine Sundtoft [12:06:32]: La meg først si at jeg deler representantens syn på alvoret i det FNs klimapanels siste rapporter viser. Delrapporten fra arbeidsgruppe 3 som kom til påske, viser at å holde oppvarmingen under 2 grader vil kreve mye av oss.

Vi må endre atferd i alle sektorer i samfunnet. Lovgivningen er et av de sterkeste virkemidlene for å forme samfunnet og for å fremme ønsket atferd og hindre uønsket atferd.

Forslaget om en klimalov skriver seg fra klimaforliket. Det vi vurderer, er det vi har forpliktet oss til gjennom klimaforliket, nemlig at vi skal utrede hensiktsmessigheten av en klimalov.

Det vi snakker om i denne forbindelse, er en lov inspirert av Storbritannias Climate Change Act, som retter seg mot statsmaktene, ikke borgerne. Loven skal komme i tillegg til den operative lovgivningen vi allerede har, forplikte regjering og storting til å holde samlede nasjonale utslipp under fastsatte grenser, og være bindende for vedtak etter sektorlovgivningen. Det er en utradisjonell måte å lovgi på i vårt system.

Jeg vil også minne om at vi har et robust og dekkende operativt miljølovverk i Norge, uten vesentlige mangler. I diskusjonen om klimalov synes jeg det av og til kan virke som at vi glemmer det utgangspunktet.

Den britiske modellen har fått mye oppmerksomhet og inneholder interessante elementer som vi ikke har hos oss, og som kan gi tilleggsverdi i norsk klimapolitikk. Men det vi gjør, må tilpasses nasjonale forhold, slik de har gjort i Danmark og Finland. Det gir opphav til mange viktige og vanskelige spørsmål om forholdet mellom lov, politikk og virkemidler i klimapolitikken. Jeg merker meg at det er engasjement i saken, og det er veldig positivt. Vi trenger en åpen og inkluderende diskusjon, slik at de ulike aspektene av en klimalov kan bli belyst. Så langt har vi utredet dette internt i Klima- og miljødepartementet, men jeg har til hensikt at vi legger opp til en åpen, offentlig innspillsprosess forhåpentligvis rett etter sommeren. Jeg tror vi kan lære litt av hvordan EU legger slike saker ut på høring ved å stille noen åpne spørsmål for å få fram hva en slik lov kan gi oss som vi i dag ikke har. Etter at vi har hatt denne runden, vil jeg komme tilbake til Stortinget med en vurdering av saken.

Rasmus Hansson (MDG) [12:09:17]: Jeg noterer at statsråden har fascinerende god tid i en situasjon hvor alt tilsier at vi ikke har god tid. Dette er den første måneden i verden hvor alle stasjoner måler over 400 deler per million CO₂-ekvivalenter i atmosfæren. Det betyr i praksis at 2-gradersmålet, som alle viser til, er blåst. Nå snakker vi om mer, og vi har altså hastverk.

Så vet vi at det som statsråden kaller et robust og dekkende lovverk på miljø- og klimaområdet, hittil ikke har kuttet et gram CO₂-utslipp fra norske kilder. Det er derfor vi etterspør: Er det ikke på tide å skru opp tempoet for å finne nye virkemidler? Og, som jeg har spurt statsråden om tidligere, kan vi i hvert fall få et tidspunkt for når denne utredningen om en utredning kan komme til å foreligge?

Statsråd Tine Sundtoft [12:10:19]: Som jeg sa, har vi til hensikt å sende dette ut rett etter sommeren, og se hvor lang tid vi legger opp til med tanke på en offentlig høring om dette.

Jeg er helt enig med representanten Hansson i at det haster, men det haster vel mer å få konkret politikk for å redusere utslippene. Hvis en slik klimalov kan gi oss fortgang i det arbeidet, kan det være fornuftig. Men jeg tror det viktigste nå er å ha fokus på å redusere utslippene, og så utreder vi parallelt om det er hensiktsmessig med en klimalov.

Rasmus Hansson (MDG) [12:10:53]: Konkret politikk for å kutte utslippene har jeg etterspurt her i salen for forholdsvis kort tid siden, og statsråden hadde ingen konkrete svar, til tross for at statsråden og alle andre vet at det er konkrete muligheter til å gjennomføre konkret politikk.

Fordelen med en klimalov er at den setter et forpliktende system når det gjelder å gjennomføre utslippskutt nasjonalt og sektormessig. Det er et system vi mangler dag, med skrikende tydelig resultat, nemlig ikke utslippskutt.

Jeg spør derfor igjen: Hvorfor kan ikke statsråden, slik man gjør i andre prosjekter, sette et tidspunkt for når hun vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om dette?

Statsråd Tine Sundtoft [12:11:47]: Det ble vedtatt i klimaforliket at en skulle utrede hensiktsmessigheten ved en klimalov. Den forrige regjeringen fulgte ikke opp dette i det hele tatt. Vi følger det opp nå ved å utrede om dette er hensiktsmessig. Vi har en åpen innspillsrunde og stiller gode, åpne spørsmål om dette. Hvis det viser seg at dette er noe som mangler i vårt system, kan det være fornuftig.

Men jeg tror vi skal være enige om at det viktigste er å få fortgang i arbeidet med å redusere utslippene. Jeg har flere ganger tidligere i dag, i spontanspørretimen, gjentatt at regjeringen jobber konkret med det i mange departementer og kommer tilbake til det arbeidet. Det gjør vi parallelt som vi utreder om det er hensiktsmessig med en klimalov.