Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:38:23]: Jeg har følgende spørsmål:

«VG har i flere artikler fortalt om kvinner som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. I historiene framkommer det tidvis at de ikke har opplevd å bli behandlet på en respektfull og god måte. Dette står i så fall i sterk kontrast til samfunnets forventninger til politiet.

Er statsråden kjent med dette, og hvilke grep ser statsråden kan gjøres for at norsk politi skal bli enda bedre på håndtering av slike saker som ofte er vanskelige i utgangspunktet?»

Statsråd Anders Anundsen [12:38:49]: Jeg er veldig glad for at representanten Ellingsen tar opp denne problemstillingen. Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er svært alvorlig kriminalitet som regjeringen har tatt tak i fra den første dagen i regjeringskvartalet.

Vi følger opp den foreliggende handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, men den er laget av den forrige regjeringen. Vi følger fortløpende opp om det er behov for å gjøre korrigeringer og oppdateringer i den handlingsplanen for å være enda tydeligere på en konkretisering av en del av de tiltakene som der ligger.

Hvordan politiet håndterer saker om vold i nære relasjoner, er avgjørende for tilliten, både for dem som er utsatt for vold, og for befolkningen generelt. Voldsutsatte skal møtes med forståelse. De skal møtes med kunnskap og innsikt av politiet, både menneskelig og politifaglig.

Selv om politiet håndterer denne typen saker på en langt bedre måte enn for bare ti år siden, er det fortsatt et forbedringspotensial, og ikke minst vises det gjennom de oppslagene representanten viser til i sitt spørsmål.

Veileder med tilhørende instrukser for familievoldskoordinatorer og team samt Riksadvokatens årlige rundskriv og retningslinjer gir nå klare føringer for politiets arbeid med vold i nære relasjoner.

Politi og påtalemyndighet har i dag en rekke beskyttelsestiltak til rådighet, bl.a. besøksforbud, patruljering i området der voldsutsatte bor, voldsalarm elektronisk kontroll ved kontaktforbud, såkalt omvendt voldsalarm og adressesperre, også kjent som kode 6. Det er av avgjørende betydning at disse virkemidlene tas i bruk som forutsatt for å hindre ny vold. Særlig må politiet reagere offensivt ved brudd på besøksforbud.

Kunnskap og kompetanse er grunnleggende for alt politiarbeid. I 2012 ble det gjennomført en evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner der bl.a. politiets møte med – og informasjon til – voldsutsatte var tema. Politidirektoratet har nå i 2014 fått i oppdrag å følge opp anbefalingene i rapporten fra 2012. I tillegg skal politiets veiledere og tiltakskort på dette området oppdateres jevnlig.

Vi ruller også ut risikovurderingsverktøyet SARA, som representanten er kjent med fra tidligere, i alle landets politidistrikt, hvilket vil bedre situasjonen vesentlig, tror jeg. Bruken av dette verktøyet skal være et bidrag til en mer helhetlig ivaretakelse av volds- og trusselutsatte. Gjennom bruk av SARA skal alvorlig vold avdekkes og forebygges mer systematisk enn tidligere.

I tillegg vil jeg nevne at politiet fortsatt følger opp utsatte for vold i nære relasjoner på en så god måte som mulig. Vi er avhengig av godt samarbeid med andre aktører. Det prøves nå ut et prosjekt der politiet og hjelpeapparatet bistår voldsutsatte i samme lokale på Stovner i Oslo – en form for barnehus for voksne etter modell fra Sverige, som har gitt gode resultater i Sverige.

Til slutt vil jeg understreke at vår viktigste oppgave selvfølgelig er å forhindre at volden finner sted. Derfor vil vi prioritere forebygging. En såkalt nullvisjon må imidlertid kombineres med god ivaretakelse av den som utsettes for vold og overgrep.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:41:56]: Jeg takker statsråden for et fyldig og godt svar. Det er godt å høre at ambisjonsnivået er høyt. Det er viktig at man tar dette på alvor. Samtidig gjelder tilbakemeldingene jeg har mottatt kanskje ikke så mye tiltakene, men den holdningen man tidvis opplever fra norsk politi. Om man har satt inn gode tiltak og har gode ambisjoner, hjelper ikke det om den representanten for norsk politi som den som er utsatt for vold i nære relasjoner møter, ikke har den riktige forståelsen. I forlengelse av ambisjonen som statsråden nå skisserer: Hvordan har man tenkt å sørge for at norsk politi faktisk tilegner seg nødvendig kunnskap, respekt for og forståelse for de kvinner de møter – for det gjelder i all hovedsak kvinner?

Statsråd Anders Anundsen [12:42:48]: Som jeg nevnte så vidt i hovedsvaret, har vi i 2014 gjennomført en del tiltak som Politidirektoratet skal følge opp blir gjennomført ute i politidistriktene. Jeg tror det er helt avgjørende at man har et ordentlig lederfokus på den formen for kriminalitet, og sørger for at de som jobber med dette, har den kompetansen som er påkrevd – og at man har forståelse for det disse kvinnene og barna i realiteten opplever.

I tillegg tror jeg vi er nødt til å se på en del av de modellene som er valgt rundt omkring for å bedre offersituasjonen og oppfølgingen av ofrene etter en slik hendelse, etter en anmeldelse og egentlig helt frem til en domsavsigelse i retten, når man ofte blir stående alene og føler at det politiet kan yte, egentlig ikke er tilstrekkelig godt, fordi man trenger så veldig mye mer. Der er det flere prosjekter rundt om i landet. Vi gjennomfører nå et prosjekt for å samordne det og se hvordan vi i fremtiden skal ha en offeroppfølging som er tilfredsstillende.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:43:46]: Statsrådens fokus på offerets opplevelse av en slik situasjon setter jeg umåtelig stor pris på, for det er antakeligvis det viktigste vi kan gjøre. Samtidig er min erfaring, ut fra de tilbakemeldingene jeg får, at dette i små samfunn, som ofte har en lensmann, tidvis blir enda vanskeligere, fordi man som regel kjenner begge partene. Man synes kanskje det er vanskelig å ta stilling til om det eller det har skjedd, selv om det til syvende og sist er en domstol som må ta den beslutningen. Hvordan skal man håndtere slike ting? Ambisjonen til regjeringen og statsråden støtter jeg fullt ut, men hvordan skal man møte det som tidvis oppleves som en lokal kultur/ukultur, hvor alle kjenner alle? Hvordan skal man få systemene til å virke i slike settinger?

Statsråd Anders Anundsen [12:44:32]: Det synes jeg er et veldig godt spørsmål, særlig i en situasjon da vi har en veldig desentralisert struktur. I noen lokalsamfunn kan man oppleve en lensmann som kommer i en konfliktsituasjon med seg selv og lokalsamfunnet som sådant. Jeg tror det viktigste også her er kompetanse, at man skal settes i stand til å gjøre en skikkelig jobb. Jeg tror dette er noe som vil bli bedre når vi ser gjennomføringen av en politireform, og får bedre og sterkere fagmiljøer, som kan brukes rundt omkring i lokalsamfunnene for å forsterke lensmannens jobb eller det lokale politiets jobb når det er behov for det i slike saker som dette. Dette er komplekse og vanskelige saker. Det er fryktelig krevende for dem som er involvert direkte i dette. Det er helt avgjørende at politiet og det øvrige hjelpeapparatet håndterer det bra. Jeg tror at vi får lettere tilgang til den nødvendige kompetansen når vi i dette hus senere får organisert politiet på en fremtidsrettet og god måte, også kompetansemessig.