Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 2. april 2014 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Pål Farstad (V) [11:50:18]: «Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer, og Norge har alle forutsetninger for å ta del i veksten. Skal reiselivet kunne utnytte sitt potensial, trengs en sterkere profesjonalisering og omstrukturering av næringen. I strategi «Destinasjon Norge», vedtatt i forrige stortingsperiode, ble det lagt gode føringer og målsettinger for dette arbeidet.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at reiselivsstrategien blir fulgt opp, og at tempoet i sammenslåingen av destinasjonsselskapene holdes oppe?»

Statsråd Monica Mæland [11:51:05]: Den forrige regjeringen la fram sin reiselivsstrategi Destinasjon Norge i april 2012. Rammene for arbeidet med å restrukturere reisemålsselskapene i Norge ble gitt i denne strategien. Det framkom der at det daværende Nærings- og handelsdepartementet skulle drive en prosess med mål om å etablere en ny struktur for reisemålsselskapene, bestående av fortrinnsvis seks regionale selskaper med rollen som morselskap i et konsern. Seks regionale prosjektgrupper, en for hvert område – Nord-Norge, Midt-Norge, Fjord-Norge, Sør-Norge, Øst-Norge og Fjell-Norge – har det siste året jobbet med det som utgangspunkt.

Det framgår av Sundvolden-erklæringen at også den nåværende regjeringen ønsker å samle ressursene i større reisemålsselskaper. Men vår regjering har en annen tilnærming til hvordan en slik konsentrasjon bør skje. Vi mener det er næringen selv som må drive fram prosessen med å etablere en ny struktur. Det er fordi det er næringens behov for samarbeid om bl.a. produktutvikling, kompetanseheving og markedsføring dette først og fremst dreier seg om. Det må legges til grunn at eierne av de nye selskapene tar ansvar for drift av egen virksomhet. Til dette hører også å velge organisasjonsform.

Departementets rolle overfor reisemålsselskapene er å tilrettelegge og stimulere til at en ny struktur kommer på plass. Det skal fortsatt kunne søkes om støtte til selve prosessen med å gjennomføre strukturendringer.

Dette formidlet jeg da jeg møtte det nasjonale Strukturutvalget, nedsatt som referansegruppe for prosjektet, den 24. februar i år. På møtet klargjorde jeg at arbeidet med å samle ressursene i større reisemålsselskaper fortsetter med disse justerte rammene.

Formen på prosessen framover avgjøres nå av næringen selv. Fire av de seks regionale prosjektgruppene har allerede drøftet veien videre. Her viser reiselivsnæringen stor interesse for å videreføre prosessen med et enda sterkere engasjement. Og akkurat nå, i Trondheim, diskuteres veien videre for reiselivsnæringen i Midt-Norge.

Pål Farstad (V) [11:53:13]: Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at man ønsker å videreføre hovedtrekk i det som ligger der fra tidligere storting. Samtidig er det slik at så lenge man ikke viser at man bidrar med økonomiske incitamenter – og der mener jeg regjeringen bør være tydeligere på at man ønsker å gjøre noe – er jeg redd for at man mister momentet i den videre prosessen. Det er definitivt slik at det er næringen som må drive den fram, det er næringen som skal være den entusiastiske part, men fra regjeringens side er man nødt til å vise at man bidrar økonomisk.

Mitt spørsmål er: Hva konkret kan man fra regjeringens side tenke seg å gjøre med dette?

Statsråd Monica Mæland [11:54:20]: For det første ble ikke den strategien behandlet av Stortinget. Dette var en strategi som regjeringen alene behandlet. Det var også en strategi som gikk ut på at man – nær sagt – satt i departementet og tredde en organisasjonsform ned over næringen. Jeg mener prosessen må komme motsatt vei: Den må komme fra næringen, det må handle om næringens behov, næringens motiv og næringens ønsker.

Vi har heller ikke mistet noe «momentum» utover det man må forvente når man får et regjeringsskifte, og jeg har vært opptatt av å gå inn i saken. Det ble satt av 15 mill. kr i fjor, det er satt av 15 mill. kr i år, og vi skal i aller høyeste grad fasilitere. Jeg opplevde også at Strukturutvalget var glad for endelig å møte den ansvarlige statsråd for reiselivsnæringen, og jeg bekrefter på alle måter at vi skal følge opp disse prosjektene. Vi skal fasilitere dem, vi skal sørge for nettverksmøter knyttet til dem, og så er vår hovedoppgave å sørge for at de midlene vi bruker fra departementets side – rundt 250 mill. kr på reiseliv – blir brukt på best mulig måte, og det gjør vi nå.

Pål Farstad (V) [11:55:26]: Jeg ønsker å høre fra statsråden at det er god dialog og tett samarbeid mellom norsk næringsliv og regjeringen. Det er statsråden litt inne på her nå.

Jeg har lyst til å tilføye noe før siste spørsmål. Jeg har i løpet av de siste ukene møtt mange representanter fra norsk reiseliv, både her i Oslo, i Nord-Norge, på Vestlandet og i fjellregionen, og i tillegg til mer overordnede strukturspørsmål som vi er inne på her nå, har temaer som tidsrammer for skjenkebevilling, regelverk knyttet til bruk av kort i forhold til kontant betaling mv. og arbeidsgiveravgift – ikke minst – vært viktige.

Det konkrete spørsmålet er: Spilles det godt på lag? Har man den dialogen som bør til?

Statsråd Monica Mæland [11:56:27]: Dialog på alle felter kan vel alltid bli bedre, men jeg kan i hvert fall forsikre at vi fra politisk ledelse og fra embetsverket har nær kontakt med reiselivsnæringen i hele landet. Vi er godt kjent med de utfordringer næringen har, og det er jo en utfordring at når man i verden får mer tid og mer penger, har ikke Norge greid å ta del i den veksten. Det må vi gjøre noe med. Dette er en framtidsnæring, og strukturprosjektet er et ledd i det å få enda mer treffsikre ordninger.

Dette skal vi følge nøye videre, ikke minst at de midlene vi bruker over budsjettet, blir brukt best mulig for næringen totalt sett.

: