Stortinget - Møte onsdag den 26. mars 2014 kl. 10
President: Ingjerd Schou
Spørsmål 4
Geir Pollestad (Sp) [11:21:26]: «Klima- og miljøministeren har tidligere varslet at hun skulle jobbe sammen med landbruksministeren for å finne en akseptabel løsning i svarthalespovesaken. Det går nå mot vår på Jæren.
Har statsråden kommet fram til en løsning i saken?»
Statsråd Tine Sundtoft [11:21:46]: Svarthalespove ble vedtatt som prioritert art i 2011. Bakgrunnen var at arten er sterkt truet i Norge, og prioritering etter naturmangfoldloven ble vurdert som det mest effektive og hensiktsmessige virkemiddelet for å beskytte arten. Prioriteringen innebar bl.a. at det ble gitt en forskrift med forbud mot all form for uttak og ødeleggelse av svarthalespove. Forskriften inneholdt også forbud mot slått før 15. juli i artens hekkeområde, siden den viktigste trusselen mot arten er maskinell slått på hekkeplassene før ungene er flyvedyktige.
Det følger av forskriften at dersom slåtteforbudet medfører vesentlig vanskeliggjøring av eksisterende bruk og vesentlig tap for grunneier, kan grunneier kreve dispensasjon eller at området vernes. Av den grunn ga fylkesmannen i Rogaland dispensasjon fra slåtteforbudet til alle grunneiere som ønsket det i 2012 og 2013. Det er også etablert en frivillig ordning der fylkesmannen gir tilskudd til grunneiere som tilpasser driften til svarthalespove, i første rekke gjennom å utsette slåtten.
Jeg har fått med meg at flere av de berørte grunneierne på Jæren er misfornøyde med dagens ordning, og jeg har derfor, som representanten sier, varslet at jeg sammen med landbruks- og matministeren vil forsøke å finne en akseptabel løsning for svarthalespove.
Jeg holder på å se på hva som kan gjøres i saken. Saken er ikke enkel. Det er utfordringer knyttet til å sikre arten tilstrekkelig beskyttelse, samtidig som vi finner en løsning som berørte grunneiere er fornøyd med. Jeg har stor forståelse for at grunneiere som driver med grasproduksjon, synes forbudet mot tidlig slått er problematisk, siden forbudet gjør at fôrkvaliteten blir vesentlig dårligere. Jeg legger imidlertid opp til at de grunneiere som har drevet med intensiv grasproduksjon i disse områdene, fortsatt skal ha adgang til å gjennomføre tidlig slått dersom de ønsker det. Jeg ønsker på den måten å skape best mulig forutsigbarhet for grunneierne. Jeg arbeider for at saken skal bli avklart så raskt som mulig.
Geir Pollestad (Sp) [11:24:13]: Jeg takker for svaret.
Historien er jo at i 2011 ble det gjennomført vern, båndlegging – ingen fugler kom på vingene. I 2012 og 2013 ble det gitt dispensasjon. Det var bra – fugler kom på vingene. Jeg forstår også at fylkesmannen er offensiv i saken, og at en ser ut til å ha klarert saken for det som gjelder 2014.
Men i Aftenpostens A-magasin 21. februar hadde statsråden rollespill i forbindelse med at hun skulle i den muntlige spørretimen for første gang. Der ble det foreslått å bruke ordene at «forvaltningen av naturmangfoldloven noen ganger kan tippe over i parodien». Statsråden ble riktignok frarådet av departementsråden å bruke et slikt uttrykk i Stortinget. Men jeg spør igjen: Mener en at denne arten på lang sikt er egnet til å være en prioritert art etter naturmangfoldloven, når en ser hvordan forvaltningen har utviklet seg?
Statsråd Tine Sundtoft [11:25:18]: Politikk er å avveie ulike interesser. Den forrige regjeringen, som Senterpartiet var en del av, og som arbeidet med dette, var nok med på å sette denne saken på spissen – derav det svaret i det rollespillet som representanten viser til. Jeg skjønner at det ikke er et parlamentarisk ord som bør brukes her. Derfor er jeg veldig opptatt av å finne en løsning som ivaretar svarthalespoven, samtidig som jeg ønsker å finne en forutsigbar løsning for dem som produserer gras på Jæren. Det er i dette balansepunktet vi nå prøver å finne en løsning.
Geir Pollestad (Sp) [11:26:02]: Biologisk mangfold er viktig, og det er en viktig politisk oppgave å sikre det biologiske mangfoldet. Så er det også en politisk oppgave å se når en har gjennomført ting i god mening, og de ikke måtte fungere.
Situasjonen her er at en har grunneiere som er opptatt av denne fuglen. Det er en grunn til at denne fuglen befinner seg på dette området, nemlig at det drives intensiv grasproduksjon. Legger bøndene om sin produksjon, vil også fuglen miste sitt naturlige tilholdssted.
Kan jeg spørre: Er det aktuelt for statsråden å innføre en ordning der grunneiere får belønning i form av penger for hver fugl som kommer på vingene, sånn at de kan bruke sin innsikt og sin kjennskap både til grasproduksjon og til fuglen til å sikre at flest mulig fugler kommer på vingene i enhver hekkesesong?
Statsråd Tine Sundtoft [11:27:08]: Vi vet at bestandssituasjonen for svarthalespove ikke har forbedret seg. Arten er fremdeles sterkt truet og har behov for beskyttelse og særskilte tiltak. Vi ønsker å finne en løsning som både ivaretar svarthalespoven og er en god løsning for dem som bedriver grasproduksjon på Jæren. Så hvis det er mulig å tenke i den retningen, er det den type tiltak vi ønsker å ta inn. Vi er her opptatt av ikke å sette saken på spissen, men å finne en løsning som begge parter kan leve med.