Jan Bøhler (A) [12:07:44]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:

«En arbeidsgruppe som arbeider med ny våpeninstruks, leverte innstilling 13. september 2013 med forslag til hvordan politiet kan sikres god og rask tilgang på våpen når det trengs. I en oversendelse fra Politidirektoratet 19. februar 2014 av et brev fra Justisdepartementet av 18. februar bes politidistriktene derimot om å beskrive «administrative og politifaglige konsekvenser av en generell bevæpning».

Betyr dette at statsråden istedenfor å iverksette arbeidsgruppas tiltak vil gjennomføre generell bevæpning, og hvordan vil dette bli lagt fram for Stortinget?»

Statsråd Anders Anundsen [12:08:23]: Jeg vil takke representanten Bøhler for spørsmålet.

Regjeringserklæringen er en oppskriftsliste over politisk gjennomføring i denne stortingsperioden, og som det fremgår av regjeringserklæringen, ønsker regjeringen å åpne for generell bevæpning i de politidistriktene der politiet selv mener det er den beste løsningen.

Det er min oppgave, som justis- og beredskapsminister, å omsette regjeringserklæringens punkt til praktisk handling. Vurderingen av hvordan en ny bevæpningsinstruks for politiet for øvrig skal forankres og rekkefølgen i gjennomføringen av regjeringserklæringen er et ledd i det pågående arbeidet.

Uavhengig av dette er det viktig å få en oppdatert våpeninstruks, og arbeidet med den, basert på arbeidsgruppens innstilling, er i gang.

Jan Bøhler (A) [12:09:11]: Når vi ser på samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti, som ble inngått før man utarbeidet Sundvolden-erklæringen mellom de to regjeringspartiene, ligger der ikke noe om generell bevæpning eller den formuleringen som er brukt av Høyre og Fremskrittspartiet i Sundvolden-erklæringen.

Når man sier at man ønsker å åpne for generell bevæpning der politiet selv mener det er den beste løsningen, mener statsråden at han har hjemmel for å gå videre med det og sende det ut til politidistriktene i en form der det kan oppfattes som om man vil kunne innføre dette uten en behandling på Stortinget? Eller vil man legge opp til at Stortinget må gi hjemler hvis man skal kunne innføre en ordning med generell bevæpning der politiet selv mener det er den beste løsningen?

Statsråd Anders Anundsen [12:10:14]: Det spørsmålet er det for tidlig å svare på. Vi jobber med regjeringserklæringen også på dette punkt, og vi jobber med hvordan vi kan gjennomføre dette i praksis. Dersom Stortinget skal involveres, vil Stortinget bli involvert, men det er rett og slett for tidlig å svare på hvordan prosessen vil være frem til endelig resultat.

Jan Bøhler (A) [12:10:32]: Ja, det blir spennende å høre når regjeringen kommer fram til det. Det er vanskelig for meg å se at når det gjelder generell bevæpning – som er svært omdiskutert, og hvor det ser ut til at det bare er ett parti som har vært klart positivt, nemlig Fremskrittspartiet, og så Høyre mer nølende, men at det ellers er ingen andre partier på Stortinget som er for – er det noe flertall for det. Da må man jo være varsom med hvordan man går fram overfor Stortinget i et sånt spørsmål.

Jeg mener egentlig det burde være klart at man ikke kan innføre en hjemmel om generell bevæpning for politiet uten at man har vært innom Stortinget. Men hva legger da statsråden i begrepet «politiet»? Hvis man skal kunne innføre generell bevæpning for politiet, der politiet mener det trengs, som statsråden sier, hva legger man da i begrepet «politiet»? Hvilket nivå tenker man seg det er? For når denne saken er på høring, er jo det et spørsmål som reises rundt omkring. Hva betyr da politiet? Hvem er beslutningstaker?

Statsråd Anders Anundsen [12:11:39]: Som sagt er dette et arbeid som vi har i prosess, så det er vanskelig å svare konkret på spørsmål før vi har gjennomført den prosessen. Utgangspunktet for at politidistriktene selv skal vurdere dette, må jo være at det er politimestermyndigheten som kan være en aktuell myndighetsinnehaver for å gjennomføre dette. For øvrig representerer jeg en mindretallsregjering, en mindretallsregjering som er svært bevisst på hva slags relasjon en er avhengig av å ha til Stortinget, og det ligger til grunn for alt arbeidet regjeringen gjør.