Hadia Tajik (A) [11:14:06]: «På NSM sin sikkerheitskonferanse 19. mars sa statssekretær på SMK Laila Bokhari (H) at SMK no byggjer opp eit sikkerheitselement, og at dette er i ferd med å ta form. Ho er òg sitert på dette hjå NTB, slik: «Vi er nå i ferd med å bygge opp et nasjonalt sikkerhets- og beredskapselement». Statsministeren har sjølv fleire gonger lagt vekt på at eit slikt element er viktig.

Har ein fått ønskt nytte av løyvinga på 1,5 mill. kr, jf. Prop. 29 S for 2013 – 2014, og kva er konkret status for beredskapselementet på SMK no?»

Statsminister Erna Solberg [11:14:52]: For Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er det en prioritert oppgave å styrke tryggheten for norske innbyggere.

Justis- og beredskapsdepartementet har en generell samordningsrolle for samfunnssikkerhet og beredskap. Det enkelte departement har ansvar for samfunnssikkerheten og beredskapen innenfor sin sektor. Som leder av regjeringskollegiet er det viktig at jeg har en god forståelse av og innsikt i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. På den måten kan jeg støtte statsrådene i det viktige arbeidet innenfor deres eget ansvarsområde, og jeg kan støtte justis- og beredskapsministerens arbeid med å løfte beredskapen samlet sett.

Derfor er Statsministerens kontor styrket med henblikk på å gi meg bedre oversikt og innsikt i utfordringene og mulighetene i norsk beredskap. Denne styrkingen av rådgivningen til meg verken endrer eller reduserer Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområder.

All god krisehåndtering bygger på de grunnleggende beredskapsprinsippene om nærhet, likhet, ansvar og samvirke. Disse prinsippene har også partiene på Stortinget sluttet seg til. I disse prinsippene ligger det at det operative ansvaret for å koordinere hendelser skal gjøres av dem som er nærmest krisen. Det er selvsagt verken Justisdepartementet eller SMK som skal ha det operative ansvaret for å håndtere kriser. Branner skal håndteres av brannvesenet, politihendelser av politiet, osv.

Hvis det oppstår en krise av en slik karakter at det er naturlig at regjeringen trekkes inn, vil Justisdepartementet automatisk være lederdepartement, med mindre noe annet blir besluttet. I noen kriser vil det også være naturlig at Regjeringens sikkerhetsutvalg innkalles. Andre ganger kan det være aktuelt å kalle sammen berørte statsråder eller hele regjeringen. Staben ved SMK vil i en slik situasjon, som normalt, ivareta sin oppgave med å bistå meg som statsminister og leder av regjeringen.

Sikkerhets- og beredskapselementet ved SMK omfatter flere punkter: En økt beredskapsoppmerksomhet hos meg og regjeringskollegiet, en særskilt statssekretær med beredskap som hovedansvar, og økt kunnskap ved SMK gjennom kortidsengasjementer av sentrale fagpersoner på beredskap.

Statssekretæren skal bistå meg som leder av regjeringskollegiet, herunder sikre at statsrådene løfter opp viktige beredskapssaker i sine departement til behandling i Regjeringens sikkerhetsutvalg og i regjeringen. Dette gir meg og resten av regjeringskollegiet det beste utgangspunktet for god politisk drøfting og god dialog i sikkerhets- og beredskapsspørsmål.

For ytterligere å styrke SMKs bistand til meg som leder av regjeringskollegiet er det innført en ordning med korttidsengasjementer av sentrale fagpersoner fra departementer med omfattende beredskapsansvar. I tillegg vil det være aktuelt å tilføre kontoret økt innsikt i operative utfordringer på ulike beredskapsområder gjennom å engasjere medarbeidere i underliggende etater i kortere perioder.

I spørsmålet blir det spurt om de 1,5 mill. kr som ble bevilget i nysalderingen av 2013-budsjettet. De er brukt til kontorutstyr, IKT- og kommunikasjonsverktøy samt å tilrettelegge for et utvidet beredskapsansvar ved Statsministerens kontor.

Hadia Tajik (A) [11:08:03]: Eg takkar for utgreiinga frå statsministeren, ikkje minst når det gjeld prinsippa for sikkerheits- og beredskapsarbeid, som òg den førre regjeringa etablerte og var einig i. Men spørsmålet mitt knyter seg særskilt til kva som er status for beredskaps- og sikkerheitselementet akkurat no, altså kor langt ein er komen i å etablera det.

Det vart sagt av statssekretæren for beredskap ved SMK at dette no var i ferd med å ta form. Det eg då er ute etter, er: Finst sikkerheits- og beredskapselementet per i dag, eller er det noko som skal etablerast i framtida?

Statsminister Erna Solberg [11:08:41]: Sikkerhets- og beredskapselementet er summen av de tiltakene som vi gjør på dette området, som altså innebærer at vi har spesifisert statssekretærens oppgave tydeligere i forhold til beredskap på bred front, og at vi nå har spisset kompetansen ved Statsministerens kontor.

Så har vi valgt å starte med en ordning hvor vi har inne hospitanter med høy faglig kompetanse fra andre departementer, men også etter hvert med faglig kompetanse på de operative forholdene, for å bidra til at vi er topp oppdatert på hva som faktisk vil være reaksjonsmønsteret, og også se hullene, slik at jeg kan gjøre den jobben jeg skal med å lede regjeringens arbeid.

I dagens moderne kommunikasjonsverden kommer alle spørsmål fort opp også til statsministeren. Da er det viktig at statsministeren sørger for at hele regjeringskollegiet har et stort og bredt beredskapsfokus. Derfor er min rolle som støttefunksjon til Justis- og beredskapsdepartementets arbeid viktig, og da trengs det faktisk en styrking ved Statsministerens kontor.

Hadia Tajik (A) [11:19:48]: Eg takkar for svaret. Eg forstår at det statsministeren har gjort greie for, er det som utgjer sikkerheits- og beredskapselementet. Eg forstår at det handlar om at Statsministerens kontor skal ha auka merksemd og auka kunnskap på feltet, og at ein skal vere – som statsministeren seier – topp oppdatert. Då lurer eg på om Statsministerens kontor og elementet er klar over at Justisdepartementet har avlyst felles skriftleg trusselvurdering frå sikkerheitstenesta.

Statsminister Erna Solberg [11:20:15]: Spørsmålet om felles trussel-/sikkerhetsvurdering er ikke slik som representanten sier. Det er gjort en felles sikkerhetsvurdering mellom etatene, men den er ført i skriftlig form av PST, og det er gjort med en forankring også i RSU, som er informert om dette.

Det vi har vært opptatt av, er at den felles sikkerhetsforståelsen og hensikten ikke er at det skal være fire ulike rapporter, men at det fortsatt er tre rapporter, hvor PSTs rapport også innehar de elementene som er viktige for den felles sikkerhetsvurderingen, og at det er samsnakket mellom de tre etatene. Vi mener derfor at vi har imøtekommet det i år.

Men så har vi sagt at prosessen hvor risikoanalysen til Etterretningstjenesten kom før den felles vurderingen som kom via PSTs rapport, kanskje var uheldig. Derfor har vi sagt at i neste omgang skal vi sørge for at den felles vurderingen kommer først.