Janne Sjelmo Nordås (Sp) [11:31:39]: Jeg tillater meg å stille spørsmålet til klima- og miljøvernministeren:

«Transportsektoren er en av sektorene som står for mye forurensning, støy og støvplager.

Hvordan vil statsråden legge til rette for at denne sektoren kan legge om til klimavennlig drivstoff?»

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Tine Sundtoft [11:32:02]: Transportsektoren i Norge, inkludert fiske og såkalte ikke-veigående redskaper, som f.eks. traktorer, står for 33 pst. av de nasjonale klimagassutslippene, hvorav 19 prosentpoeng er utslipp fra veitrafikken. Transportsektoren påfører også befolkningen plager, knyttet til bl.a. lokal forurensning og støy. Lokal luftforurensning er særlig en utfordring i byområdene. For å redusere utslippene fra sektoren er det både viktig med en overgang til mer miljøvennlige transportformer, mindre transportbehov og å bedre teknologien.

Et av satsingsområdene til regjeringen har vært å øke drift og vedlikehold på jernbanenettet, bl.a. for å få mer gods på bane istedenfor på vei. Bedre standard bidrar bl.a. til mer gods på bane. Jernbanetransport bruker mindre energi enn veitransport og bruker for en stor del elektrisitet.

Videre ble sykkelsatsingen økt med 76 mill. kr, til 516 mill. kr. Flere på sykkel gir en stor helsegevinst, samtidig som det bidrar til mindre bruk av fossilt drivstoff.

I Nasjonal transportplan 2014–2023 legges det til grunn at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Helhetlige bymiljøavtaler er presentert som en ny samarbeidsform i Nasjonal transportplan, som skal bidra til å nå nullvekstmålet i de ni største byområdene.

En videre omlegging til mer klimavennlig drivstoff, som elektrisitet og biogass, vil bidra til å redusere miljøproblemene i transportsektoren. Det er allerede på plass flere virkemidler som har stimulert til miljøvennlig drivstoff, som avgiftssystemet og omsetningskrav til biodrivstoff. Vi har sett en positiv utvikling de senere årene innen denne sektoren. Det har særlig vært en betydelig økning i salget av elbiler. Elbiler er klima- og miljømessig gunstig ved at de ikke har direkte utslipp av CO₂, NO_x og partikler, men de bidrar imidlertid til støy og lokal luftforurensning via dekkene. I februar hadde elbiler en markedsandel på hele 12 pst. av nye personkjøretøy. For nye personbiler er de gjennomsnittlige CO₂-utslippene redusert med 16 gram per kilometer fra februar i fjor til februar i år.

I klimameldingen ble det satt et mål om at nye personbiler ikke skal slippe ut mer enn 85 gram CO₂ per kilometer i 2020. Som det framgår av den politiske plattformen, vil regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å stimulere til en mer moderne og miljøvennlig bilpark. Vi skal også utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøretøy, alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier det.

Infrastruktur er også avgjørende for å få til en omlegging til mer klimavennlig drivstoff.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [11:35:06]: Jeg takker ministeren for svaret.

Jeg er jo enig i at det er mye som har gått i positiv retning, som det har vært sterk støtte til både i det politiske miljøet og i befolkningen for øvrig. Det ser vi jo bl.a. på elbilsalg som har økt voldsomt. Men samtidig ser vi noen utfordringer framover, og jeg tenker også litt på sjøtransport, som det egentlig er et tverrpolitisk ønske om å styrke ved å få mer varer over på sjø i stedet for på veiene. En utfordring som jeg møter, er at man peker på at svoveldirektivet, som ble innført som et klimavennlig tiltak, kan føre til at man faktisk svekker konkurransekraften til sjøtransporten.

Og da blir mitt spørsmål: Hvordan kan vi finne tiltak som både er klimavennlige og som styrker konkurransekraften til – i dette tilfellet – sjøtransport? For i et klimaperspektiv vil det jo være viktig å få flere varer over på sjø og ikke på vei.

Statsråd Tine Sundtoft [11:36:12]: Som jeg sa i mitt første svar, så vet vi at transportsektoren står for en veldig stor andel av klimagassutslippene. Vi vet at vi har en utfordring med å få redusert med 0,8 millioner tonn CO₂ fram til 2020. Vi må gjøre alt vi kan også for å få mer gods over fra vei til sjø, og vi må se på en helhetlig innretning av avgiftspolitikken for å få det til.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [11:36:39]: I tillegg ser vi at det er store utfordringer knyttet til storbyene våre, utfordringer med køer knyttet til at mange gjerne reiser samtidig, til samme tidspunkt, og det er både et trafikalt problem, det er utfordringer i forhold til klima, det er et støyproblem, og man kan bli dårlig av støvet. Det er viktig å investere i kollektive løsninger, som både den forrige regjeringen gjorde, og som jeg ser at den nye regjeringen har tenkt å gjøre.

Men ett tiltak som i tillegg kan fungere, særlig i kombinasjon med investering i kollektive løsninger, er å innføre køprising. Vil klima- og miljøvernministeren anbefale det som et av tiltakene?

Statsråd Tine Sundtoft [11:37:28]: Som det er vedtatt i Nasjonal transportplan, så skal vi ta trafikkveksten i storbyområdene med kollektivtransport, sykkel og gange. Køprising er et verktøy som fungerer, men det er viktig for denne regjeringen at det er lokalpolitikerne selv som velger hvilke verktøy de vil bruke. Men vi kommer til å sette krav til resultater for å få midler i bymiljøavtalene. Vi må sammen gjøre en innsats for å flytte trafikken over til kollektivtransport, gange og sykkel. Men det er et viktig prinsipp: Det er det lokale selvstyret som fungerer, og det er lokalpolitikerne som selv skal velge hvilke verktøy de vil bruke. Men vi skal betale for resultater her.