Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Første hovedspørsmål er fra representanten Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A) [10:01:54]: Det er en styrke ved Norge at vi er bedre til å skape verdier og bedre til å fordele verdiene på en rettferdig måte enn de fleste andre land. Det er ingen selvfølge at det er slik. Spesielt land med høye inntekter opplever veldig ofte store inntektsforskjeller. En grunn til at det er jevnere inntektsfordeling i Norge enn i mange andre land, er at vi har sterke fagforeninger og et system for lønnsfastsettelse som sikrer en rimelig fordeling av inntekter mellom eiere av bedrifter og ansatte i bedriftene.

De senere årene har inntektene til både de ansatte og eierne økt godt. Det er et uttrykk for at det gjennomgående går godt i norske bedrifter – selvfølgelig ikke i alle, noen går dårlig, noen går bra, men hovedbildet er at det er god inntjening. Det er derfor det har vært mulig å ha økning i både lønnsinntekter og eierinntekter samtidig. Inntektene til eierne og de ansatte har vokst om lag i takt – kaka har blitt større, og kaka har blitt fordelt på samme måte som vi har gjort gjennom mange tiår her i landet.

Dette har statsministeren greid å gjøre til et stort problem. Hun mener at lønningene er for store i forhold til verdiskapingen i forhold til produktiviteten, og hun har valgt å kalle dette et av de farligste gap en nasjon kan stå overfor. Hun og finansministeren har med stor innlevelse lagt fram grafer for å vise hvor farlig dette gapet er. Det er bare én måte å redusere dette gapet på, og det er å redusere lønningenes andel av verdiskapingen, dvs. økte lønninger til eiere på bekostning av lønningene til ansatte. Det vil føre til økte forskjeller, det vil bryte med det norske systemet for lønnsdannelse, og det vil føre til en mer urettferdig fordeling.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener hun fortsatt at lønningenes andel av verdiskapingen er et uttrykk for et av de farligst gap en nasjon kan stå overfor?

Statsminister Erna Solberg [10:04:12]: Jeg vil tro at nettopp representanten Stoltenberg ville være glad når også andre politikere – med innlevelse – viste frem grafer.

Når jeg mener at dette er et av de farligste gapene vi står overfor, er det fordi grafen er symbolet på oljeavhengigheten til Norge. Bakgrunnen for at vi har kunnet ha en økt lønnsvekst i forhold til produktivitetsutviklingen i noen år, er høye priser på en del av de varene vi selger. Det er først og fremst oljerelaterte produkter.

Det betyr at vi har bundet lønnsnivået vårt opp til at vi fortsatt skal få ekstraordinært mer betalt enn det vi tidligere har fått for varene våre. Det er ikke fordi vi har produsert mer. Det sa også sentralbanksjefen i sin tale i 2013, at hoveddelen av den veksten vi ser, er på grunn av høyere priser. Derfor viser også grafen sårbarheten til det norske samfunnet. For i det øyeblikket vi kan risikere at prisene blir lavere, er fundamentet for den lønnsveksten, den velferdsutviklingen og den tryggheten norske arbeidstakere har hatt de siste årene, blitt svekket. På noen områder ser vi det, f.eks. innenfor deler av metallindustrien var det i årene 2005–2007 høy prisstigning. Det ga mer betalt, vi økte kapasiteten på verdensbasis, vi fikk gode priser, og lønnsutviklingen var selvfølgelig i tråd med det. Det som har skjedd etterpå, er faktisk at prisene på de varene har flatet ut.

Det jeg mener er ganske viktig, er at vi nå har en diskusjon om hvordan vi sørger for at vårt samfunn er robust i årene fremover. Da kan vi ikke ha en lønnsutvikling og en produktivitetsutvikling som ikke lenger henger sammen. På lang sikt må vi faktisk sørge for at det henger sammen.

Jens Stoltenberg (A) [10:06:16]: For det første gleder det meg veldig at også andre politikere bruker grafer. Jeg hadde blitt enda mer glad hvis det hadde vært mine grafer de brukte, og jeg hadde blitt enda mer glad hvis de grafene som ble brukt, faktisk tok opp reelle problemer. Når man gang på gang i foredrag etter foredrag fra både finansminister og statsminister legger fram en graf som viser at lønningene er for store i forhold til verdiskapingen i landet, og sier at det er et av de farligste gap en nasjon kan stå overfor, er sannheten at lønningenes andel av den samlede verdiskapingen er omtrent nøyaktig den samme i dag som for fem, ti, tjue, tretti og førti år siden. Vi baker en større kake og deler den på samme måte som før. Det å si at den fordelingen vi har i Norge i dag, er et uttrykk for et farlig gap, er et uttrykk for at man ønsker en annen fordeling – mer til eierne og mindre til de ansatte. Det er jeg en sterk motstander av.

Så er jeg selvsagt tilhenger av mer produktivitet og økt verdiskaping, men det å bake en kake er noe annet enn å fordele den rettferdig, og vi ønsker begge deler: stor kake og rettferdig fordeling.

Statsminister Erna Solberg [10:07:24]: Hvis Stoltenberg hadde lyttet til det jeg sa, ville kanskje ikke bildet hans om at vi baker en større kake, vært riktig. Vi får bedre pris for kaken, men vi har ikke nødvendigvis bakt den større. Det er det som er utviklingen når vi ikke har god nok produktivitetsutvikling i et land. Da er det ikke sikkert at vi får samme prisen for kaken i årene fremover, og da har vi gjort samfunnet vårt mer sårbart.

Denne erkjennelsen hadde Stoltenbergs finansminister da vi diskuterte spørsmålet om en produktivitetskommisjon etter et forslag jeg fremmet her i 2013. Da sa Sigbjørn Johnsen:

«Det er viktig at vi for å bære et høyt lønnsnivå over tid også har en produktivitet som gjør at vi kan bære et høyere lønnsnivå enn andre.»

Det er det vi sier: Skal vi berge tryggheten til jobbene, og skal vi berge det høye lønnsnivået, må vi løfte produktiviteten også i de årene hvor vi faktisk til og med kanskje har lavere priser på noen av varene. Da må vi ha bakt kaken større, ikke bare få bedre betalt for den, for det er vi ikke garantert at vi får.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Marianne Marthinsen.

Marianne Marthinsen (A) [10:08:41]: Den gode lønnsomheten i norske bedrifter gir uttrykk for flere ting – vi er produktive, men det har også vært en formidabel utvikling i bytteforholdet mot utlandet. Og når vi har fått en bedre pris på kaka, som statsministeren uttrykker det, er det selvfølgelig helt riktig. Men lønningenes andel er den samme, den har vært konstant gjennom flere tiår. Det statsministeren har gjort, er selv å invitere til en diskusjon om fordelingen av kaka. Det hun i realiteten har sagt, er at de ansatte får en for stor del av gevinsten ved at det er stor lønnsomhet i norske bedrifter.

Dette såkalte produktivitetsgapet blir ikke mindre av at kaka blir større eller får en høyere pris. Da må man faktisk endre fordelingen av kakestykkene, sånn at eierne av bedriftene får mer og de ansatte får mindre.

Når statsministeren har karakterisert dette gapet som et av de farligste gapene en nasjon kan stå overfor, antar jeg at det er fordi hun har tenkt å gjøre noe med det. Kan statsministeren bekrefte at det betyr at lønnstakernes andel av de verdiene som skapes, må ned?

Statsminister Erna Solberg [10:09:50]: Jeg er litt forbauset over at man tilsynelatende ikke lytter til det som er svaret. Det er altså prisen som først og fremst har gjort at vi i dag kan leve med et gap som er større, det er sårbarheten i norsk økonomi fremover. Vi har en jobb å gjøre for å tette dette gapet – ikke ved å kutte lønninger, men ved å løfte produktivitetsveksten i årene fremover, for vi tror ikke at vi kommer til å være like heldige som vi har vært, med høye priser. Jeg mener at jobbene i Norge må være sikre, gjennom at vi vet at de er produktive, og at vi kan stille opp i konkurranse med andre – ikke at vi har en laissezfaireholdning, som jeg er litt forbauset over at Arbeiderpartiet er representanten for og tror at vi skal være lykkelige hvert eneste år fremover, med høy oljepris og høy betaling for varene våre.

Vi tror at politikk virker. Derfor er det slik at vi har en politikk som er kjernen i det programmet vi kaller konkurransekraft for Norge, kjernen i å sørge for forskning og utvikling, sørge for å modernisere Norge, sørge for at vi bygger veiene bedre, sørge for at skattesystemet vårt er vekstfremmende, for å sikre både lønninger og vekstevnen i Norge. Dermed løfter vi produktiviteten, og det er viktig, for på lang sikt, som Sigbjørn Johnsen sa, henger disse tingene sammen.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:11:12]: Det var mye snakk om grafer. Jeg skal ikke be statsministeren komme med en graf over sannsynligheten for at Jens Stoltenberg blir NATOs neste generalsekretær, men jeg opplever at dette først og fremst er en kamp om ettermælet til den forrige statsministeren – og vel så mye det som egentlig å korrigere feil hos den nye.

Men ett spørsmål knyttet til produktivitet. Regjeringen har satt ned en egen kommisjon for produktivitet. Det gjelder hvordan det skal harmoneres godt med et inkluderende arbeidsliv. Vi har akkurat fått vedtatt en ny IA-avtale, som jo viser at antall funksjonshemmede i arbeid under den forrige regjering gikk ned, og at målet nå er å få flere i arbeid. Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsministeren sørge for at man ikke bare ensidig tenker produktivitet, men også tenker at vi skal inkludere alle, og at ikke produktivitet går ut over det målet?

Statsminister Erna Solberg [10:12:21]: Jeg mener at representanten Syversen har helt rett i at det er viktig å si at det ikke bare er produktivitet som er viktig. En av de tingene som SSBs Økonomisk utsyn slår fast, er at det er like viktig å passe på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. På noen områder vil produktiviteten i vårt samfunn kunne bli lavere av at vi har hatt et mer inkluderende samfunn, men den samfunnsøkonomiske lønnsomheten vil være bedre på grunn av det. Men det vi gjør, må være bevisst. Det er derfor vi har nedsatt en produktivitetskommisjon, slik at vi har et bevisst forhold til det. I den forrige perioden, den perioden vi har bak oss, hadde vi ikke nådd målene våre for å inkludere flere funksjonshemmede i arbeidslivet, samtidig som vi hadde lavere produktivitet. Så det er viktig at vi har et bevisst forhold til det, og vi må være bevisst det å ha spørsmål og diskusjoner om hvordan vi skal løfte produktiviteten. Noen forhold kan dreie seg om ting vi ikke kan endre, andre ting dreier seg om at politikken skal stimulere f.eks. til kompetanse og sørge for at vi løfter forskning og utvikling og andre tiltak som bidrar til dette.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:13:33]: Noe av suksessen i det norske samfunnet er at vi har hatt små økonomiske forskjeller, og når vi har hatt økonomisk vekst, har mange hatt økonomisk vekst, og det gjør at det har blitt verdiskaping rundt omkring i hele landet. Men når jeg har lest de artiklene som har stått om det berømmelige gapet, som Erna Solberg har kalt det, får man inntrykk av at statsministeren ser det som et problem at lønnstakernes andel av verdiskapingen er for høy.

Mitt enkle spørsmål til statsministeren er: Ser statsministeren det som et problem at mange får tatt del i denne verdiskapingen, som har vært høy i Norge de siste årene?

Statsminister Erna Solberg [10:14:17]: Jeg ser det ikke som noe problem at folk har god lønn. Jeg unner folk å ha god lønn, og jeg unner dem på lang sikt å ha god lønn og også en trygg jobb, og det er det denne diskusjonen dreier seg om. Vi skal sørge for at vi også har et trygt fundament for jobbene fremover, slik at folk kan være sikre på å ha god lønn i fremtiden.

Det viktigste vi har oppnådd de siste årene – hvis vi tar de siste 40 årene – tror jeg er at vi har hatt en god vekst. Vår økonomi har økt betydelig f.eks. siden 1971, med 2,5 pst. årlig i snitt. 0,5 pst. av det har vært fordi flere folk har vært i arbeid, og det har vært flere timeverk. 2 pst. av det tilskrives produktivitetsutviklingen. Det viser kjernen i det.

Den perspektivmeldingen som den forrige regjeringen la frem, forutsetter en produktivitetsøkning på en linje som ligger over det de selv leverte i løpet av de åtte årene de satt. Hvis ikke har vi faktisk ikke den velferdsutviklingen den forrige regjeringen la opp til. Vi er opptatt av å løfte produktivitetsutviklingen.

Presidenten: Terje Breivik – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:15:35]: Grafane og debatten illustrerer veldig godt to av dei største utfordringane me står overfor: kostnadsnivået og todelinga av økonomien.

Hovudsvaret på det er at skal Noreg ta vare på verdiskaping og leggja grunnlaget for ei framtidig velferd, har me ikkje noko anna val enn heile tida å ha kunnskap og teknologiutvikling i verdsklasse. Så langt meir interessant å debattera enn kor farleg grafen er eller ikkje, er kva me i denne salen kan gjera for at Noreg skal ha innovasjonsevne som står i forhold til det løns- og kostnadsnivået me har i landet.

Statsminister Erna Solberg [10:16:19]: Jeg er helt enig i at denne grafen viser noen av de utfordringene som også avspeiler seg i todelingen.

Så har jeg lyst til å si at jeg tror ikke i dagens situasjon at en todeling av økonomien er et så godt bilde lenger, for det vi nå ser, er at også oljenæringen og leverandørindustrien stanger i taket. De varsler nedbemanning og «outsourcing» av en rekke funksjoner. Det betyr at vi har et kostnadsproblem, som dreier seg både om ikke-oljerelaterte og om oljerelaterte næringer i Norge. Svaret på det er nettopp å sørge for at vi ikke blir billigere, men smartere, at vi sørger for at vi bruker mer penger på forskning og utvikling, og at vi sørger for å trygge de områdene som er tett opp mot næringslivet, når det gjelder forskning og utvikling. Det gjorde vi i det budsjettet som vi la frem i høst, hvor vi bl.a. økte de forsknings- og utviklingsmidlene som lå nærmest opp mot næringslivet, f.eks. BU-midlene og SkatteFUNN.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:17:27]: Vi er produktive, og vi får gode priser for varene vi selger. Det statsministeren egentlig har sagt i dag, er at norske arbeidere skal få mindre igjen for sitt arbeid i tilfelle prisen en gang går ned, mens eierne, som tilfeldigvis stemmer Høyre, skal sitte igjen med mer.

La oss legge til grunn at det resonnementet holder – det gjør ikke det, men la oss legge det til grunn. Mitt spørsmål til statsministeren er da: Hvor mye mindre skal norske arbeidstakere tjene på sitt arbeid? Hva er et passelig nivå og en passelig andel av kaka, etter statsministerens syn? Og ikke minst: Hvordan har statsministeren tenkt å gå inn på et område som vitterlig er partenes ansvar?

Statsminister Erna Solberg [10:18:07]: Det jeg har sagt i denne salen, og det jeg har sagt ute, er at vi skal jobbe for å løfte produktiviteten i Norge. Det er et viktig mål for denne regjeringen at vi får større produktivitet og sørger for at vi kan få nye bedrifter med høyere avkastning for å gjøre samfunnet mer robust.

Høyere produktivitet kan også medføre høyere lønn. Det er faktisk grunnen til velferden de siste 40 årene, som jeg sa i sted. Grunnen til det høye lønnsnivået fremover har faktisk vært at vi har hatt en produktivitet. Og som Sigbjørn Johnsen sa, er det viktig på lang sikt at det ikke er en forskjell på lønnsnivået og produktivitetsutviklingen, for det vil være for sårbart.

Selv om man forsøker å gjøre dette til et spørsmål om å fordele kaken, er mitt svar på dette at vi må sørge for at kaken vår vokser, slik at vi har bedre velferd i forhold til både folks trygghet for jobbene og lønnsnivå. Dette er ikke en politikk for at lønningene skal gå ned; det er politikk for at lønningene skal bli sikre i fremtiden.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Anders Tyvand (KrF) [10:19:32]: Muligheten til skole og utdanning er fremdeles en viktig kampsak i mange land og samfunn i verden. En av dem som har bidratt til å løfte dette temaet opp på den internasjonale dagsordenen, er den 17 år gamle bloggeren Malala. Det er nok flere enn meg som er blitt grepet både av hennes mot og av hennes tydelige og klare budskap om hva skole og utdanning kan bety. I Norge har vi rett til gratis skolegang, både grunnskoleopplæring og videregående opplæring. I et velferdssamfunn som vårt er det kanskje litt fort gjort å ta disse rettighetene for gitt.

Frafall i videregående opplæring er et stort og komplekst problem. De siste ukene har også flere aviser skrevet om at fravær i videregående skole er et stadig større problem. A-magasinet skrev på fredag om at det i Oslo-skolene ikke er uvanlig at over halve klassen mangler når undervisningen starter. Det gjennomsnittlige fraværet per elev er nå oppe i 10 pst. Det tilsvarer fire hele uker per elev per år. Lærerne har ingen sanksjonsmuligheter, og elevene har en lovfestet rett til både vurdering og karakterer i de ulike fagene uansett hvor mye de er borte fra undervisningen.

Mitt spørsmål til statsministeren er om hun har gjort seg noen tanker omkring hva som kan gjøres for å få ned fraværet i den videregående skolen, om det kanskje bør være slik at når vi gir ungdom en lovfestet rett til videregående opplæring, så bør det også følge med en viss forpliktelse til å møte opp når undervisningen foregår.

Statsminister Erna Solberg [10:21:20]: Vi har ti års skoleplikt i Norge, så det er ikke bare en rett, men også en plikt. Men de neste årene er faktisk valgfrie.

Det er ikke sånn at man i norsk skole står uten sanksjoner når det gjelder fravær. For det første fører man jo fravær på vitnemålet, og man fører både lovlig fravær og ugyldig fravær. Det er kanskje viktig at vi lærer norske ungdommer at det kommer en arbeidsgiver til å se på – at det har en betydning hvor stort fravær man har. Vi vet at det er noe av det de som skal ta inn lærlinger, ser mye på. Hvis man møter en leder for en mellomstor bedrift i Norge som har en del lærlinger, vil han si at det første han ser på, er hvor mye fravær lærlingen har hatt på skolen, fordi de oppfatter det som et spørsmål om en forpliktelse. Så det er viktig å lære elevene at det betyr noe, det som står på vitnemålet knyttet til fravær. Det andre er muligheten man faktisk har til å gi ordens- og oppførselskarakterer. Om vi samtidig skal ha sanksjoner på andre måter, f.eks. si at det ikke er grunnlag for å sette en fagkarakter, eller annet, har ikke regjeringen vurdert.

Jeg mener det er viktig at vi diskuterer dette spørsmålet. Jeg har et håp om at det er mulig ikke bare å drive med straff, men faktisk også å mobilisere både foreldrene og ungdommen selv til å se at det å gå på skole er et privilegium som mange andre rundt omkring i verden ikke får ta del i, at det å få en utdanning og et vitnemål er viktig for videre deltakelse i arbeidslivet i Norge, og at man ikke bør skusle bort ungdomstiden på å ha en stor grad av fravær.

Vi vil se nærmere på muligheter for å regulere eller noe annet, men først og fremst føler jeg at vi bør appellere til norsk ungdom om å ta ansvar selv, og kanskje vise dem den tilliten som innebærer at hvis vi er tydelige og klare på at det er uakseptabelt med stort fravær, så er ikke det første vi trenger å gjøre, å lage nye regler.

Anders Tyvand (KrF) [10:23:17]: Jeg vil takke statsministeren for svaret. Jeg mener at hun peker på noe som er veldig viktig, nemlig at elevene i den videregående skolen snart skal ut i arbeidslivet og møte et krevende arbeidsmarked. Da tror jeg at vi gjør dem en stor bjørnetjeneste ved ikke å stille større krav til dem mens de er elever i skolen.

Selv om dette er elever som snart er voksne, er det mange elever i videregående skole som fremdeles er under 18 år. Det betyr at også foreldre og foresatte har en plass i dette bildet. Hva tenker statsministeren om foreldrenes rolle og ansvar for elever i videregående skole? Er hun enig i at et tettere samarbeid mellom skole og hjem også i videregående skole vil kunne bidra til å redusere fravær og frafall? Hva vil regjeringen i så fall gjøre for å styrke dette samarbeidet?

Statsminister Erna Solberg [10:24:20]: Jeg er helt enig i at foreldre til barn som er mindreårige, og også foreldre til barn som er hjemmeboende selv om de er blitt myndige, både skal varsles og ha en mulighet til å ta dette opp med sine barn og følge tett opp.

Det er en del skoler som har gode prosjekter på dette. Blant annet er det skoler som følger særlig de barna som ramler mye ut, og som har tilleggsproblemer, som ikke bare skulker fordi det er kjekkere å sitte og prate og være et annet sted, men som reelt sett har litt problemer med motivasjonen for å gå på skole. For disse har mange skoler gode prosjekter som bl.a. går ut på å hente barn hjemme eller sørge for å ringe dem om morgenen. Der familieforholdene ikke fungerer bra nok, jobbes det mye med den type ting rundt omkring i kommunene. Jeg har vært og besøkt flere skoler som har gode prosjekter knyttet til nettopp dette. Samtidig mener jeg at foreldrenes rolle må være det første. Det er de som skal sørge for at barna deres tar del i utdanningssystemet og kan bruke den muligheten de har. Derfor må skolene ha god kontakt med foreldrene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Trond Giske.

Trond Giske (A) [10:25:32]: Vi feirer i år 20-årsjubileet for at denne sal fikk innført en lovfestet rett til videregående opplæring. Selv om Høyre den gangen stemte imot, oppfatter jeg det slik at det ikke er snakk om å reversere denne retten. Dessverre er det likevel slik – og det har vært helt konstant de 20 årene – at det er kun rundt 70 pst. som har fullført videregående skole fem år etter at de begynte. Det er alvorlig for den enkelte, det er alvorlig for norsk økonomi, og det er alvorlig for norsk arbeidsliv, for vi trenger dyktige folk – både fagutdannede og med studieforberedende fag.

Da er spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å hjelpe flere igjennom? Da tror jeg vi må skille mellom ulike typer fravær. Det kan være folk som er borte 25–30 pst. av skoletiden fordi de har kroniske sykdommer og plager, men som likevel gjør en kjempeinnsats, tilegner seg kunnskapen og klarer å nå det nivået som tilfredsstiller fullført videregående skole. De bør belønnes og hjelpes igjennom. Men så er det andre som kanskje kommer innom timene nå og da, kommer midt i timen, har ulovlig fravær. Det må det etter Arbeiderpartiets syn innføres strengere regler mot. Nå vet statsministeren at det er flertall i denne sal for å få slike regler, gi læreren verktøy til å ha orden i klassen. Det forstyrrer jo også andre elever når halve klassen ikke dukker opp fra starten. Spørsmålet da er: Vil statsministeren sørge for at det fremmes et slikt forslag, slik at lærerne får det verktøyet de trenger for å hjelpe elevene gjennom videregående skole?

Statsminister Erna Solberg [10:27:11]: Jeg tror ikke at dette er et område hvor det er behov for å lage stor politisk uenighet om hvordan man skal gjøre det. Vi må bare passe på at de reglene vi lager, nettopp tar hensyn til de personene som av ulike grunner ikke klarer å delta i undervisningen. Vi kan godt lage veldig klare og tydelige regler, men for en del grupper som i dag må ha andre hjelpetiltak for å komme til skolen og være til stede, er det ikke det som er viktigst for å hindre frafallet. Det som er viktigst for å hindre frafallet, er tidlig innsats. Det er å sørge for at elevene lærer å lese og skrive, og at de lærer grunnleggende regning. En av hovedgrunnene til at folk ramler ut av skolen, er at de har problemer med faget matematikk. Det er nå symptomene viser seg, men problemet startet tidligere i skolen. Det er viktig å se på årsakskjedene her også.

Så er det en gruppe elever som rett og slett trenger å bli oppdratt litt bedre. Da kan den typen regler som representanten Giske nevner, være viktig for å få dem til å skjønne at skolen er viktig og nødvendig. Men for mange er ikke dette den største utfordringen ved frafall. Den største utfordringen ved frafall er at det er mangelfull kvalitet i det tidlige opplæringsarbeidet i norsk skole.

Presidenten: Astrid Aarhus Byrknes – til oppfølgingsspørsmål.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) [10:28:21]: I 2009 var det ei tidsbrukundersøking i den vidaregåande skulen som viste at ein lærar brukte opptil 50 minutt i løpet av dagen til å få ro i klasserommet. Lærarane viser òg til manglande verktøy for setja i verk nødvendig autoritet, og at autoriteten faktisk er bygd ned gradvis. Det er andre studiar som viser at læraren ikkje klarer å realisera oppdraget sitt i klasserommet på grunn av manglande legitimitet og autoritet. Lærarane viser òg til at dei ønskjer fleire sanksjonar, slik at elevane faktisk møter opp i klasserommet. Er statsministeren einig i at autoriteten til lærarane bør styrkjast? Kva tenkjer statsministeren skal til for at læraren skal få tilbake autoriteten og bli den leiaren han skal vera i klasserommet i møte med elevane, slik at ein både hindrar fråvær og sikrar ro til læring?

Statsminister Erna Solberg [10:29:38]: Jeg tror det viktigste er at alle vi som er foreldre, lærer barn å respektere skolen, at du lærer å respektere de reglene som er. Jeg tror det viktigste fundamentet er det du har når du begynner på skolen, og man må starte med det.

Hvis ikke jeg husker helt feil, har de siste tids undersøkelser vist at det faktisk er fremgang på området ro og orden, at lærerne bruker mindre tid til dette, og at elevene faktisk selv opplever at det er mindre problemer med støy i klasserommet. Men fortsatt taper vi mange timer. I 2009 gjorde Høyre en beregning på dette som viste at vi tapte faktisk litt mer enn en hel undervisningsdag hver uke på grunn av mangel på konsentrasjon og ro. Det betyr at det er et stort potensial for å få dette til.

Så jeg sier at foreldrene har en rolle før barna begynner på skolen. Selvfølgelig skal vi ha systemer som gjør at vi følger opp elever som har store problemer, slik at de får hjelp. Så skal vi sørge for at autoriteten er der, fordi lærerne er godt faglig utdannet, og det er god ledelse på skolene, som bidrar til et system hvor man respekterer at i klasserommet er det undervisning som skal foregå.

Presidenten: Ivar Odnes – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Odnes (Sp) [10:30:57]: Det er einigheit om at årsaka til fråvær og fråfall er samansett, og at det må gjerast ulike grep for å lykkast med å få fleire gjennom skuleløpet. Statsministeren har sjølv vore oppteken av at dette må løysast òg i grunnskulen, det er ikkje berre det vidaregåande skuleløpet som her tel.

Den raud-grøne regjeringa var oppteken av nettopp dette med å innføra valfag att i ungdomsskuletrinnet. Dette har vorte sett på dagsordenen att no ved ein av partikompisane til statsministeren her i Oslo, som ville innføra matte att i staden for valfag i skulen i Oslo. Det har vore mykje prat om kake her tidlegare, og det er viktig at elevane får læra det i praksis og ikkje berre teoretisk. Så eg vil spørja statsministeren: Er statsministeren einig med sin partifelle og kunnskapsminister i Oslo om at avvikling av valfag til fordel for meir teori inn i ungdomsskulen er det rette?

Statsminister Erna Solberg [10:32:07]: Som kjent er det slik at Høyre i forrige stortingsperiode gikk inn for å innføre valgfagene da vi behandlet meldingen i Stortinget. Vi har tenkt å gjennomføre det. Så må jeg si at det blir en stund til vi kan se om det har en betydning for frafall eller ikke. Det er en teori om at valgfagene skal bidra til mindre frafall, men om det bidrar til det, er usikkert. Det vi vet bidrar til frafall, er dårlig matteundervisning, for matte er det faget flest slutter på grunn av. I så måte synes jeg i og for seg at når man i Oslo tar grep om det faget som er kjernen i det som er vanskeligst for mange, har man gått til roten av utfordringene, nemlig at veldig mange av dem som faller fra i skolegangen, faktisk sier at de ikke klarer å gå videre i matematikk. Men vi er tilhengere av å opprettholde valgfag.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:33:11]: Det er jeg veldig glad for å høre. Jeg tror ikke egentlig byrådet mener det heller hvis det får behandlet det i sine organer.

Men utfordringa er det fraværet som fører til frafall, og utfordringa er vel også at elevene må føle at det er nyttig å møte i skoletimen, at det er et signal til lærerne – som tidligere lærer – hvis ikke elevene finner nytten i faktisk å møte opp til den undervisninga som blir gitt. Da er det også viktig å sørge for lærernes autoritet, sjøl om jeg ikke tror at den vedtas her. Men det vi kan gjøre, er å bidra til at lærerne blir faglig tryggere og kan utøve den autoriteten de skal utøve som ledere i et klasserom. Det vi kan gjøre, er å avlaste lærerne i all den jobben som ikke har med lærerjobben å gjøre, men som helsesøstre, spesialpedagoger og andre bør gjøre i nettverket rundt. Derfor er en massiv satsing på den type støttefunksjoner med på å hindre frafall. Og til sist: Vi må lære av de skolene som fikser det.

Statsminister Erna Solberg [10:34:14]: Jeg er enig med representanten Trine Skei Grande i at det er mange årsaker, og de må møtes med litt ulike tiltak. Det er klart at frafall også kan være symptomer på helt andre problemer, som ikke er faglige, men som er utfordringer. Jeg var med på å starte opp Bruk Hue-kampanjen mot mobbing i går. Det er sterke historier som kommer frem om hvordan mobbing på sosiale medier bidrar til at ungdom ikke stiller opp på skolen. Det er viktig å sørge for å arbeide mot mobbing. Å sørge for å arbeide for lavterskeltilbud for ungdom med hensyn til psykisk helse, som helsesøstre, er viktig. Også det å sørge for at man har steder å gå til som pårørende, fordi foreldrene har problemer, er viktig. Alt dette påvirker deltakelsen. Så er de faglige spørsmålene viktige. Både lærerens kompetanse, hele lærerkollegiet og rektors ledelse av en skole er utrolig viktig for å løfte det faglige.

Det er mange svar på en sammensatt problemstilling. Heldigvis er det sånn at barn er forskjellige, og utfordringene er forskjellige.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:35:36]: Noe av den norske suksessen er at vi har tatt hele Norge i bruk. Vi har brukt politikken aktivt for å skape levende lokalsamfunn, og vi har stimulert til verdiskaping i hele landet.

I det første budsjettet fra regjeringen Solberg var det et klart mønster. Det var kutt i alle tiltak som hadde å gjøre med å ta hele Norge i bruk. Det var kutt i fiskerinæringen, det var kutt i skogbruksnæringen, det var kutt i jordbruket, det var kutt i midlene som går til dem som skal skape nye bedrifter – med en halv milliard kroner – de som har de nye ideene, de bedre løsningene. Alt pekte i en retning mot mer sentralisering.

Det viktigste, mest ubyråkratiske virkemidlet vi har i distriktspolitikken, er differensiert arbeidsgiveravgift, at bedrifter i Distrikts-Norge får en lavere avgiftsbyrde. Nå har regjeringen varslet at det kan komme et avgiftshopp opp mot 1 mrd. kr for disse bedriftene. Mitt spørsmål er: Hva har regjeringen gjort for å unngå dette avgiftshoppet?

Statsminister Erna Solberg [10:36:44]: Det spørsmålet burde representanten ha stilt til seg selv. De områdene som er tatt ut av differensiert arbeidsgiveravgift, ble tatt ut av virkemiddelapparatet, altså det som er tillatte virkemidler i statsstøtteregelverket, i juni 2013. På det tidspunktet var det altså vedtatt at det ville være ulovlig statsstøtte hvis transportsektoren, energisektoren og finanssektoren fikk f.eks. differensiert arbeidsgiveravgift. Det er en rammebetingelse vi ikke kan gjøre så mye med. Jeg vet at den forrige regjeringen tok opp på generelt grunnlag sektorvise begrensninger i brev til EU – ikke nødvendigvis disse sektorene, men først og fremst den sektoren som i forrige periode var ute, nemlig verftsindustrien. Den er kommet inn igjen. Men de facto er det som i dag er problemet, og de sektorene som er tatt ut, et resultat av et vedtak som ble fattet i EU i juni 2013 om hva som er lovlig statsstøtte. Vi har valgt ikke å kritisere den forrige regjeringen for det, fordi vi mener at det ville vært vanskelig. De sier at de har tatt det opp – vi synes kanskje de skulle informert bedre. Vi kan ta selvkritikk på at vi også skulle ha informert bedre, men det er altså sånn at dette vedtaket ble fattet i EU på det tidspunktet.

Det vi har jobbet med etterpå, er grensedragningene rundt dette. Det spørsmålet vi også har jobbet med, er: Klarer vi å få til differensiert arbeidsgiveravgift i hele Nord-Norge? Det har vi fått til. Klarer vi å få til differensiert arbeidsgiveravgift i flere kommuner lenger sørover, som har mistet det tidligere? Det har vi også fått til. Men det har ikke vært mulig etter det vedtaket i EU å innføre sektorer igjen som eksplisitt er tatt ut av statsstøtteregelverket, på samme måte som den forrige regjeringen ikke tok inn igjen verftsindustrien, for det var også et tydelig vedtak som var gjort i EU da. Nå er det andre sektorer som er ute – verftsindustrien er inne.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:38:59]: Dette illustrerer den helt klare forskjellen mellom Senterpartiet og Høyre. Det er helt riktig som statsminister Erna Solberg sier, at dette vedtaket ble fattet i EU, 19. juni, men det ble ikke fattet av den norske regjeringen. Det ble heller ikke akseptert av den norske regjeringen. Vi jobbet derimot aktivt imot at regelverket skulle bli implementert i Norge. Vi hadde en annen holdning, vi hadde møte med dem, vi hadde kontakt i brevs form, og vi ga tydelig uttrykk for at vi så en annen løsning. Erna Solberg ba om å få ansvaret, hun fikk ansvaret, og da må hun ta ansvaret, for det er hun som ikke har jobbet aktivt, og ikke ønsker å stå opp mot EU i denne saken.

Så er det også litt illustrerende at i brevs form til Stortinget 5. februar skriver finansminister Siv Jensen at man fortsatt jobber aktivt med dette. Mitt spørsmål er da: Hva har dere jobbet aktivt med etter 5. februar, når Solberg her sier at det var avklart 19. juni?

Statsminister Erna Solberg [10:40:01]: Det som står i det svarbrevet, er at disse unntakene er inne. Så det er grensedragningsspørsmålet vi har jobbet aktivt med. Det dreier seg f.eks. i energisektoren om hvor man setter rammene for hvilke tiltak som er innenfor, og hvilke som er utenfor. Det har vi jobbet mye med for å forsøke å få en best mulig løsning, for at ikke for mange bedrifter skal oppleve dette.

Men å si at det er en stor forskjell mellom Senterpartiet og Høyre: Dere satt altså på vakten da dette vedtaket skjedde. Vi har nå gått igjennom alle referatene fra Europautvalget i Stortinget. Dere har aldri informert Europautvalget om at dette var et problem, at disse sektorvise unntakene lå der, og de har ligget der i arbeidet fra januar i fjor. Dere har aldri informert Stortinget om det. Jeg kan godt ta kritikk for at vi burde ha informert bedre i ettertid om det som har skjedd, men jommen santen burde Stortinget ha vært med på dette før. Det gjorde ikke forrige regjering. Jeg synes egentlig at det er litt, ja spesielt – jeg er veldig glad i det ordet, har dere kanskje lagt merke til – å høre at de som hadde ansvaret da vedtaket ble fattet, nå forsøker å fraskrive seg ansvaret.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) [10:41:19]: Det mest spesielle etter hvert er nok at regjeringen har lagt seg til den vanen å skylde på den forrige regjering for alt som er vondt og vanskelig – så også i denne saken.

Et vedtak i EU er ikke et vedtak i den rød-grønne regjeringen. Saken ble tatt opp på administrativt nivå i juli, den ble tatt opp i brevs form i august, og den ble tatt opp gjennom møter med kommunalministeren i den rød-grønne regjeringen i september. Vedtak gjort i EU og ESA har nesten aldri tidligere stoppet norske regjeringer fra å gjøre et arbeid for å prøve å finne bedre løsninger for den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det har skjedd i 1999, det skjedde i 2005 og også i 2007, da den rød-grønne regjeringen fikk på plass en ny avgift. Så spørsmålet er fortsatt: Har denne regjeringen allerede gitt opp det spørsmålet, eller er det et aktuelt alternativ å kjempe videre for en bedre ordning, og hvordan vil en så gjøre det?

Statsminister Erna Solberg [10:42:19]: Jeg mener at det er viktig at vi slåss for en bedre ordning, og det vil vi gjøre med den tidslinjen det er frem mot neste revisjon av statsstøtteregelverket. Jeg tror vi må være klar over at så lenge vi er en del av EØS, og selv om vi hadde vært utenfor EØS, vil de bedriftene dette dreier seg om, risikere å få dumpinganklager mot seg fordi de hadde ulovlig statsstøtte når det ikke er hjemlet innenfor det statsstøttereglementet som EU har.

Senterpartiet sier nå at de har slåss videre. Jeg har vært med på runder hvor vi sloss inn igjen differensiert arbeidsgiveravgift – etter at vi i tre år ikke hadde det. Det gjorde vi ved intenst å jobbe med å få tilbake igjen dette som en del av EUs regelverk, for det er den eneste måten for å sørge for at du har hjemmel for å innføre dette. Nå jobber vi med de kompenserende tiltakene. Det forsøker vi å gjøre ved å lete etter hvilke områder som kan nå de sektorene best og de regionene best som faktisk rammes av økte utgifter. Vi har ikke noe ønske om dette, og det tror jeg ikke den forrige regjering hadde heller. Derfor ga vi ros til den forrige regjering for at de sloss mot dette. Men dere må altså ta ansvar for at det skjedde da dere satt i regjering.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) [10:43:45]: Næringslivet er opptatt av forutsigbarhet og ikke minst konkurransedyktige rammevilkår. Den differensierte arbeidsgiveravgiften har jo vært et målrettet distriktspolitisk system som også har vært ubyråkratisk. Det har vi vært veldig godt fornøyd med.

Kampen har vært å få nye kommuner innenfor ordningen med redusert arbeidsgiveravgift. Gleden var stor da de 31 kommunene fikk innvilget det.

Jeg tenkte jeg skulle ta ett eksempel: Vanylven kommune i Møre og Romsdal, som er forholdsvis liten, men som nå har gått ned fra 10,6 til 6,4 pst. Mange vil si at det er små bedrifter som er der, men den ene av dem er en transportaktør, som har 7,5 årsverk. Bare regningen for dem er 100 000 kr i året, og det er noe som har blitt kastet nedover hodet på dem nå. Så de lurer på: Hva er det egentlig regjeringen har gjort siden den tok over og fram til nå? Har man brukt det handlingsrommet man har? De kompensasjonsordningene man snakker om, er det tydelig hva som ligger i det? Og vil man få kompensert krone for krone, som Sanner sa på NRK i går?

Statsminister Erna Solberg [10:44:54]: For det første har vi jobbet med å få til nettopp det som gjør at Vanylven nå får lavere arbeidsgiveravgift. Vi har brukt de objektive kriteriene, vi har jobbet med å utvide området. I tillegg har vi sørget for å sikre det som det var stor diskusjon om vi ville kunne klare å få til, nemlig Tromsø og Bodø innenfor differensiert arbeidsgiveravgift. Det er tross alt to kommuner med stor vekst, som bryter med de vanlige kriteriene, men det er et sammenhengende område. Det har vært viktig å prioritere å gjøre det.

Så har vi jobbet med de grensegangene som vi har på enkelte områder innenfor de unntatte sektorene – hvor langt strekker de seg? Men selve hovedprinsippet om at sektorene er tatt ut, skjedde altså i juni i fjor. Det har ikke vi kunnet gjøre noe med, like lite som man klarte å gjøre noe med at verftsindustrien var tatt ut. Det var faktisk i arbeidet før juni man måtte ha fått gjennomslag for å gjøre de endringene. Det er et tankekors for meg at det kommer så overraskende på folk, men det kan være fordi det ikke har blitt informert om fra den regjeringen som hadde ansvaret på det tidspunktet.

Presidenten: Geir S. Toskedal – til oppfølgingsspørsmål.

Geir S. Toskedal (KrF) [10:46:13]: I forrige uke ble vi kjent med disse 31 kommunene som nå får endret arbeidsgiveravgift og endring av næringsområder som er berørt av ordningen. Vi har fått løfter om at det skal kompenseres for uheldige utslag som måtte komme av dette. Jeg er kjent med at dette er en videreføring av det arbeidet som de rød-grønne har satt i gang, og som vi nå venter på i løpet av to måneder skal få en avgjørelse i EFTA-domstolen.

Jeg har to spørsmål. Fordi noen av disse 31 kommunene allerede har tilskuddsordninger som ikke er berørt av EFTA-domstolen, vil de tilskuddsordningene fortsette? For når nå næringsområdene kan bli endret, vurderer kommunene om de taper eller tjener på den nye ordningen, og om de får beholde de tilskuddene som altså ikke er berørt av denne ESA-saken i denne omgang.

Mitt neste spørsmål er: Dette kan bli avgjort i løpet av to måneder, men når skal ordningen tre i kraft?

Statsminister Erna Solberg [10:47:22]: Ordningen skal tre i kraft fra 1. juli 2014. Det er utgangspunktet for dette, og det er den tiden vi har fått for å kunne tilpasse oss det nye. Det er da det nye regelverket også i EU gjelder fra. Derfor jobber vi nå med de kompenserende tiltakene frem mot revidert nasjonalbudsjett. Der får man også en gjennomgang av om det som er lagt inn, har konsekvenser for andre ordninger. Jeg kan ikke uten å vite hvilke ordninger det er snakk om, og hva slags støtte, gi noen analyse rett over bordet av om det er enkelte tiltak som i dag gis, som kommer i konflikt med at det blir innført differensiert arbeidsgiveravgift. Det hender at man ikke kan få dobbeltstøtte for ting, at det når et tak, men det er nesten umulig for meg å svare på et så spesielt og konkret spørsmål ut fra en generell synsing.

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) [10:48:16]: Jeg er fra Gjøvik kommune. Vi har nabokommunene Østre og Vestre Toten og Nordre og Søndre Land. I mine 15 år i kommunestyret har vi alltid diskutert kommunesammenslåing i vår region. Nå er Nordre og Søndre Land to av de 31 kommunene som foreslås å få lavere arbeidsgiveravgift. Har regjeringa på noe tidspunkt diskutert å gi hele regioner kompensasjon eller et strukturfond for å påvirke kommunesammenslåinger?

Statsminister Erna Solberg [10:48:48]: Det er en utfordring når vi nå får flere kommuner inn på differensiert arbeidsgiveravgift-kartet, at det noen steder vil være naturlige kommunesammenslutninger. Det er en utfordring. På den andre siden, på Fosen, skjer det motsatte. Der var det en sånn barriere – nå har alle fått det.

Det vi har lagt til grunn for hvem som får, er de objektive kriteriene på distriktsindeksene, fordi det er det vi kan forsvare best overfor ESA, og ikke begynner å tegne spørsmål og kart som gjør det vanskeligere.

Til spørsmålet om stimulanser til kommunesammenslåing: Det er et tema vi kommer tilbake igjen til når vi legger frem kommuneproposisjonen, hvor vi også kommer tilbake til hele arbeidet med kommunereform. Da vil vi ha diskutert ulike tiltak knyttet til å stimulere til f.eks. kommunereform.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:50:07]: På det bildet som prydar denne salen, manglar det nordlendingar; det er ingen nordlendingar på det bildet. I år, når vi feirar 200-årsjubileet for Grunnloven, verkar det som om denne regjeringa feirar med òg å utelate Nord-Noreg. Serien over kutt er blitt veldig lang for distrikta generelt og Nord-Noreg spesielt, og no kom altså differensiert arbeidsgivaravgift, som veltar rundt ein milliard kroner over på nordnorske bedrifter. NHO fortel at rundt 380 føretak vil få negative resultat dersom dette blir innført. Det vil føre til konkursar, arbeidsløyse og filialisering av Nord-Norge.

I går fortalte Jan Tore Sanner at dette vil bli kompensert krone for krone. Kan statsministeren forsikre nordlendingane om at dette vil bli kompensert krone for krone?

Statsminister Erna Solberg [10:51:05]: Ja, vi har tenkt å tilbakeføre de midlene som vi får i merinntekt til staten, til distriktsrettede tiltak og de regionene de kommer fra.

Så vil jeg si at det ikke er enkelt å klare å kompensere hver bedrift krone for krone, for da vil vi nok få problemer knyttet til statsstøtteregelverket på andre områder. Men vi skal sørge for at området og regionen får tilbake penger. Det har vi sagt er et prinsipp.

Dette er jo ikke et tiltak for at vi skal spare penger på noen som helst måte, dette er et tiltak som kommer fordi noen sektorer ble tatt ut i juni fjor. Der vi derimot har vunnet seire, er på andre områder i Nord-Norge som sto i fare for å bli tatt ut, nemlig Tromsø og Bodø. De har vi klart å argumentere inn, for nettopp å se sammenhengen i en region, hvor vi med tiltak som differensiert arbeidsgiveravgift må kunne stimulere motorene i de regionene, selv om de på alle vekstindikatorer – og det gjelder for øvrig store deler av Nord-Norge – går så det griner for tiden.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:52:28]: For mindre enn to veker sidan kom Miljødirektoratet med ein rapport som seier at klimagassutsleppa i Noreg må kuttast kraftig og raskt om me skal nå måla i klimaforliket om reduksjon av klimagassutslepp i 2020.

«Teknisk sett er det mulig å nå det nasjonale målet om reduksjon i klimautslippene innen 2020, men det blir krevende.»

Dette sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Eit utvilsamt effektivt tiltak er å bruka skatte- og avgiftssystemet meir aktivt i miljøet si teneste – ei grøn skattereform – slik Venstre har ivra for lenge. Folk og næringsliv vil stilla opp for klimaet for framtidige generasjonar. Politisk er jobben å leggja til rette for at det vert enkelt, motiverande og lønsamt.

Eg har med glede registrert at miljøvernminister Tine Sundtoft i Dagbladet sist torsdag peikte på grøne skattar som eitt av fem verkemiddel gjennom klimadugnaden, og at Høgre sin miljøpolitiske talsmann, Nikolai Astrup, hadde «en økning av miljøbegrunnede skatter og avgifter» som eitt av seks miljøkrav til eiga regjering før budsjettkonferansen sist veke.

Regjeringa er som vanleg, og forståeleg nok, sparsame med opplysningane når det gjeld kva som konkret kjem i neste budsjett. Regjeringa har likevel varsla nokre endringar, m.a. at det vil koma såkalla vekstfremjande skatteletter.

Spørsmålet mitt er om statsministeren no kan stadfesta at det kjem eit betydeleg grønt skatteskifte i statsbudsjettet for 2015, slik både Høgre sin miljøvernminister og miljøpolitiske talsmann har teke til orde for.

Statsminister Erna Solberg [10:54:16]: Den rapporten som Miljødirektoratet la frem – den var noe av det første klimaministeren bestilte – viser ganske dystre fremtidsutsikter med hensyn til å få ned utslippene i Norge. Det betyr at vi er nødt til å ta sterkere tak i årene som kommer. Hovedendringen i forhold til tidligere er jo at det ikke blir CCS på Mongstad. Det gjør at utslippene i 2020 kommer til å være betydelig høyere enn det som har vært lagt inn i de langsiktige banene tidligere. Det betyr at vi er nødt til å lete etter ulike tiltak for å bidra til at vi får ned utslippene, og skatte- og avgiftssystemet er ett virkemiddel for å få det til.

Vi ser, som jeg også sa på klimakonferansen som regjeringen holdt i forrige uke, at det virker. Avgiftssystemet har bl.a. virket i forhold til elbiler. Det virker å bruke avgiftssystemet, og vi vil se på ulike tiltak. Noen av dem ligger allerede i avtalen vi har med Kristelig Folkeparti og Venstre knyttet til f.eks. enøkinvesteringer. Og så har vi sagt at vi skal ha en grønn skattekommisjon.

Men jeg kan ikke varsle nå hva som ligger på skatte- og avgiftssiden i budsjettet, kanskje først og fremst fordi alle som har vært med på budsjettbehandling, vet at så langt er man ikke kommet når man er i mars måned, et halvt år før budsjettet blir lagt frem.

Terje Breivik (V) [10:55:43]: Takk til statsministeren for svaret. Det er jo utvilsamt slik statsministeren seier, at det å bruka skattesystemet i miljøet si teneste er effektivt. Og i budsjettforliket sist haust gjorde vi saman med regjeringspartia og Kristelig Folkeparti ei slik grøn endring ved at mineraloljeavgifta vart auka ganske kraftig. Eit konkret resultat er at det no er pengar å spara på å skifta frå fossile til fornybare energikjelder. Det løner seg å opptre miljøvenleg.

Dagleg leiar Geir H. Ingeborgrud i Eco-1 Bioenergi trur til dømes at omsetjinga vil veksa med 70 pst. i år, og at hovuddelen av veksten vil koma som følgje av avgiftsauken. Han kallar avgiftsendringa for det kraftigaste miljøtiltaket som er gjort frå styresmaktene på ti år.

Ser statsministeren at me kan mangedobla denne effekten om me fortset med eit grønt skatteskifte i budsjettet for 2015? Og er statsministeren samd i at det er heilt nødvendig både for å forsterka klimaforliket og for å nå dei forpliktingane me har teke på oss i det same forliket?

Statsminister Erna Solberg [10:56:50]: Regjeringen har sagt at den ønsker å sette ned en grønn skattekommisjon. Vi er enig i at vi skal bruke skatte- og avgiftssystemet også til å fremme miljøvennlig atferd og nyinvesteringer. Det kan skje med en økning av avgifter, og det kan skje med skattefradrag, som f.eks. på enøksiden.

Samtidig må vi se at det faktisk kan fungere der vi gjør det, og det er klart at økningen i mineraloljeavgiften kan fungere slik. Noen avgiftsøkninger blir bare en generell avgiftsøkning og en økning som symbolsk er en klimaøkning, men som i praksis bare finansierer økte offentlige utgifter. Derfor må vi være ganske målrettete når det gjelder på hvilke sektorer vi i så fall bruker det. Men jeg kan ikke gå nærmere inn i hvilke sektorer eller på hvilke områder. Budsjettbehandlingen får vi ta når vi kommer med budsjettet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) [10:57:54]: Vi kan jo slå fast at det er bred enighet om at det å bruke skattesystemet i miljøets tjeneste er veldig effektivt, og at det er en konkret og god måte å spare på – det å skifte fra fossil til fornybar energi – når det også lønner seg å være miljøvennlig.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte for tre år sida for Venstres forslag om å sette ned en grønn skattekommisjon. Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet var imot. De daværende regjeringspartiene skrev i innstillinga at de var noe undrende til forslagsstillernes utsagn om at det nå er på tide å gjennomføre en omlegging til grønne skatter. Fremskrittspartiet så heller ikke noe behov for det akkurat da. Nå har heldigvis Fremskrittspartiet snudd, og en del av regjeringsplattformen er å sette ned en sånn kommisjon.

Mine spørsmål til statsministeren er: Når får vi satt ned denne kommisjonen? Og får vi satt den ned med et mandat som gjør at den kan begynne å få virkning i løpet av tre–fire år?

Statsminister Erna Solberg [10:59:00]: Regjeringen har ambisjoner om å få nedsatt denne kommisjonen i løpet av året, så vidt jeg vet. Vi har jo et annet stort skatteomleggingsarbeid gående, i Scheel-utvalget. Det kommer i oktober. Vi må ha en vurdering om vi skal fase det inn før, eller om vi skal se sammenhengen mellom disse to tingene. Uansett vil jo ikke en grønn skattekommisjon være ferdig så raskt at den vil kunne ta inn over seg de eventuelle forslag til endringer i skattesystemet som også Scheel-utvalget vil komme med.

Vi har altså en ambisjon om å få satt dette ned i løpet av året, så får vi se hvor raskt vi klarer å gjøre det, og i hvilken fase vi legger det.

Presidenten: Eva Kristin Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Eva Kristin Hansen (A) [10:59:54]: Jeg er enig med statsministeren i at Miljødirektoratets rapport gjør at vi har en viktig jobb foran oss. Regjeringen har jo varslet at den vil forsterke klimaforliket, og sånn jeg har forstått det, vil den gjøre det gjennom i ulike sammenhenger å sende – litt klattvist – saker til Stortinget. Det jeg lurer på, er om statsministeren er enig i at Stortinget vil få bedre oversikt og bedre muligheter til å gjøre gode valg dersom det kommer en helhetlig melding til Stortinget, sånn at vi får muligheten til å drøfte dette samlet – ikke minst for å videreføre den brede enigheten vi har om norsk klimapolitikk. Og mener statsministeren det er naturlig å søke enighet med forlikspartnerne om forsterkninger av klimaforliket?

Statsminister Erna Solberg [11:00:25]: Den største utfordringen ved det klimaforliket vi har, er at man ikke hadde nok konkrete oppfølgingspunkter til at man vil nå den målsettingen som klimaforliket har. Derfor er det veldig viktig nå ikke å bruke mest tid på ord, men å bruke mest tid på å finne de konkrete oppfølgingspunktene. Det er jo ikke sånn at dette er enkle saker. Bare for å si det: Det kan godt tenkes at vi får gode miljøeffekter av den økningen vi foretok på mineraloljeavgiften i forliket her, men vi får jammen santen min kjeft også når det gjelder dem som gjør det. Det betyr at en del tiltak må vi også se på konsekvensene av og rammen rundt.

Jeg er enig i at Stortinget skal få klarhet og oversikt, men jeg synes ikke fokuset nå er på å lage nye stortingsmeldinger for å invitere til en bred debatt. Fokuset bør faktisk nå være på å finne de konkrete gjennomføringspunktene og sette i gang politikken, fremfor å gjøre det. Så vil vi rapportere til Stortinget, sånn som vi gjør helt regelmessig, bl.a. i budsjettet, med hensyn til hvor man står i oppfølgingen av klimaforliket.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:01:38]: Ambisjonen om å kunne sette ned en grønn skattekommisjon i løpet av året er vel på et slikt nivå at det er mulig å regne med at den ambisjonen blir nådd – såpass kan jeg si fra Kristelig Folkepartis side, i hvert fall som forventning.

Men vi har allerede i det budsjettet som nå gjelder, vedtatt noe som skal virke positivt for miljøet, nemlig skattefradrag for enøktiltak i eget hjem. Miljøvernministeren har fått gode forslag om hvordan det kan gjøres. Det er også en bekymring for at dersom ikke dette regelverket klarlegges snart, blir det tørke i markedet i påvente av et konkret forslag. Så da er vel det naturlige spørsmålet: Hvilke ambisjoner har regjeringen for å oppfylle Stortingets vedtak om et slikt skattefradrag?

Statsminister Erna Solberg [11:02:43]: Dette er et område som Finansdepartementet jobber på spreng med å finne gode løsninger på. Det er klart at det er noen utfordringer med hensyn til avgrensning, med hensyn til hvor mye byråkrati man skal ha, hvilken forutsigbarhet man skal ha, hva slags enøktiltak – skal det være alle eller bare noen – det er ganske mye avgrensningsproblematikk i spørsmålene der. Dette skal i utgangspunktet være et rettighetsbasert system. Det betyr at man skal kunne være klar over, når man gjør investeringen, at man får skattefradraget. Derfor må reglene være klare og tydelige.

Vi har ambisjoner om å komme i havn med dette. Det må sannsynligvis også gå via ESA, fordi det kan oppfattes som en form for statsstøtte. Derfor jobber vi på spreng for å få til en prosess som gjør at vi forhåpentligvis i løpet av neste års budsjett har dette på plass. Men jeg tar det forbeholdet: Det er et spørsmål om både å få et regelverk som er håndterbart, og å sørge for at vi får det igjennom via ESA, før det kan settes i kraft. Men vi skal sørge for å stimulere til mer enøkinvesteringer.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:04:59]: Klima: Det er et faktum at CO₂-mengden i lufta øker. CO₂-mengden fra forbruk av fossilt karbon øker. Det er kjernen.

Grønne skatter er viktig, fordi det kan korrigere markedskreftene til å ivareta samfunnsmessige mål som markedsprisinga ikke ivaretar. Det å øke skatten på f.eks. avgiftsfri diesel kan være ett virkemiddel, men det er ikke noe positivt virkemiddel til å stimulere til alternativer for å drive fram disse kjøretøyene som bruker diesel. Det som er kjernen, er derfor at vi må bruke økonomien sånn at vi endrer produksjonsmåten i klimaminnelig retning. Mitt prinsipielle spørsmål er da: Bør vi ikke dempe forbruket av fossilt karbon gjennom CO₂-avgifter, og samtidig øke forbruket av fornybart karbon ved å tilbakeføre CO₂-avgift til produksjon av dette fornybare karbonet? Det er et prinsipielt spørsmål.

Statsminister Erna Solberg [11:05:11]: Ja, det er sånn at det å innføre økte CO₂-avgifter bidrar til å gjøre det dyrere å forurense, og stimulerer dermed også til å øke investeringer som bidrar til mindre utslipp. Men det kanskje mest vellykkede miljøtiltaket – det vi snakker minst om – skjedde under Syse-regjeringen i 1990, da de innførte CO₂-avgiften på sokkelen. Den har gjort at en rekke tiltak som ikke var gjort før, er gjennomført innenfor oljeindustrien, og som gjør at hvis vi ikke hadde gjort de tiltakene, ville vi hatt et helt annet utslippsbilde i Norge. Men om det betyr at man skal tilbakeføre de summene til de samme for å gjøre det, må man vurdere i hvert enkelt tilfelle. I forbindelse med NO_X-avgiften gjorde man faktisk det, fordi vi så at det var områder hvor det var vanskelig å få til investeringene bare ved å legge avgiften på, bl.a. innen maritim sektor.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:06:32]: Det norske samfunnet er på sitt beste når vi deler godene. Det skaper solidaritet, det skaper tillit, og det skaper samhold mellom folk. Jeg tror få ting er så ødeleggende for den tilliten og det samholdet som når noen på toppen utviser grådighet og driver hemningsløs berikelse av seg selv. Derfor vil jeg gjerne gi statsministeren mulighet til å ta et kontant oppgjør med den bonusfesten som vi har sett i deler av norsk finansnæring i det siste.

Vi så nylig en banksjef gå av med en fallskjerm på 32 mill. kr. I forrige uke ble det kjent at det såkalte spleiselaget, der renten økte for vanlige kunder i DNB, har endt med at konsernledelsen i banken i 2013 fikk en 30 pst. økning i lønn og bonuser. Det vi ser, er en forbausende mangel på ydmykhet fra en næring som det var bred enighet om å regulere etter finanskrisen. Bonusfesten viser jo at bankene går så det griner. Samtidig vet vi at finansnæringen betaler mindre skatt enn andre næringer, fordi den ikke betaler moms på lik linje med andre næringer og bedrifter.

Den rød-grønne regjeringen satte ned Finanskriseutvalget i etterkant av finanskrisen, som bl.a. anbefalte å innføre en finansskatt i Norge. Målet skulle være å unngå at finansnæringen vokste seg kunstig stor og unngå kunstige vridninger i forhold til andre næringer. Den rød-grønne regjeringen fulgte opp dette og var i gang med å utrede ulike modeller.

Det som DNB har gjort med sine bonusøkninger, er å levere en søknad til storting og regjering om å få lov til å betale mer skatt. Mitt spørsmål er om statsministeren vil innvilge den søknaden og innføre en finansskatt.

Statsminister Erna Solberg [11:08:32]: Det å være imot grådighet er en god konservativ dyd. Vi er tilhengere av måtehold og moderasjon på alle områder. Jeg skal ikke si at vi alltid lever etter det, men det er iallfall en god dyd å ha.

Jeg er enig i at bonussystemer er utrolig vanskelige systemer å få til å fungere riktig. Jeg har også gitt uttrykk for på et helt generelt grunnlag at veldig mange av disse bonussystemene som utvikles i næringslivet og annet, ofte honorerer ting som ikke ledelsen har kontroll over, men egentlig honorerer det som skjer rundt rammebetingelser og annet. Derfor – hvis man skal ha den typen systemer – bør man være veldig tydelig på hva som gjøres, og gjøre det mye mer målrettet enn det det ofte er.

Vi har gått igjennom det, siden vi er statlig eier av DNB, og jeg må si at det bonussystemet de har, er innenfor det regelverket den forrige regjeringen vedtok for bonussystemer. Da synes ikke jeg at vi kan løfte pekefingeren overfor styret og si at dette er feil. De må selv vurdere sin egen kommunikasjon og hvordan de har gjort det, men det er altså innenfor det systemet som eierne har gitt beskjed om tidligere at er akseptabelt. Det har vært vår vurdering av dette.

Til spørsmålet om å innføre en finansskatt må jeg si at jeg tror ikke at det nødvendigvis skaper mer måtehold og mindre grådighet direkte. Men jeg er helt sikker på at det kommer til å medføre høyere rente for unge som skal ha boliglån, og det kommer regjeringen ikke til å innføre.

Audun Lysbakken (SV) [11:10:10]: I 2012 stilte Erna Solberg seg i spissen for kritikken mot høye lederlønninger og bonuser. Ifølge Aftenposten 22. januar for to år siden kunne vi lese at ifølge Erna Solberg er lønnsmoderasjon blant ledere en kritisk ingrediens i Høyres medisin mot krisen i eurosonen.

Det forbauser meg at ikke bare står statsministeren her uten tiltak, men også uten vilje til å gi et signal til DNB om at bonuser av denne størrelsen i den situasjonen vi nå har, er feil. Det overrasker meg.

Jeg forstår det sånn at regjeringen med dette sier at de har skrinlagt forslaget om en finansskatt. Det er synd. Det ville betydd muligheten til å bruke penger på bonusfest for andre i dette samfunnet enn banksjefer, og det ville ført til en bedre regulert næring.

Da må jeg spørre: Er det ett eneste annet tiltak Erna Solberg vil innføre for å få lederbonusene ned og sette bremsene på i finansnæringen?

Statsminister Erna Solberg [11:11:18]: I 2012 sa jeg akkurat det samme som jeg sier nå – at bonusprogrammer har en tendens til ikke å honorere det man faktisk tror man skal honorere, og at de derfor må brukes med varsomhet om man vil være sikker på at de fungerer.

Jeg mener at når staten er eier i et børsnotert selskap, er eierstyring regulert av den eierreguleringen vi har lagt opp til mellom storting og regjering, og som dreier seg om at vi tar opp signaler direkte i organer – ikke fra Stortingets talerstol.

Når vi da kan konstatere at det bonusprogrammet man har, er innenfor rammene av det den forrige regjeringen ga som eierstyring til sine selskaper, vil det være vanskelig for meg å stå med den moralske pekefingeren – på vegne av SV i regjering – og si at dere må ikke gjøre som vi sier, eller som vi sa dere kunne, dere må gjøre sånn som vi nå mener dere burde gjort. Da burde eierstyringen ha skjedd i form av andre retningslinjer.

Så mener jeg vi skal jobbe med bedre konkurranse i markedet. Det å få forbrukerne til å skifte bank er kanskje den beste måten å bruke markedsmakten på. Det kommer vi til å jobbe med bedre for å få.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Snorre Serigstad Valen.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:12:43]: Det er interessant at statsministeren ikke vil løfte pekefingeren mot bonusfesten i DNB. Men norske arbeideres lønnsnivå – som har vist moderasjon i oppgjør etter oppgjør – kan statsministeren være bekymret for. Det er sånn at Finanskriseutvalget anslår at staten årlig går glipp av mellom 12 mrd. kr og 13 mrd. kr som følge av at man ikke betaler moms i finansnæringen.

Kan statsministeren nevne ett næringspolitisk argument for at det er viktig å subsidiere akkurat finansnæringen? Kunne ikke disse 12–13 mrd. kr vært brukt på veldig mange andre gode formål som kunne kommet både boligeiere, næringsliv og befolkningen generelt til gode?

Statsminister Erna Solberg [11:13:27]: Jeg er helt sikker på av hvis vi skattlegger en hvilken som helst næring mer og får 12–13 mrd. kr, vil vi ha mange fornuftige områder å kunne bruke de pengene på. Det kunne vi laget en lang liste over. Men vi må også stille spørsmålet om hvem det er som betaler den regningen hvis vi innfører en skatt som bidrar med 12–13 mrd. kr mer. Det er i alle fall ikke lønningene til lederne, for så store er de ikke – selv om det i denne diskusjonen kan høres ut som de er det. Det gjelder selvfølgelig forbrukerne som har lån, det er konkurranseforholdene for norske banker, det er de unge som skal inn i boligmarkedet, eller småbedriftene som skal refinansiere, som i så fall må betale den regningen.

Vi har nå økt med motsyklus bufferkapitalkrav overfor finansinstitusjonene, det ble økt gjennom den forrige regjeringen. Vi er helt enige i det og har økt kapitaldekningen for øvrig. Da er det kanskje ikke tidspunktet for å legge enda mer press på kapitalen og hente ut mer. Jeg tror at denne regningen i så fall ville blitt sendt automatisk til norske familier.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:14:40]: Det var en litt overraskende opplysning fra SVs leder om at den forrige regjeringen arbeidet med forslag til innføring av finansskatt. Da har de i hvert fall informert Stortinget helt annerledes enn det som ble sagt av SVs leder, for man fikk tvert imot flere spørsmål om på hvilken måte Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet jobbet med det, og man sa at det fikk man i tilfelle se i et internasjonalt perspektiv. Jeg vet ikke helt hvordan historieskrivingen er.

Det jeg synes er et interessant tema, er at dersom dette kommer opp på et internasjonalt plan – det er ingen tvil om at det er en næring som i hvert fall har vært en viktig aktør for at vi har hatt en internasjonal finanskrise – så gjelder dette næringen selv i tillegg til manglende reguleringsmyndighet, selvfølgelig.

Mitt spørsmål er om statsministeren, i likhet med sin kollega i Tyskland, ser behovet for å se på dette på et internasjonalt plan?

Statsminister Erna Solberg [11:15:45]: Det er litt forskjellige spørsmål om hva slags skatter det skal være. Jeg forsto at det ene var momsfritaket, som det eventuelt var spørsmål om å innføre igjen – altså moms fra SV – eller så er det kapitalbeskatning, altså finans- og bevegelsesbeskatning, som jeg forstår at tyskerne har vært opptatt av. Dette er to litt forskjellige.

Vi er egentlig skeptiske til det på grunn av de internasjonale forholdene. Hvis det blir en allmenn diskusjon, er det selvfølgelig sånn at det ikke ville vært unaturlig om man også hadde hatt det i Norge. Men vi tror at det i utgangspunktet ikke er en godt fungerende skatt, og at det kommer til å bidra til å gjøre kapitaldannelse litt vanskeligere. Det er helt avhengig av hvor man legger skattenivået på en sånn avgift på kapitalbevegelser.

Det jeg oppfatter som vesentlig, er at Norge ikke skal ha andre beskatningsformer enn andre land har på sin kapital. Akkurat i dagens situasjon vil innføring av mer skatt for bankene sannsynligvis bidra til høyere rente på boliglån.

Presidenten: Terje Breivik – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Breivik (V) [11:17:01]: Viss eg oppfattar svaret frå statsministeren på hovudspørsmålet rett, er eg litt skuffa over passiviteten som låg underforstått i det. Viss eg forstår det rett, seier ho at bonusprogram bør brukast med varsemd, det kan få uante følgjer – underforstått har dette skjedd i tilfellet det vert vist til. Samstundes har me no erfart, ikkje minst i alle samtalene me har hatt med regjeringspartia når det gjeld forvalting av Oljefondet, at det er ei regjering som er veldig oppteken av aktiv eigarutøving. Då vil eg be statsministeren igjen om å koma med sine synspunkt på kor nødvendig det er å bruka eigarmakta – 34 pst. i DNB – og gi klar melding til styret og mana til edruelegheit i denne samanhengen.

Statsminister Erna Solberg [11:17:56]: Jeg maner alle delvis eller helt offentlig eide bedrifter til å være edruelige i måten de har bonusprogrammer på – og hvilken ledelse de har. Men eiermakten må utøves i de organer som skal gjøre det. Den eiermakten har vært utøvd tidligere ved å lage rammer for hva slags bonusprogrammer man har.

Den forrige regjeringen neddimensjonerte mulighetene for bonusprogrammer. Det synes jeg faktisk var ganske fornuftig at de gjorde. Men når det gjelder det som nå ligger fra DNB – etter de vurderingene som våre folk har gjort innenfor rammene fra den forrige regjeringen – har jeg på generelt grunnlag sagt at jeg tror man overdriver effekten av bonusprogrammer, og man kommer fort i gang med å gi bonus for ting som ledelsen ikke noen gang har hatt noe med å gjøre – f.eks. et generelt litt høyere rentenivå som ikke nødvendigvis er sånn fordi man driver mer effektivt i den ene organisasjonen.

Derfor er det mange steder ikke så målrettet å bruke bonusprogrammer hvis man ikke klarer å gjøre det ordentlig. Det er et generelt svar. Men eiermakten må man faktisk utøve i de organene vi gjør, og det har den forrige regjeringen gjort ved å lage et rammeverk for bonusprogrammer. DNBs bonusprogram er innenfor det. Hvis vi skal endre det, kommer vi til å gå igjennom det. Men vi kan ikke sende tilbakevirkende signaler på vegne av den forrige regjering.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Helga Pedersen (A) [11:19:30]: Nord-Norge er mulighetenes landsdel. De siste årene har Nord-Norge hatt en veldig positiv utvikling. Det er god vekst i mange bransjer, tusenvis av nye arbeidsplasser er skapt, og befolkningen øker. Fortsatt er det et stort potensial for ytterligere vekst og utvikling. Det kommer an på folk og bedrifter, men det kommer også an på den politiske viljen til å satse der. Vår regjering vernet om tiltakssonen, om differensiert arbeidsgiveravgift og hadde dessuten en offensiv næringspolitikk og nordområdesatsing.

Som i resten av landet er bedriftene i Nord-Norge avhengige av gode og forutsigbare rammebetingelser for å kunne utvikle seg ytterligere. Det var også statsministeren opptatt av da hun satt i opposisjon. Da hun var i Alta i 2010, garanterte hun at Høyre i regjering ikke ville røre de økonomiske virkemidlene i tiltakssonen. Det er en garanti hun senere har gått bort fra.

I tillegg har altså bedriftene i Nord-Norge nå fått beskjed om at arbeidsgiveravgiften skal økes kraftig for virksomheter som totalt sysselsetter mer enn 42 000 mennesker. Det er et tilbakeslag for landsdelen.

Så sent som i februar i år informerte finansminister Siv Jensen Stortinget om at de nye retningslinjene fra ESA setter visse nye vilkår for regionalstøtte til energi-, finans- og transportnæringen. Hun sa også at omfanget av de nye vilkårene er usikkert. Etter spørretimen i dag er det uklart hva regjeringen har gjort overfor Brussel.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende nå å finne ut om alle steiner er snudd i denne saken, og om Norge reelt sett fortsatt har et handlingsrom overfor ESA. Derfor vil jeg invitere statsministeren til å delta i et tverrpolitisk samarbeid med Stortinget for å sikre minst like gode rammebetingelser for næringslivet i Nord-Norge som det vi har i dag.

Vil statsministeren være med på det?

Statsminister Erna Solberg [11:21:46]: Jeg deltar gjerne i et tverrpolitisk arbeid for å diskutere hvordan rammebetingelsene skal være for norsk næringsliv, både i Nord-Norge og andre steder. Det er uhyre viktig med gode rammebetingelser. Derfor synes jeg det er leit at vi er kommet i den situasjonen vi er i, at transport, energi og finans er tatt ut av virkemidler som er tillatt statsstøtte. Men jeg minner på nytt om at det faktisk skjedde i fjor, og den forrige regjeringen informerte ikke Stortinget på noe tidspunkt om dette.

Da blir jeg litt forbauset når jeg også leser hva representanten Helga Pedersen sier i nordnorske aviser om hvem som har ansvaret for dette. Vi har derimot gitt ros fordi vi har lest om at man har tatt opp disse spørsmålene tidligere, men man har altså ikke fått gjennomslag for å gjøre endringene. Vi har særlig jobbet med det faktumet som angår hvor grensegangen går mellom hva som er utenfor og innenfor disse sektorene. Hvor langt trekker man grensen, f.eks. i spørsmålet om bensinstasjoner og andre områder det er viktig å få avklart, for hva som ligger innenfor og utenfor disse unntakene?

Men når vi da er i den situasjonen, er vår oppfatning at det er viktig å finne målrettede, gode kompensasjonstiltak som kan bidra til at vi har gode rammebetingelser fremover. Den diskusjonen, om hva det kan være, tar vi gjerne med alle partier på Stortinget. Men vi må passe på at det ikke drar opp nye statsstøttediskusjoner omkring det. Vi har vært i den situasjonen tidligere. Vi har hatt tiltak som er blitt forvaltet nær bedriftene. Mange bedrifter har brukt dem på ulike måter i ulike deler av landet. Da hadde man både bedriftsrettede kompetansetiltak og innovasjons- og nyskapingstiltak, og noen steder bare brukte man det på det som også regjeringen har gjort mye av i sin distriktspolitikk, nemlig å bygge mer vei for noe av pengene.

Helga Pedersen (A) [11:23:47]: Jeg registrerer at mens regjeringen i februar i år mente at de nye retningslinjene fra ESA var uklare når det gjaldt energi, finans og transport, sier statsministeren nå at dette har vært krystallklart fra juni i fjor. Det er to historier som ikke stemmer overens med hverandre. Men la nå det ligge.

Det er fortsatt uklart for meg hva regjeringen har gjort overfor Brussel – om man her har snudd alle steiner, sett på alle muligheter, for at transport, energi og finans fortsatt skal få lav arbeidsgiveravgift. Derfor vil jeg konkret spørre: Hvis det nå i den videre prosessen skulle vise seg at Norge har et reelt handlingsrom overfor ESA – hvis det er steiner som er ikke er snudd, og som bør snus – er statsministeren da villig til å gjenoppta dialogen med ESA om rammebetingelsene for transport, finans og energi og for hovedkontorfunksjoner som også blir rammet av avgiftsøkninger?

Statsminister Erna Solberg [11:24:48]: Hvis det skulle vise seg at det var noen muligheter, er det selvfølgelig sånn at vi ikke vil ha disse endringene. Kan vi ha mulighet til å endre dem, vil vi selvfølgelig bidra til det.

Jeg tror at det mest realistiske er å diskutere dette i lys av vår neste revisjon av virkemiddelapparatet. Det er nemlig sånn at når rammeverket er vedtatt i EU, er det det alle land må forholde seg til.

Så er det et spørsmål om hva som er transport, hva som er energivirksomhet, og hva som er alle deler av finansvirksomheten. Det er områder vi har jobbet med og sett på definisjonsspørsmålene rundt, og det er det finansministeren har svart på. Men toget gikk under forrige regjering, og det burde man ha vært klar over, på samme måte som toget gikk når det gjaldt verftsindustrien den gangen det ble tatt ut da EU fattet sitt vedtak om å ta det ut, og på samme måte som toget gikk da den differensierte arbeidsgiveravgiften på slutten av 1990-tallet ble vedtatt å være ulovlig. Da fikk vi slåss det inn igjen, men det tok altså tre–fire år. Det vet jeg, for jeg brukte utrolig mye tid på å få nettopp det tilbake igjen, i samhandling med mange andre land.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Anniken Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt (A) [11:26:09]: Regjeringa har varslet at den vil føre en aktiv europapolitikk. Men når det gjelder spørsmålet om ostetoll, rammevilkår for ideelle barnevernsinstitusjoner, spillpolitikk og arbeidsgiveravgift, høres det ut som den aktive europapolitikken er å gjøre som EU sier, og ikke aktivt å fremme norske interesser.

Mitt spørsmål til statsministeren er hvilke resultater hun har når det gjelder en aktiv europapolitikk. Spørsmålet er: I hvilke spørsmål og direktiver har regjeringa vunnet fram overfor EU med å fremme norske interesser siden den tok over?

Statsminister Erna Solberg [11:26:57]: Flere av de tiltakene som nevnes her, er spørsmål som ble avgjort under den forrige regjeringen. Jeg må si at jeg er litt forbauset over Arbeiderpartiet. Er det sånn at Arbeiderpartiet vil at vi skal si opp EØS-avtalen? Skal vi ikke ha et felles regelverk? Skal vi ikke ha felles offentlige innkjøpsregler? Skal vi faktisk satse på å ha ulovlig statsstøtte, sånn at norske bedrifter blir møtt med dumping? Eller: Hvilken regjering var det som sov på vakt? Det var i så fall den forrige regjeringen som sov på vakt, og som heller ikke informerte Stortinget om at det faktisk var forslag om å ta ut transport, forslag om å ta ut finans og forslag – som kom litt overraskende på slutten av den prosessen vi så langt har sett – om at energisektoren tas ut.

Det er det den aktive europapolitikken dreier seg om: å gå tidlig inn, sørge for å påvirke tidlig, sånn at vi ikke får den typen vedtak som vi faktisk har fått når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift, eller den typen vedtak vi har fått knyttet til at anbudsreglene nå er sånn at det ser ut som man blokkerer muligheten til differensiering ut fra om anbudsyterne er veldedige eller ikke, eller frivillige eller ikke.

Jeg er litt forbauset over disse spørsmålene, når den forrige regjeringens representanter egentlig burde tenkt gjennom hvem sitt ansvar dette var.

Presidenten: Karin Andersen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [11:28:33]: Jeg var ikke klar over at jeg hadde bedt om ordet, men jeg kan ta det når jeg først får det. (Munterhet i salen.)

Presidenten: Det er så mangt et mysterium som kan avklares.

Karin Andersen (SV) [11:28:43]: Jeg synes det er et veldig defensivt standpunkt regjeringen inntar i sak etter sak. Det er åpenbart at saken om ostetoll fikk et helt annet utfall under den forrige regjeringen enn hva regjeringen nå ønsker. Men helt symptomatisk for alle disse sakene er at regjeringen tydeligvis er mer opptatt av å tilfredsstille EUs krav enn å ivareta de spesifikke norske interessene i sak etter sak.

Nå har vi hørt at regjeringen ønsker å innføre jernbanedirektivet, postdirektivet og det ene direktivet etter det andre, og nå også legger seg helt flat for differensiert arbeidsgiveravgift. Er det nå slik at regjeringen har lagt saken ned og ikke ønsker å gå videre med EU for å bedre ordningene, slik at vi slipper tap for norsk næringsliv – med den endringen som regjeringen nå ser ut til å ville godta?

Statsminister Erna Solberg [11:29:50]: Vi kommer til å jobbe videre med langsiktig strategi overfor EU om å få endret disse reglene, men reglene er endret med virkning fra 1. juli 2014. Det vil være ulovlig statsstøtte, og det skjedde altså i et vedtak i juni i 2013. Arbeidet med å få endret det, måtte altså skje før EU fattet sitt vedtak. Og vi er altså gitt ros for at regjeringen var aktiv i det arbeidet, selv om det vi kan lese ut av det, var at vi først og fremst var opptatt av å få gjort noe med å få inn igjen verftene og ikke så mye de andre sektorene som nå er diskutert. Og det har vi jo gjort i arbeidet med størrelsen og omfanget og det at Bodø og Tromsø nå får fortsatt differensiert arbeidsgiveravgift. Det er jo nettopp fordi vi har flyttet grensene – vi har forhandlet, vi har jobbet med å få til bedre løsninger for hvor virkemidlene faktisk kan brukes.

Når det gjelder det langsiktige arbeidet, tror jeg vi alle er enige om at vi skal forsøke å få dette tilbake. Når det gjelder det kortsiktige arbeidet, så betyr det altså at hvis vi ikke gjennomfører dette fra 1. juli, vil norske bedrifter stå i fare for å få dumpingvedtak mot seg, de vil stå i fare for å bli utestengt fra offentlige anskaffelser. Det er en kostnad som ikke staten bærer, det må den enkelte bedriften bære, og det synes jeg ikke vi skal utsette dem for.