Ingvild Kjerkol (A) [12:11:53]: «Vedtatt Nasjonal transportplan (NTP) har en god balanse mellom sentrum og distrikt. NTP står på en differensiert transportpolitikk som tar hensyn til at det er forskjellige transportbehov i ulike deler av landet. Statsråden har uttalt at regjeringen ønsker å overoppfylle den rød-grønne NTP og at alle ekstra penger skal brukes der behovene er størst, i pressområdene.

Hvordan vil regjeringen sørge for at den gode balansen mellom sentrum og distrikt opprettholdes når alle ekstra penger skal brukes i pressområdene?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:12:29]: Jeg er veldig glad for at jeg igjen får sjansen til å understreke at denne regjeringen vil jobbe med å få økt satsingen på infrastruktur og samferdsel. Vi har allerede bevilget mer enn 2 mrd. kr mer til vei og jernbaneformål enn det den forrige regjeringen la opp til. Vi har satt i gang reformarbeid for å få på plass et veiinvesteringsselskap, vi har etablert et infrastrukturfond som skal gi mer øremerking av penger til vedlikehold, vi jobber for å øremerke en del av de bilrelaterte avgiftene til veiformål, vi holder på med en jernbanereform, vi ser på godsterminalene for å gjøre det mer attraktivt å sende varer på jernbane inn til byene, og vi holder på med en nasjonal havnestrategi som skal gjøre at man får en bedre satsing på nærskipsfarten. Alt dette i sum gjør at vi får en mer offensiv satsing, ikke bare i kroner og øre, men også ved at de pengene som bevilges, kan brukes mer effektivt.

Jeg tror at det å se den helheten er viktig, og nettopp derfor var en av de aller første tingene vi gjorde, å overføre ansvaret for havnene fra Fiskeri- og kystdepartementet over til Samferdselsdepartementet. Det gjør at for første gang på lang tid sitter nå alle de ulike delene av infrastrukturen rundt samme bord når vi diskuterer strategi, istedenfor at skipsfarten blir sittende på utsiden og nærmest blir orientert i etterkant om hva som skjer.

Så er det riktig at vi har sagt at vi skal overoppfylle NTP. Jeg er veldig glad for at det engasjerer, for etter at denne regjeringen tiltrådte, har det vært en masse spørsmål i denne salen fra rød-grønne representanter som ikke er fornøyd med det den rød-grønne regjeringen leverte i NTP, men som vil ha en sterkere satsing på Kongsvingerbanen, på Gjøvikbanen, og på firefelts motorveier der det var planlagt to felt. Det viser et godt engasjement.

Det som ikke er helt riktig i spørsmålsstillingen, er at jeg skal ha sagt at all ekstra satsing kun skal vurderes i pressområder. Det jeg har sagt, er at vi har flere formål vi skal innfri. Det ene er å gjøre pendlerhverdagen bedre. Det betyr at den reisen en tar 200 ganger i året, må vi få til å gå bedre. Det er viktigere enn å satse mye penger på den reisen en gjerne tar én gang i året. Det betyr at innfartsårene til tettsteder og byer må bedres.

Det andre vi har sagt, er at fartsårene mellom byene er viktig, for det handler om å få bedre bo- og arbeidsregioner, og det handler om å få mer godstransport lettere fram. Det betyr motorvei, men det handler også om jernbane. Da mener jeg at vi ivaretar både distriktsprofilen og byprofilen, for når man bygger en bedre E6, en bedre E18 og en bedre E39, handler ikke det bare om veien inn til Oslo, men det handler om vei som går langs hele kysten, som går i hele landet, og som gjør at man får forbedringer.

Vi ser, når vi snakker med lokalt næringsliv mange steder, at det å få godsvarene sine raskere fram på E6, av og til er vel så viktig som å utbedre en liten veistubb lokalt. Vi må se på landets interesser i en helhet. Jeg mener vi fortsatt ivaretar en god balanse mellom by og land.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Ingvild Kjerkol (A) [12:15:33]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er ikke representantens intensjon på noe som helst vis å tillegge statsråden uttalelser han ikke har hatt, men sist på Norvegkonferansen uttalte statsråden at man ville overoppfylle den rød-grønne NTP, investere denne økningen i de mest lønnsomme hovedveiene, og det vil si veier i de mest befolkningstette områdene. Så fikk statsråden en mulighet til å utdype det, og det synes jeg han tok seg godt inn på.

I forrige fireårsperiode ble det brukt 6,6 mrd. kr på veiprosjekter i Nord-Norge. Med vedtatt NTP, den rød-grønne, som statsråden synes er så bra at han ønsker å bli målt på den, vil dette dobles til 15 mrd. kr, men statsråden har enda mer penger. Mitt oppfølgingsspørsmål er: Vil statsråden fortsatt prioritere å øke bevilgningene til den nordlige landsdelen, eller vil man videreføre dagens nivå?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:16:37]: Jeg har som ambisjon at når vi i 2017 skal gjøre opp regnskap på hva denne regjeringen har fått til, vil en se at bevilgningene også i Nord-Norge er høyere enn det som lå til grunn. Jeg vil vise til at vi allerede har sørget for at det bygges vei i Finnmark, uten at en samtidig øker skattene tilsvarende. Det å gjøre E6 utenfor Alta bomfri betyr at man sparer lokale bilister for rundt en halv milliard kroner i ekstra skatt for å finansiere en vei som i utgangspunktet koster 300 mill. kr å bygge. Det mener jeg også styrker lokalt næringsliv og lokalt arbeidsmarked. Noe av det jeg opplever når vi reiser rundt omkring, er at folk sier at bomstasjoner hindrer utvikling av lokalsamfunn, fordi man setter opp sperrer.

Så er det viktig at man også i dette ser på luftfartsstruktur, ser på jernbanesatsing – der er Narvik veldig viktig – og at en ser på skipsfarten, sånn at alt dette kommer i en helhet. Man skal ikke bare se på veibyggingen alene, men hvordan dette totalt spiller ut.

Ingvild Kjerkol (A) [12:17:42]: Statsråden svarer godt, og folk i nord vil nok vente på økte veimidler utover det som NTP lover dem. Nå er det også sånn at statsråden har bebudet store reformer på transportsektoren, og statsråden listet opp flere av dem i sitt svar.

På NHOs transport- og logistikkonferanse i høst uttalte statssekretær Bård Hoksrud at det bebudede investeringsselskapet for vei ikke ville kunne gjennomføre alle veiprosjekter og pekte spesielt på prosjektene i distriktene. Kan statsråden først si noe om når man har tenkt å involvere Stortinget i disse reformene, og hvorfor – som statssekretær Hoksrud uttalte – det vil være nødvendig med flere gjennomføringsstrategier for å få bygd vei i hele landet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:18:40]: Når det gjelder reformene, er det naturlig at dette blir grundig omtalt i revidert budsjett. Noe vil kanskje komme i egne saker, f.eks. tror vi at vi skal kunne fremme en losreform som en egen sak før sommeren, men fordi det er noen detaljer som gjenstår, må vi komme tilbake til nøyaktig når det skjer.

Når det gjelder f.eks. dette veiselskapet, tror jeg at det vil være en av de store og viktige tingene som står igjen etter denne regjeringen, for det handler om å få en helt annen måte å planlegge, bygge og finansiere veier på. Vi bruker ti år i dag på å planlegge nye veier, vi bygger dem stykkevis og delt. De aller fleste aktørene i bransjen – inklusiv folk i Vegvesenet – sier at det betyr at de blir dyrere og ikke nødvendigvis så gode som de kunne vært, fordi man hele veien bygger små traseer som må slutte og begynne der dagens vei går, istedenfor at man kan tenke helt nytt. Jeg mener at når vi ser på dette veiselskapet, blir det stort sett hovedveiene det skal ha – de lange traseene – og da er det naturlig å minne om at E6 går langt oppover i Nord-Norge og vil være et av de prosjektene som vi ser på å involvere.