Trond Giske (A) [14:10:54]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«En rekke privatskoler har fått krav om tilbakebetaling av offentlig støtte etter brudd på regelverket for statsstøtte.

Hvordan vil statsråden sikre at dette faktisk gjennomføres fullt ut og på en måte som sikrer at det ikke skaper et inntrykk av at juks lønner seg?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:11:13]: La meg bare først si at juks ikke skal lønne seg – det er veldig viktig. Jeg er enig i premisset i spørsmålet til representanten Giske. Jeg må også understreke at sommeren 2012 påbegynte Utdanningsdirektoratet et omfattende tilsyn med Akademiet-skolene og Bergen Private Gymnas. På bakgrunn av det tilsynet er det fattet vedtak om tilbakekreving av til sammen 12,7 mill. kr som ikke skal ha kommet elevene til gode. Det vedtaket er påklaget, og departementet er klageinstans. Derfor kan jeg ikke gå inn på de konkrete sakene nå.

Men jeg kan si noe generelt, og det første er at jeg er enig i at det er et godt prinsipp at man ikke skal ha såkalte kommersielle friskoler. Jeg mener at utbytteforbudet er fornuftig, og jeg mener at det skal håndheves og praktiseres strengt. Man kan jo selvfølgelig argumentere for at når noen blir tatt for å bryte regelverket, tyder det på at håndhevingen fungerer, at regelverket er klart, og at det går an å ta dem som ikke følger det. Men samtidig mener jeg at det er viktig at regelverket også blir praktisert strengere, og vil se på muligheten for å gjøre det, altså håndheve regelverket bedre og tydeligere.

Vi har også varslet at vi vil komme tilbake til Stortinget med en ny friskolelov, for privatskoler som mottar statlig støtte. I den kommer vi også til å vurdere hvorvidt man trenger strengere sanksjoner enn i dag på noen områder. Jeg er helt åpen for at det er en relevant og viktig diskusjon, og der er vi også åpne for å se på å stramme inn regelverket sammenlignet med den praksisen som har vært de siste åtte årene.

Trond Giske (A) [14:12:59]: Først og fremst viser vel disse erfaringene at det nesten ikke er noen grenser for kreativiteten i enkelte skoler for å få tatt penger ut av systemet. Det er vel sånn – så vidt jeg har oversikt over – at alle de skolene som fikk godkjenning og fikk begynne opp høsten 2005 under Clemet, på en eller annen måte er tatt for brudd på statsstøtteregelverket. Bekymringen er jo selvsagt at med den liberaliseringen som regjeringen planlegger – først med en skjønnsparagraf, deretter med å fjerne formålsbestemmelsene for private skoler og ha en generell åpning – vil omfanget av dette kunne bli mye større. Desto viktigere er det at det settes et solid eksempel i disse sakene som nå ligger til behandling. Det er det jeg ønsker å få bekreftet, uten at man går inn i selve saksbehandlingen: At man tydelig og bestemt vil vise at denne type adferd ikke lønner seg og blir straffet brutalt.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:14:06]: Straffet brutalt – det vet jeg ikke om jeg kan love. Men uten å gå inn i de sakene hvor departementet er ankeinstans, mener jeg, som et helt generelt prinsipp, at lovverket er soleklart. Statstilskuddet skal gå til elevene og komme elevene til gode. Det er ikke anledning til å ta ut utbytte. Under den friskoleloven som også de rød-grønne styrte med, er det f.eks. anledning til å opprette og ha andre selskaper som har samme eier, men da skal det være markedspris mellom dem. Det er ikke anledning til å subsidiere sin egen virksomhet og på den måten forsøke å sno seg unna utbyttereglene. Jeg mener at konsekvensene hvis det blir avdekket misbruk av dem, skal være klare og tydelige. Som sagt mener jeg vi også må vurdere om regelverket skal strammes inn, om dette f.eks. burde få konsekvenser for fremtidige etableringer og fremtidige søknader fra de samme aktørene.

Trond Giske (A) [14:15:05]: Jeg tror i og for seg ikke det er regelverket det er noe feil med, men når private aktører helt åpenbart har økonomisk overskudd som sitt overordnede mål – det er riktig at kommersielle aktører har det, jeg har selv vært næringsminister og er veldig tilhenger av private bedrifter som går med overskudd – er det uegnet når hovedfinansieringen eller totalfinansieringen stort sett er statsstøtte. Det krever veldig mye kontroll og åpner for veldig mye kreativitet. Når man da blir tatt, åpner det for en omfattende juridisk prosess med klagebehandling inn til departementet, i siste instans også mulige rettssaker, og stor juridisk ekspertise som leies inn på privat hold. Kanskje ønsker man seg et forlik, å få saken ut av verden. Kan statsråden forsikre at det ikke i disse sakene vil bli lagt opp til slike forenklede løsninger med forlik, og at man forfølger disse sakene fullt ut? Det er det som er mitt hovedanliggende i dag.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:16:04]: Nå stiller representanten Giske spørsmålet på en sånn måte at det er umulig å svare uten å gå inn i de enkelte sakene. Men jeg har sagt veldig klart og tydelig hva jeg mener er utgangspunktet, nemlig at man skal ta konsekvensene av regelbrudd, og reglene er etter min mening soleklare. Jeg er nok – med fare for å legge meg til venstre for Trond Giske – ikke helt sikker på at det ikke også kan være svakheter i regelverket som kan være verdt å se videre på. For eksempel er jo ikke problemet at privatskoler tar ut utbytte – det er forbudt og kommer fortsatt til å være forbudt under denne regjeringen. Problemet er at ifølge den loven som de rød-grønne styrte etter i åtte år, er det også anledning til f.eks. å opprette selskaper med samme eier, som gjør at man kan drive en type internfakturering. Det er jo der de fleste sakene har oppstått. Det er ikke sikkert at det er mulig å løse i en enkel håndvending og på en praktisk måte, men det er definitivt verdt å se nærmere på.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.