Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 26. februar 2014 kl. 10

Dato:
President: Marit Nybakk
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Stine Renate Håheim (A) [12:52:46]: «Dersom priskontroll på landbrukseiendommer fjernes, vil det føre til at prisene i enkelte områder stiger betydelig. Dette vil heve terskelen for unge som vil inn i næringen, og det vil gå ut over lønnsomheten. Høyere pris på landbrukseiendommer vil ikke uten videre heve prisene på maten som produseres. Flere arealer kan bli ulønnsomme, og det kan bli vanskeligere å håndheve driveplikten.

Mener statsråden dette er i tråd med målsettingene om økt matproduksjon og rekruttering til næringen?»

Statsråd Sylvi Listhaug [12:53:19]: Regjeringen ønsker å styrke bondens rett til fritt å kunne disponere sin egen eiendom. Eiendomslovgivningen slik den er i dag, inkludert priskontrollen, begrenser bondens rådighet. Jeg mener også at det er urettferdig at selger ikke skal kunne få det markedet er villig til å betale for en eiendom, på lik linje med alle andre som selger fast eiendom.

Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv landbruksproduksjon. Regjeringen ønsker å øke produksjon av mat og mener at arealene må utnyttes godt, slik at vi sørger for høyest mulig produksjon. Jeg ønsker å øke produksjonen bl.a. gjennom å sørge for at flere eier den jorda de driver.

Jeg mener at priskontrollen kan virke hemmende på omsetningen av landbrukseiendommer, og jeg ønsker et større utbud av landbrukseiendommer og tilleggsjord. Ved å oppheve priskontrollen kan det legges til rette for et velfungerende marked for omsetning, hvor prisen reguleres av markedet. Mange venter i dag med å selge fordi de mener konsesjonspris ikke vil gjenspeile det eiendommen er verd. I sentrale områder kan det også være umulig å kjøpe seg en ny bolig for den som må selge en landbrukseiendom til en pris langt under prisen på boliger.

Jeg er enig med representanten Håheim i at en opphevelse av priskontrollen kan åpne for høyere priser for enkelte eiendommer i sentrale strøk, f.eks. nær større byer som Oslo, Trondheim og Stavanger. Dette er ikke det samme som en generell prisstigning på produksjonsarealene – det er først og fremst boverdien på eiendommen som vil føre til høyere pris. Ellers har jeg stor tillit til at den som vil kjøpe landbrukseiendom, også vil vurdere prisen på produksjonsareal og driftsbygninger i forhold til den planlagte driften. Slik sunn fornuft må vi ha tillit til at alle som skal drive næring, har. Partenes syn på prisen vil derfor gjenspeile hva som framover vil være en samfunnsmessig forsvarlig pris. Jeg er på denne bakgrunn ikke enig med representanten Håheim i at opphevelse av priskontrollen vil føre til at areal kan bli ulønnsomme, eller at det blir vanskeligere å opprettholde driveplikten.

Det er i sum flere uheldige sider ved dagens priskontroll. Priskontrollen demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. Mange vil ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes å bli avspeilet i den pris konsesjonsmyndigheten vil godta. Priskontrollen er dessuten komplisert og tidkrevende for både private parter og konsesjonsmyndighetene. Det er også forskjeller i hvordan priskontrollen praktiseres ute i kommunene.

Stine Renate Håheim (A) [12:56:07]: Takk for svaret.

Statsråden har fokus på dem som ønsker å selge, men jeg mener at vi også må ha fokus på dem som vil inn i næringen. Regjeringen har i sin iver etter å gi store skattekutt til dem som har mest fra før, også påført dem som vil inn i næringen, en solid skattesmell nå når formuesskatten ble fjernet. Med fjerning av priskontrollen vil det også bli dyrere for unge som vil inn i næringen i enkelte områder.

Kort oppsummert fører denne regjeringen en politikk som gjør det mer lønnsomt å gå ut av næringen, og hever terskelen for dem som vil inn. Vi er bekymret for det, fordi vi står overfor et generasjonsskifte i landbruket, og vi trenger å rekruttere flere.

Så kunne vi i gårsdagens VG lese at statsråden mener at det viktigste tiltaket for å lokke flere unge inn i fjøset var «framsnakk». Det synes jeg også er positivt, og vi er gjerne med på det. Men mener virkelig statsråden at «framsnakk» skal veie opp for alle disse negative forslagene som regjeringen vil innføre?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:57:08]: Jeg mener det er helt avgjørende at bøndene får den statusen som de fortjener som matvareprodusenter. Det er også sånn at de fleste eiendomsoverdragelser i landbruket skjer internt i den enkelte familie, og da uten priskontroll. Det det dreier seg om nå i året, er færre enn 400 overdragelser av bebygd eiendom og ca. 200 ubebygde eiendommer som er gjenstand for priskontroll. Vi har også et system der forskjellige kommuner praktiserer ulikt, slik at det blir helt tilfeldig hvordan man blir behandlet som eiendomsbesitter, etter hvor man bor i landet.

Jeg mener at det er viktig at de som skal inn i bondeyrket, som i alle andre yrker, må gjøre en helhetlig vurdering av om det er lønnsomt å gå inn, og at det ikke er oppgaven til dem som sitter på disse gårdene, å subsidiere andre som ønsker seg inn i næringen. Det er en avveining som den enkelte må ta.

Stine Renate Håheim (A) [12:58:10]: Jeg er helt enig med statsråden i at bøndene fortjener status fordi de produserer mat og opprettholder bosetting og gjør mye viktig for landet vårt. Men jeg mener at vi også skal lytte til næringen. Forslaget om priskontroll har vært ute på høring. Av de 149 høringsuttalelsene er det et overveldende flertall som advarer mot å fjerne priskontrollen, nettopp fordi det vil virke mot målsettingen om effektivisering, økt matproduksjon og rekruttering. Det kunne vært fristende å spørre statsråden om hva hun har skjønt som ingen andre i næringen har skjønt.

Men la oss heve blikket litt, for dette er ikke det eneste forslaget som regjeringen kommer med. Man har tidligere i år varslet at man vil oppheve konsesjonsloven, fjerne boplikten, odelsloven og delingsforbudet. En klok dame sa en gang at alt henger sammen med alt. Bondelaget har bl.a. foreslått et eget utvalg som skal se på alle disse lovene under ett. Da blir mitt spørsmål: Mener statsråden det er fornuftig å se alle disse lovene under ett, eller vil man fortsette å jobbe stykkevis og delt?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:59:14]: Vi er opptatt av å sikre en politikk som gir den enkelte bonde råderett over egen grunn. Det er for øvrig feil det som representanten sier, at vi skal fjerne driveplikten. Det som står i avtalen, er at vi skal utrede den.

Jeg vil videre si at jeg mener det er grunnleggende urettferdig at politikere og byråkrater skal kunne gå inn og overprøve prisen som to private parter har inngått. Det kan ikke være sånn at de som sitter på en næringseiendom, som en gård er, skal måtte subsidiere folk som ønsker å gå inn i næringen. De må på lik linje med alle andre som ønsker å starte næringsvirksomhet, gjøre en totalvurdering av den økonomiske situasjonen.

Jeg ønsker å fortsette den linjen jeg har ligget på, nemlig å jobbe for at bonden skal få mer kontroll over egen eiendom i framtiden.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 11.

: