Lise Christoffersen (A) [13:43:30]: Spørsmålet mitt lyder:

«Regjeringa har erklært at den ønsker et velfungerende trepartssamarbeid. Stoltenberg II-regjeringas utvidelse av perioden med fritak for lønnsplikt under permittering var resultat av trepartssamarbeidet. Alternativet hadde i mange tilfeller vært oppsigelser. Arbeidstakere og næringsliv i distriktene, som vi bl.a. har i Buskerud, er da særlig utsatt.

Mener statsråden at den innstramminga som regjering og storting nå har gjort i permitteringsreglene, er et godt eksempel på et velfungerende trepartssamarbeid?»

Statsråd Robert Eriksson [13:44:07]: Permitteringsregelverket skal balansere samfunnets behov for effektiv utnyttelse av arbeidskraften og arbeidsgivernes mulighet til å kunne fri seg fra lønnsplikten ved uforutsett mangel på arbeid. Permitteringsregelverket sørger for at det er en kostnadsfordeling mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten ved folketrygden i forbindelse med forbigående vanskeligheter i arbeidsmarkedet. Permitteringsregelverket vil derfor variere med konjunkturene. Bare i løpet av de siste tolv årene har permitteringsreglene blitt endret hele åtte ganger.

Under finanskrisen ble lønnsplikten redusert, for så å øke igjen i 2012. Dagpengeperioden ble samtidig økt under finanskrisen, men ble kortet ned igjen i 2012. Under finanskrisen i 2009 var det på det meste om lag 18 000 permitterte. Omfanget har falt nokså jevnt i de etterfølgende fire–fem årene. I januar i år var nivået i underkant av 3 000.

Jeg følger nøye med på utviklingen i arbeidsmarkedet. Jeg mottar også mange innspill fra både enkeltbedrifter, permitterte arbeidstakere og partene i arbeidslivet. Vi lytter til innspillene og vil vurdere å ta grep dersom vi mener det blir nødvendig. Samtidig har også regjeringen startet en omlegging av den økonomiske politikken, bl.a. gjennom skattereduksjoner som vi mener vil gagne både bedrifter og arbeidsplasser.

I regjeringserklæringen uttrykker vi at vi ønsker et velfungerende trepartssamarbeid – det er riktig det som representanten Christoffersen peker på. Det at vi i Norge har tradisjon for å endre permitteringsreglene i takt med den gjeldende arbeidsmarkedssituasjonen, er et utslag av at myndighetene lytter til partene i arbeidslivet når bedriftene står overfor en vanskelig situasjon. Men det løpende samarbeidet med partene betyr ikke at det til enhver tid er sånn at man er enig om alle løsningene, og det er heller ikke det som er underforstått med partssamarbeidet, men at man drøfter de ulike ting på en god, ryddig måte.

Jeg vil også minne representanten Christoffersen om at lønnsplikten ble økt og trygdeperioden redusert også fra 1. januar 2012. Jeg kan ikke se at den endringen var et spesielt utslag av trepartssamarbeidet i form av enighet med partene i arbeidslivet.

Lise Christoffersen (A) [13:46:32]: Jeg takker for svaret, men jeg har lyst til å forfølge det litt videre, fordi statsråden sier at reglene til enhver tid følger arbeidsmarkedet.

Jeg kan bruke mitt eget fylke, Buskerud, som eksempel. I Buskerud forventer altså Nav nå økt ledighet og flere permitteringer. I samtaler med representanter for fagbevegelsen har jeg fått bekymringsmeldinger om at bedriftene nå i økende grad ser ut til å velge oppsigelser, særlig mindre bedrifter som vi ofte finner i distriktene.

Jeg lurer på om ikke statsråden deler den uroen?

Jeg har et lite tilleggsspørsmål. Statsråden viser til skattereduksjoner. Fikk ikke statsråden med seg at Statistisk sentralbyrå under finanskrisa sa at vi kunne få 16 ganger så mange arbeidsplasser for offentlige kroner direkte investert i arbeidsplasser sammenlignet med offentlige kroner brukt til skattekutt?

Statsråd Robert Eriksson [13:47:28]: Som jeg sa til representanten Christoffersen, følger vi utviklingen i både små og store bedrifter i de ulike fylkene. Som jeg sa i mitt svar, mottar også jeg henvendelser fra bedrifter, fra permitterte arbeidstakere og fra organisasjonene. Det som er hele poenget med å følge utviklingen, er at man vurderer – som også representanten Christoffersen sier – å gå til et skritt, men det betyr ikke det samme som at man har gått til det skrittet. Det er jo det vi vurderer fortløpende i situasjonen. Situasjonen i arbeidsmarkedet er faktisk sånn at det er en rekordlav permitteringsgrad. Det er i tillegg lav ledighet. Ledigheten forventes også å være stabilt lav utover 2014. De siste tallene viser en liten økning i første del av 2014, men vi får en nedgang igjen etter andre halvdel av 2014.

Lise Christoffersen (A) [13:48:30]: Takk også for det svaret. Da vil jeg vinkle det litt fra den andre sida når vi snakker om trepartssamarbeidet.

Kommunalminister Jan Tore Sanner sa tidligere i dag at denne regjeringa leverer det bedriftene vil ha. Da er mitt spørsmål: Hva vil denne regjeringas svar være til eieren av Bygdesnekker’n i Modum, som driver med fast ansatte, som har lærlinger, som har alt på stell – alt er hvitt – når han i stedet for å permittere nå sier at han med ny markedssvikt ikke lenger kan permittere, men i stedet vil bli nødt til å si opp fast ansatte og leie inn folk etter behov? Han sier til og med at hans far ville rotert i graven hvis han hadde hørt det han nå sier, men han ser seg nødt til å begynne å tenke i de baner.

Jeg lurer på: Vil regjeringa lytte til denne mannen og redusere innstrammingene, med andre ord levere det denne og andre småbedrifter utenfor pressområdene vil ha?

Statsråd Robert Eriksson [13:49:25]: Når det gjelder Bygdesnekker’n – jeg fikk ikke helt med meg kommunen, men det spiller ikke noen rolle hvor den bygdesnekkeren befinner seg hen – er det nettopp det som er poenget med å følge utviklingen. Som jeg sier i mitt hovedsvar: Skulle det vise seg at man går til det skrittet, at situasjonen skulle endre seg, ja, så vil regjeringen fortløpende vurdere å sette inn tiltak – nødvendige tiltak.

Men man kan ikke sette inn tiltak i en situasjon som ikke er oppstått. Jeg forholder meg til – og det har ingenting med trepartssamarbeidet å gjøre – at arbeidsmarkedet endrer seg og har endret seg. Det har det gjort bestandig – konjunkturer går opp og ned – det vil også gjøre det i fremtiden. Enhver regjering har tilpasset både permitteringsreglene og arbeidsmarkedspolitikken etter konjunktursvingningene. Det gjør også denne regjeringen.

Når det gjelder trepartssamarbeidet, er det viktig for meg å understreke at et godt trepartssamarbeid betyr ikke enighet om alle spørsmål, men det betyr gode drøftelser med partene i arbeidslivet og ryddig spill på det området.