Kjell-Idar Juvik (A) [13:21:53]: «Regjeringen kuttet CO₂-kompensasjonsordningen i sitt budsjettforslag. Dette ble etter press fra Arbeiderpartiet og andre partier på Stortinget ikke vedtatt. På Helgeland ville dette fått store konsekvenser for Alcoa i Mosjøen og bedriftene i Mo Industripark. Reverseringen betyr ikke at det nå er den forutsigbarhet som den kraftintensive industrien trenger. Dette er meget uheldig for industrien og for samfunnene som rammes.

Kan statsråden garantere at de ikke nok en gang vil foreslå kutt i denne ordningen?»

Statsråd Tine Sundtoft [13:22:31]: Regjeringen fører en helhetlig industripolitikk for å sikre konkurransedyktige betingelser for industrien. I denne sammenhengen er kompensasjonsordningen ett av mange viktige tiltak som bidrar til å forbedre rammebetingelsene for norsk industri.

CO₂-kompensasjonsordningen påvirker industriens konkurransedyktighet, men mange andre faktorer er like viktige. Den underliggende kraftprisen og god tilgang til kraft og arbeidskraft med riktig kompetanse, i tillegg til kronekursens utvikling, er svært viktig for industriens konkurranseevne.

Industrien i Norge har redusert klimagassutslippene sine med 39 pst. i perioden 1990 til 2012. Dette viser at industrien i Norge er tilpasningsdyktig. Samtidig ser vi at produktivitetsveksten var svak under den rød-grønne regjeringen. Det er derfor denne regjeringens politikk å styrke næringslivets konkurransekraft.

Vi styrker konkurransekraften på ulike måter. Regjeringen legger opp til vekstfremmende skattelettelser og skal følge handlingsregelen. Vi har redusert formuesskatten og selskapsskatten og fjernet arveavgiften. Vi vil også gjennomgå og forbedre de skattemessige avskrivningsreglene. Samtidig skal vi ruste opp infrastrukturen. Dette bidrar også til bedre rammebetingelser for industrien i Norge.

Norge er ett av de få landene i Europa som har innført CO₂-kompensasjon. CO₂-kompensasjonsordningen har først og fremst et miljømål. Ordningen skal hindre økte klimagassutslipp, ved at industrien flytter til land med mindre streng klimaregulering, såkalt karbonlekkasje.

Det er viktig for meg at selve kompensasjonsordningen er forutsigbar. Det hensynet er ivaretatt gjennom forskriften om CO₂-kompensasjon. Forskriften gjelder fram til 2020.

Den norske ordningen må følge EUs retningslinjer for CO₂-kompensasjon for å sikre at ordningen er i tråd med EØS-regelverket for statsstøtte. Dersom EU velger å endre disse retningslinjene, kan det ikke utelukkes at også den norske ordningen må endres. Men jeg har ikke per i dag sett noen indikasjoner på at EU vil endre sine retningslinjer.

Som representanten er kjent med, er også denne ordningens omfang avhengig av tilstrekkelige bevilgninger, både fra nåværende og framtidige storting.

Overfor representanten kan jeg garantere at regjeringen vil føre en helhetlig industripolitikk som samlet sett sikrer norsk industris konkurranseevne. CO₂-kompensasjonsordningen er en del av denne helheten.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:25:14]: Takk for svaret.

Jeg registrerer at ministeren ikke ville garantere at de ikke ville se på denne ordningen på nytt, og vi venter selvfølgelig spent på det budsjettet de sitter og skal diskutere nå.

Fremskrittspartiet og Høyre var klar for etablering av denne ordningen da dette ble diskutert da de satt i opposisjon, og det var meget overraskende at både Fremskrittspartiet og Høyre, som noe av det første de gjorde i regjering, kuttet i denne ordningen med over 50 pst., eller 123 mill. kr. Det ga sterke reaksjoner, både fra industrien og fra Stortinget.

Det er litt merkelig at når man i valgkampen jobber for å motarbeide todelingen av norsk økonomi og legger til rette for nyinvesteringer i fastlandsindustrien, så gjør man det motsatte når man kommer i regjering. Heldigvis måtte regjeringen snu i Stortinget etter opprør fra industrien og fra miljøorganisasjonene.

Spørsmålet mitt blir da på nytt: Var dette et arbeidsuhell? Vil dere sikre denne forutsigbarheten for næringen i denne regjeringsperioden?

Statsråd Tine Sundtoft [13:26:17]: Som jeg sa i mitt første svar, er kompensasjonsordningen en del av bildet når industrien tar sine investeringsbeslutninger, og en må se CO₂-kompensasjonsordningen i lys av alt det andre som også påvirker lønnsomheten og konkurranseevnen. Så gjorde regjeringen Solberg gode tiltak for å bedre industriens konkurransekraft for 2014. CO₂-kompensasjonsordningen er en del av helheten, men vi ønsker å se på hele bildet. For oss er det viktig å ha en god industripolitikk som ivaretar også prosessindustrien i Norge. Som jeg også sa: De har gjort en god jobb for å redusere klimagassutslippene, og vi ønsker å ha en industripolitikk slik at vi også har en prosessindustri i Norge i framtiden.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:27:05]: Ja, god industripolitikk er viktig, og derfor er det viktig med forutsigbare rammevilkår for denne industrien. Kraftkrevende industri ser langt framover. Jeg har selv vært på besøk hos noen av dem, og de sier at den usikkerheten som nå er skapt, gjør at store investeringer er satt på vent. Da nytter det ikke å ha en god industripolitikk på papiret hvis man ikke er konkret på forslagene sine når det gjelder et av de viktigste virkemidlene, som var treffsikkert. Det er bedrifter som hadde blitt rammet med opptil 30 mill. kr hvis man hadde gjort dette kuttet. Nå må de sitte og vente på neste budsjett, og kanskje får man et like uforutsigbart budsjett etter det igjen. Det forundrer meg stort at ikke regjeringen er tydelig på at det forslaget de gikk inn for i budsjettet, er politikken til regjeringen i den perioden vi er inne i.

Så jeg spør på nytt: Vil ministeren ha en forutsigbar politikk på dette området de neste fire årene?

Statsråd Tine Sundtoft [13:28:07]: Regjeringen vil ha en forutsigbar industripolitikk. CO₂-kompensasjonsordningen er en del av dette. Men for den kraftintensive industrien er tilgang til kraft, prisen på kraft, tilgang på riktig kompetanse, kronekurs og god infrastrukturpolitikk også viktig. For oss er helheten i industripolitikken det viktige her. Vi mener at CO₂-kompensasjonsordningen er en del av det. Men den helhetlige industripolitikken vil ivareta prosessindustrien i Norge, og vi trenger en god prosessindustri som fortsetter sitt gode arbeid for å redusere klimagassutslipp i Norge. Det er også til fordel for den globale klimasituasjonen.

Presidenten: Spørsmål 15 er besvart tidligere.

Spørsmål 16, fra representanten Ingrid Heggø til næringsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av næringsministeren, som er bortreist.