Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:04:52]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Et samlet storting ønsker områdeelektrifisering på Utsira. Lekkasjer tyder på at når konseptvalg blir tatt, velges en 78 MW-løsning integrert på Johan Sverdrup-feltet fordi en hub-løsning er for dyr.

Vil statsråden sikre at også løsningen med 200 MW integrert på Johan Sverdrup-feltet som sikrer områdeelektrifisering, blir utredet?»

Statsråd Tord Lien [12:05:20]: I klimaforliket ble virkemiddelbruken overfor petroleumssektoren kraftig styrket, og det kom på plass sterke insentiver for kraft fra land.

Petroleumssektoren er underlagt streng virkemiddelbruk. Hovedvirkemiddelet for å begrense CO₂-utslippene fra sokkelen er den høye utslippskostnaden selskapene står overfor gjennom CO₂-avgift og inkludering i det europeiske kvotesystemet samlet, med en kostnad på 450 kr per tonn CO₂. Dette gir selskapene sterk egeninteresse av å begrense utslippene.

Departementet følger opp de pågående utredningene, og har hatt som mål at Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land. Regjeringen vil bl.a. på bakgrunn av de pågående analysene fra rettighetshaverne ta endelig stilling til om en slik løsning bør etableres ved behandlingen av de enkelte utbyggingene. Dette løpet er i samsvar med det som den forrige regjering foreslo i klimameldingen, og som Stortinget sluttet seg til i klimaforliket.

Rettighetshaverne på Sverdrup-feltet nærmer seg beslutning om konseptvalg. Operatørene og de øvrige rettighetshaverne drøfter, utreder, vurderer og kvalitetssikrer nå en rekke forhold i forbindelse med konseptvalget. Basert på de rammebetingelsene som er gitt, må selskapene på forretningsmessig grunnlag bl.a. etablere en utbyggingsløsning, herunder vurdere hvilken kraftløsning som er best for den enkelte utbygging. Dette gjelder også for Sverdrup-funnet og feltene på Utsirahøyden.

Etter at konseptvalget er tatt, vil materialet fra selskapene bli gjennomgått av Oljedirektoratet. Det gjelder også spørsmålet knyttet til kraft fra land-løsningen. Investeringsbeslutning og innlevering av plan for utbygging og drift er planlagt tidlig i 2015. Sverdrup-utbyggingen vil bli forelagt Stortinget på vanlig måte, og selskapenes tidsplan er rettet inn mot å få utbyggingen behandlet i Stortinget vårsesjonen 2015.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:07:21]: Takk for svaret, selv om olje- og energiministeren valgte å ikke svare på spørsmålet. For å gjøre det helt klart: Jeg er klar over at PUD-en kommer neste år. Så vidt jeg vet, er det nesten ikke blitt avvist én PUD i Stortinget. Det er fordi det er tett dialog mellom regjeringa på vegne av Stortinget og oljeselskapene. Det betyr at olje- og energiministeren også må ha tett dialog med selskapene.

En skal ikke alltid elektrifisere. Tvert imot, skal en si nei hvis det ikke er økonomisk eller ikke mulig å få det til. Men i dette tilfellet er det strøm tilgjengelig, det bekrefter Statoil og Statnett. Det er en hyllevare – det er ingen månelanding, som statsråden må begi seg ut på. Men Statoil og ABB sier at dette er egentlig en plukkløsning, som en finner mange andre plasser. Det er et egnet område som blir bekreftet av Oljedirektoratet.

Så er det spørsmål om kostnadene. Kostnadene er avgjørende, men det kommer også an på hva slags løsninger en velger og legger til grunn for den løsningen. Derfor er mitt klare spørsmål: Vil statsråden forsikre om at løsningen med 200 MW, som bare er en oppgradering av den løsningen som ser ut til å bli valgt, også skal bli utredet, før Stortinget får utredninga på bordet?

Statsråd Tord Lien [12:08:26]: Stortinget har vedtatt at kraft fra land skal vurderes som kraftløsning for alle nye felt – også for Utsirahøyden. For Utsirahøyden har selskapene, etter oppdrag fra Olje- og energidepartementet, brukt store ressurser på et arbeid med en områdeløsning. Regjeringen har ansvar for å følge opp klimameldingen og klimaforliket på en ansvarlig måte, herunder å hensynta tiltakskostnader.

Så har jeg merket meg at det stilles spørsmål ved kostnadsestimatene som verserer i debatten. Alle er vi tjent med størst mulig enighet om faktagrunnlaget. Men nå må selskapene arbeide seg fram til et konseptvalg, deretter vil Oljedirektoratet vurdere materialet som kommer fra selskapene. Jeg er opptatt av at vi sørger for at regjering og storting har best mulig beslutningsgrunnlag. Oljedirektoratets vurdering av det arbeidet som er gjort, vil selvfølgelig inngå i det videre arbeidet med utbyggingen av Utsira.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:09:20]: Jeg føler jeg strekker ut hånden til statsråden, fordi et samlet storting er opptatt av å få til en områdeløsning. Og ideelt sett skulle jeg gjerne hatt 250–300 MW og tatt hensyn til eventuelle framtidige utbygginger. Jeg skjønner at statsråden ikke kan diskutere kostnader som verserer i avisene, og derfor må vi vente til tallene kommer.

Det jeg er opptatt av, er at en både får kvalitetssikret tallene og at en får utredet alle de løsningene som er gunstige. Det er da jeg sier: Istedenfor å bruke 5–6 mrd. kr på 78 MW, kan en oppgradere den til 200 MW for kanskje bare 1,5–2 mrd. kr mer. Det må jo være i alles interesse, man får en områdeløsning. Jeg oppfatter det også sånn at det er statsrådens tydelige oppgave å gi beskjed til oljeselskapene om hva han forventer – i dialog. Det burde etter min mening kanskje ha vært gjort før, men nå får vi se hva som kommer. Så må statsråden være tydelig, slik at når PUD-en kommer til Stortinget, slipper Stortinget å avvise den fordi det ikke er en områdeløsning, men sikrer enten at Statoil utreder 200 MW-alternativet, eller at statsråden gir beskjed til Oljedirektoratet om å gjøre det.

Statsråd Tord Lien [12:10:28]: Som jeg sa i stad, merker jeg meg at det settes spørsmålstegn ved noen av de kostnadsestimatene som verserer i debatten, og vi er opptatt av å sørge for at Stortinget får et godt beslutningsgrunnlag når denne beslutningen skal fattes. Når det så kommer signaler om at det er noen kostnadsbilder som ser helt annerledes ut enn tidligere, er det et forhold som regjeringen og forhåpentligvis stortingsflertallet er nødt til å hensynta. De sterke virkemidlene som det var bred enighet om her i denne sal, gjelder fortsatt. Det er svært dyrt å slippe ut CO₂ på norsk sokkel. Det er bra, det fører til at alle selskapene på norsk sokkel jobber for å holde nede klimagassutslippene fra sin egen produksjon på sokkelen.