Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:49:31]: Med en mamma fra Island har jeg fornøyelsen av med stor oppmerksomhet å følge med på hva islendingene gjør, og også at de har det motet til å ta selvstendige, uredde bestemmelser både når det gjelder økonomi og oppgjør overfor Europa, og når det gjelder spørsmål angående datalagringsdirektivet. Så mitt spørsmål til statsråden er da:

«Kan statsråden redegjøre for status for Islands innføring av EUs datalagringsdirektiv, og hvilken betydning det vil ha for Norge at direktivet ikke er godkjent av alle EØS-landene?»

Statsråd Vidar Helgesen [11:50:22]: Island har som kjent ikke vært villig til å ta EUs datalagringsdirektiv inn i EØS-avtalen. Det er slik at beslutninger i EØS-komiteen om å innlemme EU-lovgivning i EØS-avtalen er basert på enstemmighet. Derfor har direktivet ikke blitt en del av EØS-avtalen.

Så lenge datalagringsdirektivet ikke er en del av EØS-avtalen, er vi heller ikke forpliktet til å gjennomføre det. Men vi gjør det allikevel fordi elektroniske trafikkdata kan være av avgjørende betydning i etterforskningen av alvorlig kriminalitet.

Stortinget ga i 2011 samtykke til å innlemme datalagringsdirektivet i EØS-avtalen og vedtok samtidig lovendringer for å gjennomføre direktivet i norsk lov. Disse lovendringene skulle etter planen ha trådt i kraft i april 2012, men dette er siden blitt utsatt, og målet er nå å få alt på plass i løpet av neste år.

I vår gjennomføringslovgivning har vi lagt vekt på å finne den rette balansen mellom personvernhensyn og kriminalitetsbekjempelse. Vi vil derfor at elektroniske trafikkdata maksimalt skal lagres i 6 måneder, ikke i 24 måneder, som direktivet åpner for. Vi har også lagt vekt på at trafikkdata bare skal brukes i etterforskningen av grovere kriminalitet.

Presidenten: Presidenten minner om at når man stiller spørsmål til statsrådene, er det bare hovedspørsmålet som skal refereres, og ikke en annen innledning i tillegg.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:51:59]: Datalagringsdirektivet svekker personvernet og bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Effekten for bekjempelse av kriminalitet har vært lav i de landene der det har blitt innført, og direktivet viser seg å ha vært dyrt å innføre.

Kan statsråden forklare hvorfor det da haster med å innføre direktivet, før Norge er forpliktet til det gjennom EØS-avtalen? Mener han at fordelene med direktivet veier opp for de ulempene jeg nettopp nevnte?

Statsråd Vidar Helgesen [11:52:31]: Datalagringsdirektivet har potensielt stor betydning i bekjempelsen av kriminalitet. Det er noe tidlig å fastslå eller i det hele tatt å vurdere effekten av det, men det er helt klart at mulighetene det gir til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse, er viktige.

Jeg kan ikke se at vi har gått fort frem i denne prosessen. Direktivet ble vedtatt i 2006. Først fem år senere var vi fra norsk side klare for å ta det inn i EØS-avtalen og gjorde nødvendige endringer i norsk lov. Det skjedde etter en grundig debatt hvor alle de spørsmål som representanten Ingebrigtsen tar opp, ble godt belyst.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:53:21]: En rapport fra det danske justisdepartementet sier at politiet har store problemer med å se at datalagringsdirektivet har hjulpet til med å fange forbrytere. Jeg lurer på om dette gir betenkeligheter for statsråden i iveren etter å få det iverksatt.

Statsråd Vidar Helgesen [11:53:45]: Det er viktig at vi i all nasjonal gjennomføring av EØS-regelverk følger opp og vurderer effekt og tar opp spørsmål i dialog med EU. Det er selvsagt også viktig i nasjonal kontekst at vi følger med på hva som er effektiv, og viser seg å være effektiv, kriminalitetsbekjempelse. Men det er altså slik at direktivet er gjennomført i de aller fleste EU-land, og det inkluderer Danmark.

Jeg tror det er altfor tidlig med bombastiske advarsler om at det ikke er effektivt. Skulle det vise seg, er det en diskusjon som må tas, men direktivet gir et utgangspunkt, med tillatelsen til å bruke elektroniske trafikkdata til bekjempelse av alvorlig kriminalitet og med en rekke garantier mot misbruk av dette.