Marianne Aasen (A) [14:06:32]: «Norge har ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Dette skyldes i stor grad kjønnsbaserte utdanningsvalg.

Hva mener statsråden om det, og hvilke tiltak ser han for seg kan bøte på dette problemet?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:06:49]: I Norge er det lagt godt til rette for at alle som ønsker det, skal ha de samme mulighetene til å velge utdanning. Det betyr like muligheter, uavhengig av kjønn og andre bakgrunnsvariabler. Det er veldig avgjørende for at vi skal klare å utnytte ressursene best mulig.

Allikevel vet vi at vi har et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge. Det er en viktig politisk utfordring. Samtidig er det nok også slik at det ikke finnes noen enkle politiske løsninger på det, rett og slett fordi en 15-åring eller en 16-åring som velger utdanning, ikke gjør det fordi politikerne sier en bestemt ting – de gjør det fordi de har lyst.

Vi vet at det er store forskjeller i andelen kvinner og menn i ulike fag og disipliner. Statistikk viser at kvinner i de senere årene i økende grad har søkt seg mot tradisjonelt mannsdominerte utdanninger som f.eks. medisin og økonomi og administrasjon og i noen grad også naturvitenskaplige og teknologiske utdanninger. Det finnes dessverre ingen parallell tendens blant menn til å søke kvinnedominerte utdanninger.

Det finnes noen veldig direkte politiske virkemidler som det er anledning til å bruke. Kvotering er populært blant mange, tilleggspoeng også. Dessverre ser vi at effekten av disse tiltakene over tid er svak, og virkemidlene har liten effekt dersom det ikke er sterk konkurranse om studieplassene. Jeg mener at det tilsier en viss varsomhet med slike virkemidler, fordi det er relativt radikale virkemidler med liten effekt.

Samtidig mener jeg at vi skal fortsette med å ha rekrutteringskampanjer til grunnskolelærer, GNIST, satt i gang av forrige regjering og barnehagelærer – GLØD heter prosjektet der. De har fokusert ekstra på å rekruttere menn til disse utdanningene, som er sterkt kvinnedominerte. På samme måte har Nasjonalt senter for realfagsrekruttering forsøkt og fokusert på å rekruttere kvinner til realfags-, teknologi- og ingeniørutdanninger.

Marianne Aasen (A) [14:08:50]: Takk for svaret.

Jeg er for så vidt enig med statsråden i at politikere ikke skal foreta utdanningsvalgene til elever og studenter. Det er det andre regimer som vi ikke skal sammenligne oss med, som bedriver. Men likevel mener jeg vi må kunne ha politiske virkemidler.

På enkelte fag er det så sterkt kjønnsvalg at nærmest alle elevene er av samme kjønn. Det påvirker arbeidslivet, lønnsdannelsen og arbeidsmiljøet. Det kan sågar hende at en del av frafallsproblematikken vi sliter med i Norge, handler om det, for vi vet at feilvalg påvirker frafall negativt. Da kan det hende at feilvalget rett og slett skyldes forventningene eleven opplever – at det handler om det, og ikke hva den gutten eller jenta egentlig vet at de har lyst til å jobbe med.

Jeg lurer på hvilke typer virkemidler statsråden kunne tenke seg å bruke. Kunne f.eks. et likestillingsstipend være aktuelt å vurdere?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:09:56]: Når det gjelder likestillingsstipend, kjenner jeg ikke til ideen. Det må jeg eventuelt lese mer om før jeg gir et klart svar på.

Dette er en vanskelig problemstilling, og i stor grad handler det sannsynligvis om kulturelle trekk som blir strukturelle trekk. Det er nok sannsynligvis også grunnen til en del av de mer radikale virkemidlene, som kjønnspoeng eller kjønnskvotering, som jeg for øvrig ikke sier vi skal fjerne eller avskaffe. Det jeg sier, er at vi må være litt forsiktige med å tro for mye på den type tiltak, rett og slett fordi det viser seg at de ikke har noen god effekt på sikt.

Siden det er kulturelle trekk, tror jeg vi må jobbe for rett og slett å endre bildet av hva forskjellige yrker er – bildet av at sykepleieryrket er et kvinneyrke, bildet av at det å være lærer i grunnskolen er et kvinneyrke. Noe av det ligger kanskje i å øke profesjonsanseelsen til disse yrkene. For øvrig – hvis jeg kan få 10 sekunder til – vil jeg si at det er viktig for regjeringen å vise frem tydelige realfagsforbilder for å få f.eks. jenter mer interessert.

Marianne Aasen (A) [14:11:13]: Takk for et godt svar.

Jeg er enig i at det handler mye om holdninger, og at ikke minst det med rollemodeller er svært viktig.

Likestillingsstipend handler om at man gir et stipend til de elevene/studentene som velger en utradisjonell utdanning, at man slik skal få økonomisk stimuli. Når det gjelder tilleggspoeng, er jeg enig i at man skal bruke det med varsomhet, særlig fordi det treffer kun de studiene hvor det er konkurranse om plassene.

Men det finnes noen viktige studier, f.eks. psykologi, hvor det er veldig uheldig hvis det bare utdannes kvinnelige psykologer – vi burde kanskje få flere mannlige, og veterinærutdanningen har med suksess innført den type tilleggspoeng.

Derfor er jeg tilfreds med svaret – hvis det stemmer at statsråden ønsker å bruke tilleggspoeng når det kan passe seg, og eventuelt vurdere dette med likestillingsstipend, som NOU-en fra 2012 foreslo.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:12:15]: Jeg lover ikke noe nå. Når det gjelder tilleggspoeng, sier jeg rett og slett at vi ikke varsler noen endring av det som er dagens regelverk.

Så er det noen prinsipielle betraktninger her. Enhver bruk av f.eks. tilleggsstipend eller kvoter gjør at den som havner dårlig ut på grunn av sitt kjønn, også må tas med i betraktning.

Når det gjelder likestillingsstipend, kan jeg ikke love at jeg skal komme tilbake til Stortinget med en sak – som man ofte sier – men jeg skal i hvert fall se på ideen, for jeg kjenner den ikke så godt at jeg på stående fot kan si om det høres ut som noe som er fornuftig, eller noe som ikke er fornuftig. Men generelt er jeg mer tilhenger av gulrot enn av pisk.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.