Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 18. desember 2013 kl. 10

Dato:
President: Olemic Thommessen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Stine Renate Håheim (A) [13:29:42]: «Både Krisesentersekretariatet og Likestillingsombudet har advart mot regjeringens forslag i Sundvolden-erklæringen om at kravet til botid for permanent oppholdstillatelse heves fra tre til fem år, fordi de frykter at voldsutsatte kvinner blir værende lenger hos voldsutøveren.

Deler statsråden denne bekymringen, og kan vi forvente at den varslede gjennomgangen av reglene knyttet til personer som opplever mishandling, vil føre til konkrete tiltak?»

Statsråd Anders Anundsen [13:30:09]: Først vil jeg si at dette er en veldig viktig problemstilling, som representanten Håheim tar opp, og som regjeringen har sterkt fokus på. Samtidig har vi allerede en bestemmelse i utlendingsloven, som skal sikre at utlendinger ikke skal føle seg presset til å fortsette et samliv med mishandling av frykt for å miste oppholdstillatelsen i Norge. Denne bestemmelsen vil ikke bli påvirket av om botidskravet for permanent oppholdstillatelse heves fra tre til fem år. Jeg vil derfor understreke at det ikke skal gjøres negative endringer her, og at det fortsatt skal være den samme, lave terskel for å få oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag for mishandlede utlendinger og deres barn

Selv om bestemmelsen nå skal gi nødvendig vern, kan det ikke utelukkes at heving av botidskravet kan ha en viss negativ effekt for den enkeltes opplevelse av risikoen ved å bryte ut av et samliv med mishandling. Derfor står det også i regjeringserklæringen at vi skal gjennomgå disse reglene, og se på om det er behov for tiltak for å sikre tilstrekkelig trygghet for dem som opplever vold og mishandling i nære relasjoner. Det er en jobb jeg har tenkt å gjøre.

Stine Renate Håheim (A) [13:31:17]: Takk for et godt svar.

Mitt spørsmål gjaldt om statsråden ser for seg at man skal innføre ytterligere tiltak på den positive siden, nettopp fordi jeg opplever at statsråden også ser at dette kan føre til negative konsekvenser. Hvilke tiltak ser statsråden for seg?

Så får vi også bekymringsmeldinger om at denne mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven har en del beviskrav til seg som gjør at det kan være vanskelig for en del av disse kvinnene å sannsynliggjøre mishandlingen.

Mitt spørsmål i tillegg er: Vil justisministeren ta initiativ til en undersøkelse av praksis av denne mishandlingsbestemmelsen når regjeringen også har varslet en gjennomgang av hele regelverket knyttet til denne gruppen?

Statsråd Anders Anundsen [13:32:07]: Terskelen – eller beviskravet – for denne såkalte mishandlingsbestemmelsen er veldig lav. Det skal den fortsatt være. Terskelen er ofte faktisk så lav at sannsynliggjøringen baseres på fornærmedes forklaring alene. Men det foretas selvfølgelig en samlet vurdering. Det er viktig også, ikke minst av hensyn til dem som trenger dette vernet, at denne bestemmelsen ikke misbrukes. Hvis bestemmelsen misbrukes, vil det igjen gå ut over tilliten vi kan ha til praktiseringen av bestemmelsen.

Det er viktig på tiltakssiden å gjøre ordningen kjent, slik at de som utsettes for mishandling, vet at de har muligheten til å benytte seg av denne ordningen. Basert på de henvendelsene vi har, virker det som om bestemmelsen er ganske godt kjent.

I den gjennomgangen vi nå gjør, går vi også igjennom, selvfølgelig, andel avslag og innvilgelser for å se på om det er ytterligere ting vi kan gjøre.

Stine Renate Håheim (A) [13:33:11]: Jeg er glad for at statsråden legger vekt på å gjøre ordningen kjent, fordi dette gjelder en sårbar gruppe mennesker. Noen har manglende norskkunnskaper, og mange er ikke klar over rettighetene sine, noe som gjør det til en utfordring. For disse kvinnene det gjelder, hjelper det ikke å ha rett i lovverket hvis de ikke får rett.

Jeg vil særlig peke på viktigheten av de frivillige organisasjonene, som f.eks. JURK, som driver oppsøkende virksomhet og rettighetsopplysning. I Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som den forrige regjeringen la fram, står det at det skal opprettes en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner. Vil justisministeren følge opp dette, og eventuelt også vurdere en økning i tilskuddet til de frivillige organisasjonene som jobber på dette feltet med veldig sårbare kvinner?

Statsråd Anders Anundsen [13:34:04]: Stortinget har allerede økt tilskuddsordningene på justisfeltet, etter forslag fra regjeringen, med 2,5 mill. kr utover den rød-grønne regjeringens forslag for 2014. Noen av disse midlene kan også styres i retning av frivillige organisasjoner, som bidrar med informasjon og bistand til personer som utsettes for vold i nære relasjoner knyttet til opphold.

Det har vært litt variasjon i antall søknader etter denne bestemmelsen. Jevnt over har innvilgelsesprosenten under rød-grønn regjering vært ganske jevn, og det ser ut til at den også fortsetter inn i dette året, i 2013, dog noe lavere kanskje. Men det er viktig at vi sammen jobber for at kvinner og barn, som ofte utsettes for dette, har nødvendig tilgang på bistand og hjelp når de trenger det. Men det er også viktig å sikre at ordningen ikke misbrukes.

: