Jette F. Christensen (A) [13:11:02]: «27. august 2013 refererer NTB daværende stortingsrepresentant Solveig Hornes svar på hva hun mener er den største utfordringen innen likestilling i dag. NTB skriver: «Horne mener det er viktigere å få minoritetskvinner ut i arbeid i stede for «å bli giftet bort og være hjemme.»»

Mener statsråden dette er alternativene kvinnene har, og i så fall: Hvordan mener statsråd Horne uttalelsen til representanten Horne sammenfaller med regjeringens politikk om å prioritere kontantstøtte foran barnehager?»

Statsråd Solveig Horne [13:11:39]: Innvandrerkvinner har, akkurat som alle kvinner og menn, en lang rekke valgmuligheter og frihet til å forme sitt liv.

Å ta utdanning, å delta i arbeidslivet og å være selvforsørget er like viktig for kvinner som for menn. Det gir tilhørighet, fellesskap, nettverk og mulighet til utvikling.

Regjeringen ønsker å legge til rette for høy sysselsetting og et fleksibelt arbeidsmarked for alle. Derfor har regjeringen i sin politiske plattform presentert flere tiltak som vil bidra til at flere kvinner med innvandrerbakgrunn kan delta i arbeidslivet. Jeg er glad for at stadig flere unge jenter med minoritetsbakgrunn tar høyere utdanning. De er en ressurs som vi trenger i arbeidslivet, men jeg er samtidig bekymret for at noen av dem ikke får brukt kompetansen sin.

Vi vil se på muligheten til å kople gratis kjernetid i barnehage til krav om deltakelse i aktivitet eller norskopplæring. Det vil bidra til at både foreldrenes og barnas norskkunnskaper blir bedre. Forsøket med gratis kjernetid har – etter det de kommunene som har benyttet seg av dette, har rapportert – bidratt til at foreldrenes holdninger til bruk av barnehage har blitt mer positive, og til en anerkjennelse av at gode norskkunnskaper før skolestart er viktig.

For barn med innvandrerforeldre er det å gå i barnehage viktig for språkutviklingen og for integreringen i det norske samfunnet. Regjeringen er opptatt av at vi skal ha et godt barnehagetilbud, som alle kan benytte seg av. Flertallet av barn med innvandrerbakgrunn går i dag i barnehage. Det gjelder også de yngste barna. Utviklingen er positiv og styrker tilliten mellom foreldre med innvandrerbakgrunn og det norske barnehage- og skolesystemet.

Vi må huske at alle vil det beste for sine barn. Selv om familien får kontantstøtte noen måneder, er det fortsatt tid til flere år i barnehage – der barnet kan lære språk – før skolestart. Barn og familier er forskjellige og har ulike behov. I perioder av livet kan noen menn og kvinner ønske å arbeide mindre og bruke mer tid på å ta seg av egne barn. Derfor har vi, akkurat som Stoltenberg II-regjeringen, styrket kontantstøtten som et alternativ til barnehage for de minste barna.

Det er ikke riktig at regjeringen prioriterer kontantstøtte foran barnehage. Vi vil ha begge deler og gi familiene reelle valgmuligheter.

Jette F. Christensen (A) [13:14:13]: Statsråden sier det ikke er riktig at regjeringen prioriterer kontantstøtte foran barnehage. Da er det underlig at det er kontantstøtten og prisen på barnehageplass som økes, og at det er antall barnehageplasser som reduseres.

Statsråden sier også at det er viktig med lik mulighet til å delta i arbeidslivet, og at det er en viktig prioritering. Men når vi vet at det er flest kvinner som benytter seg av kontantstøtte, og at fedre tar ut den permisjonen som utgjør fedrekvoten, hvordan kan statsråden si at retorikken om og politikken for dyrere barnehage, kutt i pappaperm, færre barnehageplasser og økt betaling til dem som velger vekk arbeid, henger sammen?

Statsråd Solveig Horne [13:14:57]: Som jeg har sagt tidligere: Likestilling handler ikke om fire uker pappaperm og 1 000 kr mer i kontantstøtte.

Det verdivalg denne regjeringen har gjort – i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre – er å styrke familiens fleksibilitet og frihet til å velge andre løsninger. Å ha muligheten til i en kort periode å være litt mer hjemme med sine barn – og velge kontantstøtte – er en verdi som er viktig for denne regjeringen.

Vi ser at enkelte familier trenger å ha barna sine i barnehage for at barna skal lære seg språket. Jeg er veldig glad for at stadig flere benytter seg av barnehage, slik at barna kan lære seg språket før de begynner på skolen.

Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig – tenke integrering, ha det perspektivet, men samtidig gi alle familier i landet valgfrihet i en kort periode av livet.

Jette F. Christensen (A) [13:15:52]: Ord som «fleksibilitet» og «valgfrihet» er fine, men de er enda finere når de inneholder noe. Som på andre politikkområder vitner statsrådens holdning her om at man skaper politikk ut fra hvordan man skulle ønske at verden så ut, ikke ut fra hvordan verden ser ut.

I Norge tjener menn mer enn det kvinner gjør – også i samme stilling i samme bedrift og med samme utdannelse. Menn eier mer og har mer makt enn kvinnene. Avviser statsråden at det finnes strukturelle hindre for reell valgfrihet, og at vi trenger politikk for å endre dem?

Statsråd Solveig Horne [13:16:28]: Jeg erkjenner at vi har en stor utfordring når det gjelder ufrivillig deltid.

Vi har en utfordring når det gjelder yrkesvalg og gutter som faller ut av videregående utdanning. Det dreier seg om å få guttene til å tenke utradisjonelt med tanke på yrke, og ikke minst om å få jenter til å ta høyere utdanning. Det er en stor utfordring vi har, og som også Stoltenberg II-regjeringen hadde, da den satt med regjeringsmakt.

Derfor satser denne regjeringen på skole. Å få jentene til å ta matematikk som valgfag og å oppgradere og snakke opp yrkesfagene og omsorgsfagene, som er typiske lavlønnsyrker, kvinneyrker, slik at vi får både menn og kvinner til å søke til disse yrkene, er de store likestillingsutfordringene vi har i dag – ikke fire uker fedrekvote og en tusenlapp mer i kontantstøtte.