Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Arild Grande til arbeids- og sosialministeren, er overført til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren som rette vedkommende.
Arild Grande (A) [13:17:34]: «Partene i arbeidslivet har gitt uttrykk for at økt kontantstøtte og redusert pappaperm vil svekke kvinnenes stilling i arbeidslivet, men også at det vil tappe næringslivet for viktig kompetanse.
Hva er grunnen til at statsråden ikke deler partenes syn på dette?»
Statsråd Solveig Horne [13:17:58]: Først av alt: Takk for spørsmålet.
Det er ikke tvil om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at folk jobber og betaler skatt, og at vi trenger både kvinners og menns kompetanse i arbeidslivet. Det er slik at foreldre har en lovfestet rett til permisjon i en periode når barna er små. Det er et gode som yrkesaktive foreldre har, og det er svært viktig med tanke på å gi barna en trygg og god start på livet. Foreldre i Norge har en unik mulighet til å kombinere arbeidsliv og familieliv. Regjeringen ønsker å videreføre den muligheten foreldrene har til å prioritere familielivet i en periode av livet.
Som jeg har sagt tidligere: Vi har en svært god foreldrepengeordning i Norge. Vi har i tillegg et fleksibelt arbeidsliv og høy sysselsetting blant kvinner. Dette kan være med på å forklare at det fødes mange barn i Norge. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for høy sysselsetting og et fleksibelt arbeidsliv for alle.
Det er feil at gode valgmuligheter for foreldre gjør at næringslivet tappes for kompetanse. Kompetansen hos menn og kvinner i næringslivet er i dag ganske jevnt fordelt. Vi ønsker at begge foreldrene tar ut foreldrepermisjon, og vi legger opp til at de benytter seg av hele permisjonen. Da vil enten mor eller far være borte fra arbeid en kort periode. Det må vi godta.
For de fleste er det snakk om fravær i en begrenset periode før de igjen deltar i arbeidslivet. Jeg deler derfor ikke representantens bekymring for at regjeringens endringer i familiepolitikken tapper næringslivet for kompetanse.
For regjeringen er det viktig at foreldrene selv kan prioritere hvordan de vil vektlegge tid med barn og deltakelse i arbeidslivet, når de bestemmer seg for noe så viktig som hvordan de best skal ivareta sin familie.
Arild Grande (A) [13:20:01]: Takk for svaret. Det er interessant å høre at Fremskrittspartiet ikke er bekymret for virkningen dette har på kvinners likestilling i arbeidslivet. Det har Fremskrittspartiet aldri vært spesielt bekymret for, det er derfor de alltid har måttet blitt dratt etter håret når det gjelder likestillingsspørsmål i norsk politikk. Da er det i så fall ganske oppsiktsvekkende at man nå står og skryter av det likestilte samfunnet vi har, med høy fødselsrate og god mulighet til å kombinere arbeid og omsorg, når vi vet at Fremskrittspartiet nesten ikke har vært med på noen av de framskrittene som har foregått.
Det er åpenbart for alle at kvinners likestilling ikke er et spesielt viktig tema for denne regjeringen. Det ser vi gjennom både dyrere barnehage, færre barnehageplasser, kontantstøtte og kutt i pappapermen, som jo ikke gjør det noe enklere for småbarnsfamiliene å kombinere jobb og omsorg.
Spørsmålet mitt er: Hvilke konkrete tiltak planlegger statsråden for å fremme kvinners tilknytning til arbeidslivet og for å fremme likestilling i arbeidslivet?
Statsråd Solveig Horne [13:21:06]: Det er, som jeg sa før, gode ordninger, som også er initiert av Fremskrittspartiet og SV, med barnehageforliket, som Arbeiderpartiet kom etterpå og støttet. Vi har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger i dag, som regjeringen ønsker å beholde. Vi øker den valgfrie delen og reduserer ikke fellesdelen. Det er med på at vi har høye fødselsrater, som også Fremskrittspartiet har vært med og støttet hele veien.
Dette handler ikke bare om kvinners stilling i arbeidslivet, det handler om både kvinner og menn. Hvis representanten tror på sitt eget spørsmål, må han også mene at fedrene, når de tar permisjon, vil tappe næringslivet for viktig kompetanse. Det som er viktig å fokusere på her, er å få kvinner ut i arbeidslivet, til å ta høyere utdanning, og å få guttene til å tenke utradisjonelt. Det er to viktige arbeidsområder jeg som likestillingsminister skal ta med meg i det videre arbeidet i regjeringen.
Arild Grande (A) [13:22:06]: Vi vet bl.a. at det finnes mange fedre som ønsker å ta pappaperm, og som ønsker å ta mer enn kvoten også, men som møter hindre enten fra barnets mor eller fra arbeidsgiver. De fedrene blir stående alene med regjeringens politikk med kutt i pappapermen.
Et av tiltakene som var viktigst i stortingsmeldingen om likestilling, som regjeringen nå dessverre har trukket, var at man skulle ta trepartssamarbeidet mer aktivt i bruk for å fremme likestilling i arbeidslivet. Selv om regjeringen mener at dette er et valg hver enkelt må ta ansvaret for selv, kan ikke regjeringen være blind for systematikken i forskjellsbehandling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Arbeidstakerorganisasjonene ser det, arbeidsgiverorganisasjonene ser det, forskerne ser det, en rekke europeiske land ser det, gjennom at flere nå oppretter fedrekvote.
Da er spørsmålet: Vil regjeringen ta initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet for å fremme kvinners likestilling i arbeidslivet?
Statsråd Solveig Horne [13:23:07]: Det foregår veldig mye godt likestillingsarbeid allerede i dag. Flere har vært inne på at regjeringen har trukket en sak, men likestilling er altså mer enn byråkrati. Det er veldig mye godt arbeid som foregår i private ressurssentre, likestillingssentre, ute i Norge nå i dag, som det er viktig å ta med seg videre.
Jeg tror også det er viktig med dialog med arbeidslivet. Den gode kontakten med arbeidslivsorganisasjonene skal vi fortsette å ha. Skal vi få bukt med ufrivillig deltid, er det en vei å gå, å ha dialog om dette. Men jeg ser også at veldig mange av dem som har klart å få bukt med ufrivillig deltid, har vært åpne for andre turnuser. Det er noe Stoltenberg II-regjeringen ikke har vært åpen for. Denne regjeringen ønsker at vi skal ha muligheten til andre turnuser også, når det er enighet blant arbeidstakerne.