Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:32:20]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Korridor 3, Oslo–Kristiansand–Stavanger, er den jernbanestrekningen som har det høyeste markedsmessige potensialet for utvikling av en framtidsrettet og moderne jernbaneløsning i henhold til høyhastighetsutredningen. Strekningen vil forvitre om det ikke skjer vesentlige forbedringer av rutetilbudet. NSB har vurdert inntektspotensialet for ruteendringen som stort.

Kan statsråden love at det i løpet av 2014 vil bli innført 2-timers tilbud på strekningen i henhold til det regionen over lengre tid har bedt om?»

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:33:01]: Takk for at representanten tar opp et godt spørsmål.

Høy frekvens – eller i hvert fall god frekvens og forutsigbar frekvens – er viktig for å få folk til å reise kollektivt. Jeg ser på jernbanen også som en del av de kollektive løsningene.

To timers frekvens på Sørlandsbanen hadde vært en realitet i dag hvis ikke den rød-grønne regjeringen hadde sagt nei takk til den ruteplanen som NSB selv ønsket. Det var altså en politisk snuoperasjon som gjorde at det ikke kom på plass. Det er mulig å gjøre endringer på det, selvsagt, og en ny regjering jobber med den saken, men det vil ikke være mulig å få det inn på rutetabellen for 2014. Der er toget allerede gått når det gjelder tidsrammer. Men vi jobber med den saken i forhold til 2015. Da ser vi på hvordan vi tror passasjerutviklingen går hvis vi får økt frekvens, som representanten ønsker, og som jeg har stor sympati for, og hva det vil bety for reisende med nattogene i dag. Derfor er det viktig å se litt på hvordan en kan bedre bruken av det materiellet NSB har på Bergensbanen f.eks., og hva vil det bety for reisende på Sørlandsbanen.

Litt av det som gjør at en også ønsker å se på dette, er at nattog har en annen type materiell enn det som dagtog har. Det betyr at hvis du skal ha nattog på en strekning med relativt få reisende, har du en relativt dårlig disponering av materiellet. Det gjør også at hele organiseringen blir mer komplisert.

Regjeringen jobber altså med dette. Vi har god kontakt med NSB. Hensikten er å få økt frekvens til Kristiansand på Sørlandsbanen, som stopper der, nettopp fordi vi tror at det gjør at flere vil velge å reise der, både fordi togene går oftere, og fordi det er en mer forutsigbar tidstabell, som gjør at det er interessant å ta den turen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:34:54]: Jeg takker for svaret. Jeg oppfatter svaret sånn at i tillegg til at det er en vurdering som pågår, er også statsråden positiv til å få dette til.

Når vi tar dette opp, er det fordi det har vært et veldig sterkt regionkrav fra fylkene fra Vest-Agder til Buskerud. Stive ruter handler om de langveisfarende, men det handler også om pendlertrafikken. Det handler om det rett og slett å kunne bruke jernbanen som et viktig kollektivvirkemiddel i regionen. Pendlerforeningene roper etter tilbud, og NSB sier at de kan få det til hvis de får bestillingen fra departementet. For å sitere fra Sundvolden-erklæringen, som statsråden kjenner godt, understrekes det nettopp at jernbanen «skal være et konkurransedyktig alternativ», og at det må gjøres noe med tilgjengeligheten.

Jeg håper at statsråden kan gjøre noe med dette, og da er mitt spørsmål: Om en ikke kan få det til i 2014, kan en da regne med at dette er på plass i 2015?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:36:08]: Dette er jo en runde som går hvert år. Det er også sånn at jernbanens ruter legges en gang i året. Grunnen til at det kan være komplisert å gjøre om på dem når de først er lagt, er at de også er koblet opp mot togforbindelser til utlandet. Gjør en endringer på de norske rutene, vil det få internasjonale konsekvenser. Det er det som kompliserer det. Derfor er det ønskelig ikke å gjøre små endringer hele veien. Men i denne forbindelse er det tidsfrist innen 1. juni hvert år. Sørlandsfylkene har tidligere levert inn ønske, og jeg antar det også vil skje denne gangen.

Det er min ambisjon at en skal få høyere frekvens til Kristiansand. Sånn sett er det min ambisjon å jobbe for det som representanten ønsker. Så må vi se på dette i forhold til materielldisponering og hva som er tilgjengelig. Der får vi rapporter fra NSB-systemet i løpet av januar, så langt jeg er kjent med, og da vil vi kunne gå videre og bli mer forpliktende på det. Men ambisjonen deler jeg, og jeg vil gjøre mitt beste for at vi skal få oppfylt den. Dette var altså en politisk beslutning fra forrige regjering, som ikke ville ha det sånn. Vi ønsker å ha det sånn.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:37:16]: Jeg takker for svaret. Da oppfatter jeg det sånn at her er det en prosess, og at vi har grunn til å ha store forventninger.

Hvis statsråden må velge mellom sovevogn og en to timers frekvens, hva slags prioriteringer vil statsråden legge til grunn?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:37:37]: Det vi legger til grunn generelt i samferdselspolitikken, er at en skal se på hva som gagner flest folk, altså hva som gir størst nytte både i pendlertrafikk og for næringslivet og godstransport. Det vil være i en helhet vi ser det. Hvis belegget på nattoget, altså i sovekupeene, på banen fra Stavanger til Oslo er veldig lavt, men du kan få betydelig vekst i antall reisende på dagtid med Sørlandsbanen, vil det være veldig tungtveiende for at du velger å prioritere dagtilbudet. Det tror jeg at tallene også vil vise. Så selv om jeg er rogalending, tror jeg at vi skal se hvor vi får størst nytte for hele Sør-Vestlandet, og da er faktisk dagpendlere mye viktigere enn de få som reiser med nattog.