Knut Storberget (A) [11:46:04]: Jeg vil benytte anledningen til å ønske landbruksministeren velkommen til Stortingets talerstol for første gang. Jeg ser fram til mange slag.

Jeg har følgende spørsmål: «Landbruksministeren uttaler om norsk landbrukspolitikk til VG Helg 2. november at «samtidig finnes det så mange støtteordninger uten rasjonelle begrunnelser som har dukket opp de siste årene, bare på grunn av lobbying fra bondeorganisasjonene».

Kan statsråden forklare og spesifisere hvilke støtteordninger som ikke har rasjonell begrunnelse, og som kun har oppstått på grunn av lobbying fra bondeorganisasjonene?»

Statsråd Sylvi Listhaug [11:46:47]: Først må jeg takke for anledningen til å komme til Stortinget for første gang som statsråd.

Regjeringen styrer på grunnlag av samarbeidsavtalen, hvor det står at jordbruksavtaleinstituttet skal opprettholdes. Gjennom disse forhandlingene er det utviklet et omfattende virkemiddelapparat med mange ordninger. Mange kryssende hensyn blir forsøkt ivaretatt. Det er kommet inn mange ordninger, både etter forslag fra staten og fra jordbruksorganisasjonene. Begrunnelsene kan hver for seg være mer eller mindre gode og ha som formål å bidra til å løse sentrale, men også mer perifere problemstillinger. Det er problemstillinger som i andre sektorer ville vært opp til næringen selv å ta ansvar for. I sum har det gitt et komplekst og uoversiktlig system.

Jeg har ambisjon om å modernisere og forenkle jordbruksavtalen og virkemidlene i landbrukspolitikken. Det vil gjøre hverdagen enklere for de næringsdrivende. Det er viktig for å avbyråkratisere og for å redusere ressursinnsatsen i forvaltningen, og det er viktig for den landbrukspolitiske debatten. Ikke minst vil jeg vurdere ordningenes rasjonalitet med utgangspunkt i den vektleggingen regjeringen har på landbrukspolitikken. I Sundvolden-plattformen står det at hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon, og at regjeringen vil innrette de statlige overføringene slik at de bidrar til økt produksjon.

Forenkling er også omtalt på en offensiv måte i den siste landbruks- og matmeldingen, men til nå har forenkling i landbrukspolitikken vært noe alle har vært for, i prinsippet. Den rød-grønne regjeringen greide aldri å levere forenkling i praksis. Det skal jeg få til.

Knut Storberget (A) [11:48:37]: Dette var strengt tatt ikke svar på spørsmålet. Jeg er helt enig i at man kan gå inn i en debatt om norsk jordbrukspolitikk og stille spørsmål om rasjonale og hensiktsmessighet, og også om forenkling og uoversiktlighet, slik statsråden påpekte i sitt svar. Uenigheten ligger på mange måter ikke metodisk der, men det påstås altså i denne artikkelen at det fins støtteordninger som er uten rasjonelle begrunnelser, og som har dukket opp bare på grunn av lobbying.

Jeg må nesten gjenta spørsmålet mitt, for jeg syns at debatten rundt en av våre viktigste primærnæringer fortjener klart svar fra en statsråd som har store ambisjoner på feltet, og at man faktisk er konkret og spesifiserer hvilke ordninger som er uten rasjonelle begrunnelser, og som bare har kommet fram på bakgrunn av lobbying.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:49:29]: Jeg har nå hatt møte med bondeorganisasjonene og satt i gang en prosess med å få til god dialog med dem. Ett av de forholdene jeg har utfordret dem på, er nettopp hvilke ordninger de mener at vi kan se nærmere på.

Jeg har lagt opp et løp der vi skal ha en full gjennomgang av alle støtteordninger, med det formål å redusere antallet.

Jeg vil gå gjennom ulike former for prosjektmakeri, infrastrukturstøtte, ordninger under Landbrukets utviklingsfond, ordninger med spesielle miljøtiltak i jordbruket og under regionale miljøprogram, for å nevne noen eksempler. Men jeg kommer ikke til å starte en detaljert diskusjon om enkeltordninger på dette tidspunktet, for jeg mener det viktigste nå er å jobbe fram mot det tilbudet som staten skal gi i jordbruksforhandlingene i 2015, og at vi må se helhetlig på det.

Knut Storberget (A) [11:50:31]: Jeg registrerer at vi fortsatt ikke får svar på en ganske bastant påstand overfor media like etter at man har tiltrådt som statsråd, og som jo mange venter på i spenning: Hva innebærer det at man har støtteordninger som ikke er rasjonelle?

Men siden man nå er i Stortinget, hvor man har full informasjonsplikt, vil jeg også tillate meg å spørre, siden statsråden har bakgrunn fra lobbybransjen, om det er noen av de organisasjonene hun har bistått som lobbyist inn mot bakbransjen i jordbruket, og i så fall hvilke, som har kunnet resultere i støtteordninger som ikke er rasjonelle, og som bare er drevet fram på bakgrunn av lobbying. Hvilke organisasjoner har hun selv bistått?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:51:21]: Når det gjelder disse støtteordningene, vet vi at de som har sittet i Landbruksdepartementet før meg, har hatt ganske tette bindinger til bondeorganisasjonene – enkelte har til og med kommet derfra i ulike verv. Det var bakgrunnen for at jeg nevnte at det hadde vært et tett samarbeid og blitt lagt til rette for lobbyvirksomhet.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet, har jeg, som kjent for representanten Storberget, underskrevet en avtale med det firmaet jeg jobbet i før. Derfor kan jeg ikke komme inn på hvilke organisasjoner eller andre som jeg har hatt som kunder, men jeg kommer selvfølgelig til å vurdere min habilitet dersom det skulle oppstå situasjoner som krever det. Det kan jeg forsikre om.