Stortinget - Møte mandag den 10. juni 2013 kl. 10
President: Dag Terje Andersen
Dokumenter:
Sak nr. 21 [20:49:32]
Innstilling fra næringskomiteen om endringer i akvakulturloven
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra Harald T. Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
forslagene nr. 3 og 4, fra Harald T. Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 5 og 6, fra Frank Bakke-Jensen på vegne av Høyre
forslag nr. 7, fra Steinar Reiten på vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres først over forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 01.12.47)«Stortinget ber regjeringen, på egnet måte, regulere ansvaret for opprydding av rømt oppdrettsfisk, slik at næringsaktører med lavere risiko for rømming også bærer et mindre ansvar for opprydding av uidentifisert rømt oppdrettsfisk.»
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Høyre.
Forslag nr. 5 lyder:
Ǥ 10 annet ledd skal lyde:
Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om merking av akvatiske organismer og bruk av fremmede organismer.»
Forslag nr. 6 lyder:
«§ 11 tredje ledd første punktum skal lyde:
Votering:Forslagene fra Høyre ble med 82 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 01.13.07)Departementet kan gi forskrift om gebyr og avgift for gjennomføring av programmer for overvåking av innslaget av rømt fisk i vassdrag.»
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen medvirke til at arbeidet med å få på plass et sporbarhetssystem med å kunne spore laks tilbake til hvilket anlegg den har rømt ifra, blir sluttført, og at en tar sikte på en iverksettelse av dette systemet fra og med 1. januar 2015. Saken legges frem for Stortinget før endelig ikrafttredelse.»
Forslag nr. 4 lyder:
Ǥ 10 annet ledd skal lyde:
Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 01.13.23)Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak.»
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for rullerende gjennomsnitts-MTB for oppdrettsnæringen.»
Venstre har varslet at de støtter forslaget.
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 58 mot 42 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 01.13.41)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak tillov
om endringer i akvakulturloven
I
I lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur gjøres følgende endringer:
§ 2 nytt annet ledd skal lyde:
Loven gjelder også anlegg ment for akvakultur, herunder anlegg uten akvatiske organismer.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at aktiviteter som nevnt i første til tredje ledd ikke skal omfattes av hele eller deler av loven.
§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme hvor stor andel av produksjonskapasiteten et foretak kan kontrollere, herunder hvilke vilkår som skal gjelde for kontroll med en gitt andel mv.
Nåværende § 7 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om merking av akvatiske organismer, bruk av akvatiske organismer som ikke kan formere seg og bruk av fremmede organismer.
§ 11 skal lyde:
§ 11 Miljøovervåking
Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift kreve at den som har eller søker om akvakulturtillatelse skal foreta eller bekoste nødvendige miljøundersøkelser for å dokumentere miljøtilstanden innenfor lokalitetens influensområde ved etablering, drift og avvikling av akvakultur.
Miljøundersøkelser etter denne bestemmelsen kan blant annet omfatte undersøkelser for å klarlegge om og hvordan akvakulturvirksomheten forårsaker, har forårsaket eller kan forårsake påvirkning på miljøet.
Departementet kan gi forskrift om gebyr og avgift for gjennomføring av miljøundersøkelser i regi av det offentlige. Skyldig gebyr og avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Krav til vare- og tjenesteprodusenter, innretninger, utstyr mv.
Vare- og tjenesteprodusenter til akvakulturnæringen skal utføre sine oppdrag og tjenester på en miljømessig forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre forsvarlig gjennomføring av aktiviteter utført av vare- og tjenesteprodusenter.
Innretninger og utstyr som nyttes til aktiviteter som omfattes av denne lov skal være forsvarlig utformet, ha forsvarlige egenskaper og brukes med nødvendig aktsomhet.
Departementet kan gi forskrift om krav til tilvirkning, bruk og egenskaper ved innretninger og utstyr som nevnt i annet ledd, herunder fastsette godkjennings- og sertifiseringsordninger.
Ny § 13 a skal lyde:
§ 13 a Fellesansvar for fjerning av rømte organismer
Innehaver av akvakulturtillatelse plikter å delta i en sammenslutning opprettet av departementet og å betale avgift til sammenslutningen.
Sammenslutningen skal, med de begrensninger som er fastsatt i forskrift, dekke utgifter det offentlige eller private har med fjerning av organismer som har rømt eller på annen uønsket måte har spredt seg fra en lokalitet for akvakultur. Sammenslutningen skal også dekke utgifter til fjerning av organismer som innehaver av tillatelse er pliktig til å dekke etter § 13, dersom den ansvarlige er ukjent. Dersom den rømte akvatiske organismen kan spores tilbake til en innehaver av akvakulturtillatelse, kan sammenslutningen kreve regress hos den ansvarlige.
Innehavere av akvakulturtillatelse svarer én for alle og alle for én på objektivt grunnlag for sammenslutningens utgifter.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sammenslutningens ikrafttreden, organisering og virksomhet, herunder om unntak fra plikten til medlemskap, årlig avgift for deltakelse i sammenslutningen og tilleggsinnbetalinger, begrensninger i ansvaret etter annet og tredje ledd og utbetaling.
Manglende innbetaling av avgift for deltakelse i sammenslutningen er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 20 fjerde ledd skal lyde:
Staten har panterett foran alle andre heftelser i tillatelsen for krav på tvangsmulkt etter § 28, krav om dekning av utgifter til iverksetting etter § 29, inndragning etter § 29 a og overtredelsesgebyr etter § 30.
§ 24 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at den som driver aktiviteter som omfattes av denne lov, skal ha og bruke utstyr og programvare med bestemt funksjon for rapportering etter denne bestemmelsen.
Ny 25 a skal lyde:
§ 25 a Utveksling av opplysninger mellom myndigheter
Tildelings- og tilsynsmyndigheter etter denne loven kan uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger til kontroll-, politi- eller påtalemyndigheter dersom avgivelsen har sammenheng med deres oppgaver etter loven.
Taushetsplikt for andre kontroll-, politi- eller påtalemyndigheter hindrer ikke at disse gir tilsynsmyndigheter etter denne loven opplysninger som har naturlig sammenheng med deres oppgaver etter denne loven.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utveksling av opplysninger etter denne bestemmelsen.
§ 26 overskriften skal lyde: Gebyr og avgift
Kapittel 7 overskriften skal lyde:
Kapittel VII Reaksjonerog sanksjoner vedovertredelse
§ 28 skal lyde:
§ 28 Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov blir gjennomført, kan tilsynsmyndigheten fatte vedtak om løpende tvangsmulkt overfor den ansvarlige. Det kan også vedtas tvangsmulkt som forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt kan vedtas samtidig med pålegg etter § 27 eller senere.
Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som tilsynsmyndigheten har fastsatt i vedtaket om tvangsmulkt, og løper så lenge det ulovlige forholdet varer. Tvangsmulkt kan ikke fastsettes, og den løper heller ikke, så langt det på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige, er umulig å oppfylle eller å etterleve det pålegget som tvangsmulkten er knyttet til.
Der flere er ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt, hefter de ansvarlige solidarisk for betaling av tvangsmulkten. Dersom den ansvarlige for påløpt tvangsmulkt er et selskap som inngår i et konsern, hefter selskapets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet. Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan i særlige tilfeller frafalle påløpt tvangsmulkt.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og frafall av påløpt tvangsmulkt.
Ny § 29 a skal lyde:
§ 29 a Administrativ innrdagning av utbytte
Tilsynsmyndigheten kan helt eller delvis inndra utbytte som er oppnådd gjennom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Inndragning foretas overfor den som utbyttet har tilfalt. Inndragning kan bare skje så langt dette ikke vil være klart urimelig.
Dersom den som utbyttet har tilfalt er et selskap som inngår i et konsern, hefter selskapets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.
Endelig vedtak om inndragning av utbytte er tvangsgrunnlag for utlegg. Inndratt utbytte tilfaller statskassen.
Retten kan prøve alle sider av saken. Retten kan avsi dom for realitet i saken, dersom den finner det hensiktsmessig og forsvarlig.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om inndragning, herunder om standardisert eller skjønnsmessig utmåling av utbytte og fradrag for utgifter.
§ 30 skal lyde:
§ 30 Overtredelsesgebyr
Et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Dette gjelder selv om ansvaret for overtredelsen ikke kan rettes mot noen enkeltperson.
Ved avgjørelsen av om foretaket skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen av gebyret kan det særlig legges vekt på:
a) overtredelsesgebyrets preventive virkning,
b) overtredelsens grovhet,
c) om foretaket ved internkontroll, retningslinjer, instruksjon, opplæring eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
d) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser,
e) om foretaket har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
f) foretakets økonomiske evne,
g) om det foreligger gjentakelse,
h) hvilke tiltak som er iverksatt for å forebygge eller avbøte virkningene av overtredelsen og
i) om overtredelsen innebærer fare for eller har ført til alvorlig eller uopprettelig miljøskade.
Dersom den ansvarlige for overtredelsesgebyret er et foretak som inngår i et konsern, hefter foretakets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.
Overtredelsesgebyret forfaller til betaling 2 måneder fra vedtak er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom foretaket går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften.
Retten kan prøve alle sider av saken. Retten kan avsi dom for realitet i saken, dersom den finner det hensiktsmessig og forsvarlig.
Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at tilsynsmyndigheten gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.
Departementet skal i forskrift fastsette et øvre tak for overtredelsesgebyr ilagt etter denne bestemmelsen. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om utmålingen av overtredelsesgebyr.
§ 31 skal lyde:
§ 31 Straff
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene gitt i eller i medhold av §§ 4, 5, 10, 12, 13, 14, 17, 19, 22, 23, 24 og 25, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse.
Grov overtredelse av første ledd straffes med bot eller fengsel inntil 2 år eller begge deler, om ikke strengere straffebestemmelse får anvendelse. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av overtredelsen er stor, om overtredelsen har skjedd systematisk og over tid, om overtredelsen har skjedd som ledd i organisert virksomhet, om overtredelsen har medført eller voldt fare for en betydelig miljøskade og om miljøskade som følge av overtredelsen er uopprettelig.
Medvirkning og forsøk straffes på samme måte.
Departementet kan i forskrift gitt i medhold av denne loven fastsette at overtredelse av forskriften ikke er straffbar.
Ny § 31 a skal lyde:
§ 31 a Samordning av tilsyn og reaksjoner i saker om akvakultur
Myndighetene etter denne lov og etter lovene som er nevnt i § 6 første ledd bokstav d skal så langt det er hensiktsmessig, samordne tilsyn og ileggelse av reaksjoner eller sanksjoner ved lovbrudd innen akvakulturnæringen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om samordningen, herunder bestemmelser om varsling ved mulig reaksjons- eller sanksjonsileggelse.
Ny § 33 a skal lyde:
§ 33 a Søksmålsfrist
Departementet kan i forskrift bestemme at parten må reise søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak med hjemmel i denne lov eller krav om erstatning som følge av vedtaket, innen seks måneder fra det tidspunkt da melding om endelig vedtak kom fram til vedkommende part. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.
§ 34 oppheves.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen fastsetter.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Presidenten: Det voteres først over komiteens innstilling til I § 10 annet ledd.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling til I § 10 annet ledd ble bifalt med 57 mot 44 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.14.09)Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til I § 11 tredje ledd første punktum.
Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling til I § 11 tredje ledd første punktum ble bifalt med 60 mot 40 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.14.33)Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til I § 11 første og annet ledd og tredje ledd siste punktum.
Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling til I § 11 første og annet ledd og tredje ledd siste punktum ble bifalt med 76 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.14.55)Presidenten: Komiteens innstilling til I § 30 tas opp til votering.
Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 2 lyder:
Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre og ble innstillingen bifalt med 58 mot 42 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.15.20)«§ 30 Overtredelsesgebyr skal lyde:
Et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, overtrer bestemmelser gitt i eller medhold av loven. Dette gjelder selv om ansvaret for overtredelsen ikke kan rettes mot noen enkeltperson.
Ved avgjørelsen av om foretaket skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen av gebyret, kan det særlig legges vekt på:
a) overtredelsesgebyrets preventive virkning,
b) overtredelsens grovhet,
c) om foretaket ved internkontroll, retningslinjer, instruksjon, opplæring eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
d) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser,
e) om foretaket har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
f) foretakets økonomiske evne,
g) om det foreligger gjentakelse,
h) hvilke tiltak som er iverksatt for å forebygge eller avbøte virkningene av overtredelsen og
i) om overtredelsen innebærer fare for eller har ført til alvorlig eller uopprettelig miljøskade.
Overtredelsesgebyrets størrelse kan ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
Dersom den ansvarlige for overtredelsesgebyret er et foretak som inngår i et konsern, hefter foretakets morselskap og morselskapet i det konsern selskapet er en del av, subsidiært for beløpet.
Overtredelsesgebyret forfaller til betaling 2 måneder fra vedtak er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom foretaket går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften.
Retten kan prøve alle sider av saken. Retten kan avsi dom for realitet i saken, dersom den finner det hensiktsmessig og forsvarlig.
Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at tilsynsmyndigheten gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om utmålingen av overtredelsesgebyr.»
Lars Peder Brekk (Sp) [01:15:32] (fra salen): President! Ved de to siste voteringene ble det registrert feil. Jeg stemte for, men det ble registrert imot.
Presidenten: Er representanten Lars Peder Brekk registrert med en stemme imot?
Lars Peder Brekk (Sp) [01:15:46]: Det ble i hvert fall registrert slik at det ble motsatt av det jeg stemte.
Presidenten: Presidenten må si to ting til representanten Lars Peder Brekk. Det ene er at vi korrigerer det i ettertid. Det andre er at han må følge med videre, for det har hendt før at det er blitt feil her. Det er fint hvis man følger med på dette. Det blir notert at ved de to siste voteringene er representanten registrert med feil stemme, og det vil bli korrigert.
Presidenten: Det voteres så over de øvrige paragrafer under I og over II.
Votering:Komiteens innstilling til de øvrige paragrafer under I og til II ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.