Hallgeir H. Langeland (SV) [17:39:49]: (ordførar for sakene nr. 13, 14, 15 og 16): Lat meg starta med å rosa Sivilombodsmannen for innsatsen. Eg ser at han er til stades. Det er bra jobba, og eg håpar at debatten og vedtaket i dag kan gje sivilombodet større moglegheiter til å jobba endå betre etter den debatten og dei vedtaka som blir fatta i dag og seinare i sesjonen.

Det vil visa seg at det er to saker der det er ei lita ueinigheit. Den eine vil nok komitéleiaren koma tilbake til, og det gjeld klagefrist. Det andre er det forslaget som Høgre ikkje er med på, og som går på særskilde meldingar. Grunnen til at komiteen vil ha særskilde meldingar, er bl.a. at EOS-utvalet har dette. Det gjev ei moglegheit for å reisa spesielle saker dersom ein vil at Stortinget skal diskutera det. Dessutan kom det òg veldig klart fram på 50-årsjubileet til sivilombodet at det er behov for å gjera sivilombodet meir kjent i Noreg. Men det er stadig vekk ein auke i talet på klager til sivilombodet, så det burde ikkje vera nødvendig å gjera det meir kjent når det er så mange som klagar – og talet på klager berre stig. Komiteen er eintydig og ønskjer å vera veldig klar på at dei som har behov for å få vurdert gyldigheita av eit forvaltingsvedtak av ein uhilda institusjon og uavhengig instans, skal få det. Det er jo der sivilombodet speler ei rolle for oss, som er viktig for demokratiet.

Nav er ein gjengangar i sivilombodssystemet. Det er ikkje så løye heller – som me seier i Stavanger – for det er enormt mange som skal innom Nav på eit eller anna vis, og det er veldig mange forskjellige perspektiv som blir tatt opp i Nav. Det må bety at det blir fleire klager der. Likevel vil eg som saksordførar for denne saka vera tydeleg på – det har komiteen vore i tidlegare saker òg – at Nav må skjerpa seg. Dei må forbetra seg, og dei må ta moglegheitene i bruk for å bli endå betre når det gjeld den kritikken som stadig vekk kjem frå enkeltpersonar, men òg frå Riksrevisjonen.

Så er komiteen veldig klar på – og det er òg veldig bra – at dersom sivilombodet anbefaler nokon å gå til sak, er det sånn at dei skal vera sikre på at dei ikkje må dekkja sakskostnadene sjølve. Dette skal regjeringa vera tydeleg på. Men i dag er ein samla komité tydeleg på at det er tilfellet, staten skal dekkja rekninga dersom sivilombodet ønskjer å gå til sak.

Så støttar komiteen det eine forslaget frå Framstegspartiet som går på at ein kan opptre som partshjelpar i rettssaker. Det er eit veldig fornuftig forslag, synest eg, for det fører til at sivilombodet, som har kunnskap på veldig mange område i den saka det gjeld, vil kunna hjelpa til med riktig informasjon i den saka som er til rettsleg behandling. Det går klokeleg ein samla komité inn for, og me har òg tidlegare uttrykt at me er positive til dette, i samband med behandlinga av årsmeldinga til sivilombodet. Men no slår ein det fast gjennom dette forslaget frå Framstegspartiet.

Så er komiteen inne på ei problemstilling som eg trur sivilombodet grublar mykje på, og det er korleis ein skal unngå å bruka tid på grunnlause saker stadig vekk. Er det mogleg å luka ut saker som ein ikkje nødvendigvis skal bruka så mykje tid på – det er komiteen oppteken av – sånn at ein verkeleg kan bruka tid på viktige saker, kanskje spesielt no når ein får moglegheit til å koma med spesielle meldingar, og då setja fokus på eit større område som er interessant for parlamentet å diskutera.

Det er ei nyheit som ein skal vedta i form av lov seinare, som gjeld tortur og regjeringas ratifisering av FNs tilleggsprotokoll mot tortur og annan brutal umenneskeleg behandling. Det gjev sivilombodet mange andre arbeidsområde, f.eks. det å oppsøkja lukka institusjonar, fengsel, lukka asylmottak og andre med direkte inspeksjon og sjå til at Noreg held seg til menneskerettane. Det trur eg blir ein spennande jobb for sivilombodet, og det trur eg at han gleder seg til å ta fatt på. Sjølv om det var andre òg som gjerne ville ha den funksjonen, blei det no sånn. Me vedtar ikkje det i dag, men me kjem tilbake til det seinare i sesjonen. Men den moglegheita opnar seg for sivilombodet no.

Til slutt: Det er ein samla kontroll- og konstitusjonskomité som er fornøgd med det arbeidet som blir gjort. Me ønskjer å vera tydelege på at det er eit viktig demokratisk element me har gjennom sivilombodet. Eg er fornøgd med å kunna konstatera at det er eit godt arbeid som blir gjort, men at me no gjev nye moglegheiter både for at folk skal bli kjende med sivilombodet, og at ein skal få fleire til å bruka det i det demokratiske Noreg.

Martin Kolberg (A) [17:45:51]: Det er, som det framgår, i all hovedsak en enstemmig innstilling som Stortinget inviteres til å behandle på dette punktet i dag. Saksordføreren har jo gitt uttrykk for alle de hovedsynspunkter som kommer fram i innstillingen, og jeg slutter meg til det.

Bare noen tilleggsbetraktninger fra min side, slik som jeg ser det: Sivilombudsmannen som embete og sivilombudsmannen personlig, som også er til stede, som saksordføreren sa, skal vite at Stortinget setter veldig pris på det som hans embete gjør. Stortinget har disse tre organene, Riksrevisjonen, EOS og Sivilombudsmannen, som sine redskaper overfor forvaltningen. Sivilombudsmannens arbeid vil jeg karakterisere som særdeles viktig fordi det ivaretar enkeltmenneskets rolle. Jeg tror det er riktig å si at på grunn av Sivilombudsmannens profil, ordning og gjerning slipper vi veldig mange saker i domstolene. Det er veldig bra at det kan løses på annen måte enn at enkeltinnbyggere er nødt til å gå til domstolene for å få avklart sine saker. Det hender fortsatt selvfølgelig, men det er grunn til å understreke, slik som en samlet komité gjør, at Sivilombudsmannens embete fyller en viktig rolle med tanke på samfunnets og innbyggernes rettssikkerhet.

Så er det et stigende antall som klager. Det er det ikke noen grunn til å bekymre seg over, slik som saksordføreren også har sagt. Jeg vil tvert imot si at det er bra. Det er bra at befolkningen er seg sine rettigheter bevisst, at de tar opp sin tvil og sine klager med Sivilombudsmannen på en relevant måte, slik at vi får fram tydelig de skavanker og vanskeligheter som vi også har i forvaltningen. Selv om det allerede er sagt fra saksordførerens side, har jeg lyst til å understreke at det er noen som igjen fra Stortingets talerstol må få beskjed om å skjerpe seg, og det gjelder særlig Nav. Det er helt åpenbart at vi er i den situasjonen at der er det fortsatt ganske mye å gå på, slik som i hvert fall jeg leser det hele. Derfor understreker jeg det her også. Det er jo den regjeringen som jeg representerer her i dette hus, som selvfølgelig har etablert Nav-ordningen. Vi sitter med det såkalte parlamentariske ansvaret, men dog er det slik at dette også handler om den faktiske håndteringen av det enkelte menneske i systemet. Det påpeker Sivilombudsmannen på en god måte og håndterer de sakene. Det er bra at han gjør det, og jeg understreker det på min måte.

Det ble vel kanskje også sagt fra saksordførerens side, men oppe i alt dette er det nødvendig å få sagt at forvaltningen jo er bra. Den norske forvaltningen er bra. Det er ikke slik at vi sitter med en forvaltning som vi kan karakterisere som en utfordring for Stortinget, det er tvert imot. Det kommer også tydelig fram i Sivilombudsmannens beretning til oss at vi alt i alt har en god forvaltning som ivaretar enkeltmenneskets rettssikkerhet og tarv, for å bruke slike ord. Det er godt å lese, og det er grunn til å stole på det når det ble skrevet på den måten som det ble skrevet.

Det siste som jeg vil kommentere, er denne uenigheten knyttet til lovforslaget. Der vil jeg bare gi uttrykk for at jeg er enig i det som saksordføreren sa. Jeg vil bare legge til det argumentet, slik at det også er sagt herfra, at tanken er selvfølgelig å styrke Sivilombudsmannens posisjon, slik at Sivilombudsmannen kan komme til oss, altså til Stortinget, med de saker, enkeltsaker, som han finner grunnlag for å komme med. Jeg skal ikke si at jo flere slike saker vi får, jo bedre er det, men jeg vil herfra si at det er bra hvis det kommer slike saker som kan være merkesaker og det jeg vil kalle for signalsaker, og som kan bli håndtert av Stortinget på en slik måte at det setter en standard i andre sammenhenger. Jeg har i hvert fall gått inn i det lovforslaget med den tanke at det også skal ha den hensikten at vi kan få noen signalsaker her i denne sal som kan markere Stortingets holdning til helt konkrete tilfeller og mer avgrensede spørsmål enn dem vi får på generelt grunnlag.

Anders Anundsen (FrP) [17:51:06]: (komiteens leder): La meg først få lov til å takke saksordføreren, som på tampen av denne stortingsperioden virkelig har fått en økt arbeidsbyrde med å være ordfører for saker knyttet til Sivilombudsmannen. Vi har nå hatt en oppblomstring av forslag rundt Sivilombudsmannen, som jeg tror er veldig bra, ikke minst tatt i betraktning at denne komiteen ved flere anledninger har vært veldig opptatt av at den skal bidra til å synliggjøre det viktige arbeidet Sivilombudsmannen gjør, på en enda bedre måte.

Jeg vil også takke komiteen, ikke bare for velvilje til å finne løsninger underveis i disse prosessene, men også fordi komiteen – i all hovedsak – ved to anledninger har samlet seg om viktige forslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen.

Jeg skal gjøre dette innlegget relativt kort. Når det gjelder Sivilombudsmannens årsmelding, deler Fremskrittspartiet i all hovedsak det syn som saksordføreren på en utmerket måte ga uttrykk for fra talerstolen – med ett unntak. Det unntaket er saksordførerens gjennomgående feilbetegnelse på Sivilombudsmannen, hvor han konsekvent sier «sivilombodet». Saksordføreren er selvfølgelig godt kjent med at det ikke er noe som heter «sivilombodet» – det er altså «Sivilombudsmannen» som er den rette betegnelsen. Jeg synes det er viktig å understreke det, siden saksordføreren var så galant gjennomført fra denne talerstolen.

Fremskrittspartiet er også svært fornøyd med at Sivilombudsmannen nå kan sende særskilt melding til Stortinget når han finner det formålstjenlig. Grensen har vært for høy tidligere. Det er nå lagt inn en betydelig mer forsiktig vurdering, og det er opp til Sivilombudsmannen selv å se når det er grunnlag for å sende en særskilt melding til Stortinget. Det kan også bidra til å øke oppmerksomheten rundt Sivilombudsmannens viktige arbeid. Det senker terskelen, og det samsvarer godt med utviklingen av bruken av særskilte meldinger fra bl.a. EOS-utvalget.

Så en kort tur innom Dokument 8:122 S, et representantforslag hvor Fremskrittspartiet har foreslått å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved å gjennomføre to grep. Det ene er å sikre at staten ikke krever saksomkostninger dekket i tilfeller hvor Sivilombudsmannen anbefaler søksmål, og hvor klager taper, og det andre er å sikre Sivilombudsmannen mulighet til å opptre som hjelpeintervenient ved slikt søksmål.

Vi er veldig glad for at hele Stortinget slutter opp om begge disse forslagene – det ene riktignok gjennom en enstemmig merknad og det andre gjennom et konkret vedtak. Det vil være en vesentlig styrking av klagers rettigheter i de saker hvor søksmål anbefales. Det vil også sette Sivilombudsmannen i stand til å følge slike saker helt til rettskraftig dom er avsagt.

Jeg har lyst til å presisere at Stortinget nå enstemmig i merknads form ber regjeringen om å iverksette den praksis at det skal ettergis idømte saksomkostninger i saker hvor Sivilombudsmannen anbefaler søksmål. Det skrev komiteen enstemmig også i forbindelse med årsmeldingen for 2009, men endringen er fortsatt ikke gjennomført. Det har ført til at en enstemmig komité også kritiserer regjeringen for ikke å ha iverksatt denne endringen. Jeg vil gjerne ha statsrådens forsikring fra denne talerstol både om at endringen vil bli gjennomført så raskt så mulig, og helst også en antydning om et tidspunkt for når endringen kan tre i kraft. Det er ikke holdbart at en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité gir en klar melding til regjeringen som er ignorert siden årsmeldingen for 2009 ble behandlet.

Til sist vil jeg kort kommentere bakgrunnen for forslaget om å utvide klagefristen til saker til Sivilombudsmannen. Det er et av de forslagene vi er blitt stående alene om. Bakgrunnen for forslaget er rett og slett at mange etter en lang, hard, tøff og meget psykisk krevende kamp mot forvaltningen ikke føler at de har kraft nok til å ta saken videre, fordi kampen mot det uslåelige byråkratiet kan fremstå som tilnærmet umulig å vinne. De det gjelder, vil ofte trenge mer enn tolv måneder for å samle ny kraft til å sette i gang en ny runde. Jeg er litt forundret over at Fremskrittspartiet står alene i dette spørsmålet, men konstaterer at flertallet mener en del av dette kan kompenseres ved at klageordningen til Sivilombudsmannen gjøres bedre kjent. Det er åpenbart et poeng, men ikke noe egentlig argument mot en utvidet klagefrist. Dette vil ikke føre til noen stor eller vesentlig økning av saksmengden til Sivilombudsmannen, og det er heller ikke tilstrekkelig at Sivilombudsmannen ved helt spesielle tilfeller kan ta klagen til behandling på tross av at foreldelsesfristen er inntruffet. Det skjer i svært få saker.

Samlet sett har jeg imidlertid lyst til å understreke at dette er en bra dag for landets borgere. Sivilombudsmannordningen forsterkes på viktige punkter, og Fremskrittspartiet er veldig godt fornøyd med det gjennomslaget vi har fått på flere av disse områdene gjennom Stortingets behandling nå.

Til slutt skal jeg ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet om utvidet klagefrist for klager til Sivilombudsmannen.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp det forslaget han refererte til – forslaget i sak nr. 16.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:56:33]: Bare noen korte kommentarer til Sivilombudsmannens melding for året 2012. Jeg vil slutte meg til saksordførerens beskrivelser, beskrivelser som viser at Sivilombudsmannen og hans embete gjør en god jobb. Det som er Sivilombudsmannens sentrale oppgave, er å bistå folk, mange ganger folk som ikke kan føre saker, fordi en ikke har tilstrekkelig økonomisk evne til å sikre sine interesser. Derfor er det vesentlig at Sivilombudsmannen opptrer på en slik måte at en har et våkent blikk på dem som kanskje i mange tilfeller kan karakteriseres som svakere med hensyn til å hevde sine interesser.

Det er to poenger jeg vil ta fram som jeg synes viser dette fra Sivilombudsmannens melding for året 2012. Det første er forslag om endringer i forvaltningsloven, digital kommunikasjon som hovedregel, hvor spørsmålet er om en skal endre forvaltningsloven slik at digital kommunikasjon skal være hovedregel for kontakt mellom forvaltning og borgere. Sivilombudsmannen sa der i sin høringsuttalelse at det er

«en avgjørende forutsetning for en eventuell lovendring at den enkelte borger gis tilstrekkelig og individuell informasjon om ordningen, herunder hva som anses å erstatte et samtykke til kun å motta informasjon elektronisk fra det offentlige og hvordan man kan reservere seg mot en slik ordning».

Det er vesentlig det som Sivilombudsmannen sier, at en gjennom denne endringen av forvaltningsloven ikke skal komme dårligere ut enn i dag.

Det andre er avsnittet som går på Sivilombudsmannen og språket. Sivilombudsmannen er en leder på sitt område, og vi vet at målloven, som regulerer forholdet mellom nynorsk og bokmål, ikke gjelder for Sivilombudsmannen. Det er da veldig gledelig at Sivilombudsmannen likevel ser det som rett og viktig å følge lovens bestemmelse. Det er svært bra at Sivilombudsmannen viser den holdningen til begge våre norske mål.

Statsråd Grete Faremo [17:59:12]: Jeg fikk et direkte spørsmål fra komiteens leder som jeg synes det er riktig og viktig å svare på. Men før jeg gjør det, gleder jeg meg over at en samlet komité mener tallene fra årsmeldingen tyder på at forvaltningen i Norge stort sett gjør en god jobb og behandler henvendelser fra innbyggerne i tråd med gjeldende retningslinjer. Så gir likevel årsmeldingen forvaltningen nyttige påminnelser om at det er rom for forbedringer. Det gjelder både ved at systemet kan bedres, og ved at enkeltsaker kunne og burde vært håndtert på en annen måte.

Ved at ombudsmannen har hele forvaltningen som sitt virke og et bredt tilfang av enkeltsaker, kan han bidra til å se den enkelte forvaltningsgrens virksomhet i en større sammenheng, og det er nyttig.

Det konkrete spørsmålet har en lengre forhistorie, og i årsmeldingen framgår at Sivilombudsmannen har bedt Justis- og beredskapsdepartementet om å tilføye i rundskrivet om fri rettshjelp at motpartens saksomkostninger skal dekkes etter rettshjelploven når ombudsmannen har anbefalt søksmål.

Tilbake i 2011: På bakgrunn av at Stortinget tidligere hadde understreket at staten skal dekke en parts idømte sakskostnader til motparten i saker der ombudsmannen har anbefalt søksmål ved å ettergi kravet, har denne saken av ulike årsaker ikke hatt den oppfølging fra departementet den burde hatt. Det gjorde også at da Stortinget våren 2012 behandlet årsmeldingen fra Sivilombudsmannen for 2011, ba komiteen ombudsmannen om å foreslå eventuelle tiltak på dette området. Vi mottok da i februar i år ombudsmannens forslag. Han ber departementet overveie en tilføyelse i rundskrivet om fri rettshjelp der det framgår at motpartens sakskostnader skal dekkes etter rettshjelploven i saker hvor søksmål er anbefalt av ombudsmannen. Departementet har ombudsmannens forslag til behandling, og han er orientert om at vi tar sikte på å treffe en beslutning før sommeren, slik at nye retningslinjer i saker der ombudsmannen har anbefalt søksmål, kan tre i kraft etter sommeren.

En privat part har krav på fri sakførsel etter en særlig bestemmelse i rettshjelploven i saker der Sivilombudsmannen har anbefalt søksmål. Etter rettshjelploven omfatter en bevilgning til fri sakførsel både behandlingsgebyret etter rettsgebyrloven og i svært stor utstrekning også sideutgifter for domstolen.

Da bør denne saken være løst på en god måte i løpet av kort tid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 13, 14, 15 og 16.