Elisabeth Aspaker (H) [11:41:25]: Spørsmålet mitt går til kunnskapsministeren:

«Ordningen med privatisteksamen er en sikkerhetsventil som gir mulighet for å kunne ta eksamen på nytt for å forbedre sine karakterer eller for å ta eksamener uten å være tilknyttet det ordinære skolesystemet. Tilbudet om privatisteksamen benyttes både av ungdom og voksne for å få dokumentert kompetanse og for å kunne skaffe seg nødvendig grunnlag for opptak til annen utdanning.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at privatistordningen også i fremtiden skal være tilgjengelig for dem som trenger det?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:41:58]: Ordningen med privatisteksamen innebærer at alle skal ha mulighet til å få dokumentert sin fagkompetanse. Dette er en viktig mulighet både for dem som tidligere ikke har fått et fullverdig vitnemål, for dem som ønsker å ta et fag de ikke har hatt tidligere, og for dem som ønsker å forbedre en eller flere karakterer.

Det blir stadig flere som melder seg opp til privatisteksamen. Kunnskapsdepartementet ba derfor Utdanningsdirektoratet i fjor om å gjennomgå ordningen med privatisteksamen og vurdere om det er behov for endringer. Direktoratet besvarte oppdraget i desember og kom da med en rekke forslag. Disse forslagene er ikke ferdig utredet, og de har ikke vært på høring. Forslagene er nå til vurdering i departementet. Dersom konklusjonen blir at disse forslagene bør utredes nærmere, vil direktoratet få oppdrag om dette. Dersom det etter en slik utredning er aktuelt å foreslå endringer i dagens ordning med privatisteksamen, vil forslagene bli sendt på høring.

Jeg er opptatt av at privatistordningen skal fungere godt og etter hensikten, og at det fortsatt skal være mulig å få dokumentert kompetansen sin på denne måten. Det er derfor viktig med en grundig vurdering av om det er behov for å foreta endringer i dagens ordning.

Elisabeth Aspaker (H) [11:43:12]: Jeg takker statsråden for svaret, men det er klart at det oppslaget som kom i Aftenposten, har skapt reaksjoner. Man er virkelig bekymret, både fra privatskolehold, som bruker ordningen, og også fra studieforbund, som har mange voksne som av ulike årsaker må ta en ny utdanning og som bl.a. skal gå opp til fagbrev, og så ser man at de løsningene som var skissert, ville kunne bety en voldsom kostnadsøkning for dem det her er snakk om.

Vi lever i et samfunn hvor det stadig er et behov for å heve kompetansen vår, vi stimulerer befolkningen til å ta mer utdanning, men jeg synes også at det som Folkeuniversitet pekte på i en henvisning til meg, er et poeng – at voksne som omskolerer seg, har gode grunner til det, og hvis det blir tre ganger så dyrt, så vil det også få en sosial slagside, nemlig at de som trenger det mest, da ikke vil ha råd til å ta de eksamenene de faktisk trenger.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:44:17]: Spørsmålet om hvor mye det skal koste å gå opp som privatist har jeg bedt Utdanningsdirektoratet om å se nærmere på – ikke minst fordi Oslo kommune henvendte seg til meg angående at utgiftene til gjennomføring av privatisteksamen nå overstiger inntektene fra det som er kandidatenes prøveavgift. Fylkeskommunene er samstemte i at det koster mellom 400 og 2 500 kr å sørge for at det blir avholdt en privatisteksamen, mens gebyrene er langt lavere.

Jeg er enig i at en skal være forsiktig med å la prisen for å kunne gå opp som privatist være et effektivt virkemiddel i forhold til regulering, for det kan veldig fort få uheldige utslag, men jeg synes det er rimelig at en vurderer ulike sider ved dette. Og nå har jeg akkurat fått disse ulike vurderingene fra Utdanningsdirektoratet, og på bakgrunn av henvendelsen fra Oslo kommune og mange andre fylker synes jeg det er rimelig at en også ser på om det er noe en kan foreta seg med hensyn til kostnadene. Det er vel derfor Oslo kommune har henvendt seg til meg om dette.

Elisabeth Aspaker (H) [11:45:26]: Jeg har prøvd å undersøke når Stortinget sist var inne i denne saken, og vi må faktisk tilbake til midt på 1990-tallet, i 1995 og 1996. Den gang var Stortinget veldig tydelig på hva slags prinsipper som skulle ligge til grunn – at man skulle få muligheten til å dokumentere sine kunnskaper, at det skulle være en mulighet til å forbedre tidligere karakterer for å komme seg inn på de utdanningene man ønsker. Og dette med å kunne fordype seg i fag ble også understreket, at man skulle få en mulighet til det gjennom privatistordningen. Men jeg er ikke beroliget over det svaret som statssekretæren ga til meg om hva slags behandling man så for seg. Statsråden sier nå at man vurderer å utrede videre det som har kommet fra direktoratet, men når det nå er 18 år siden Stortinget diskuterte dette sist: Vil statsråden nå sørge for at Stortinget får være med i denne viktige debatten på en annen måte enn bare eventuelt å få seg forelagt prisjusteringer som en del av statsbudsjettproposisjonen – at vi faktisk får en egen sak til Stortinget om dette?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:46:30]: Det er selvsagt slik at hvis Stortinget har behov for å diskutere ulike forslag som dreier seg om privatisteksamen, så vil vi sørge for at de fremmes for Stortinget. Det kan gjøres i en budsjettproposisjon eller på annen måte. Uansett er det slik at spørsmålet om gebyr blir behandlet i forbindelse med budsjettproposisjonen til Stortinget, så den siden av saken vil vi uansett eventuelt komme tilbake til.

Det som er utfordringen her, er å finne balansen mellom behovet vi har for at voksne og andre som har behov for å få dokumentert sin kompetanse, har muligheten til det, samtidig som det ikke går – hva skal jeg si – inflasjon i en endeløs forbedring av karakterer bare for å komme inn på neste studium. For det kan jo gjøre at mange bruker veldig mye tid på et studium som de egentlig er veldig godt kvalifisert for å komme inn på, bare fordi at køen skal ordnes bedre. Dette balansepunktet må vi få. Jeg sier som jeg sa i mitt første svar: Vi har nå fått denne vurderingen fra Utdanningsdirektoratet, og hvis jeg skal gå videre med dette, så blir det både en høringsrunde og en eventuell framleggelse for Stortinget.