Gunnar Gundersen (H) [11:27:23]: Jeg vil gjerne rette dette spørsmålet til finansministeren:

«I VG 13. februar brukes beregninger fra Finansdepartementet til å påstå at Høyres forslag til formuesskatt vil gi «27 000 nye nullskattytere». Lavere verdsetting av bolig påstås på den annen side av mange økonomer å være en viktig årsak til skattetilpasning. I forbindelse med skattelistene for 2011 kom det fram at selv SV-representanter hadde en ekstra bolig som ble leid ut.

Har departementet beregninger som viser hvor stort omfang skattetilpasning har, og hvilke utfordringer ser statsråden med dette?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:28:00]: Det er vanskelig å anslå omfanget av boliginvesteringer som blir gjort ut fra skattemessige hensyn. Skatt er kun én av mange faktorer som spiller inn for en investeringsbeslutning. Ikke alle som investerer i en ekstra bolig, gjør det for å spare formuesskatt. Jeg antar at dette gjelder både for Høyre-folk og for SV-medlemmer.

Regjeringen har helt siden 2005 vært opptatt av at skattegrunnlaget i formuesskatten bør samsvare bedre med reelle verdier. Senest i 2013-budsjettet ble ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økt fra 40 pst. til 50 pst. av anslått markedsverdi. Dette ble begrunnet med at den lave verdsettingen av sekundærbolig og næringseiendom stimulerer skattyterne til å investere i fast eiendom. Eiendomsinvesteringer som ikke er lønnsomme før skatt, vil kunne bli lønnsomme etter skatt dersom spart formuesskatt overstiger tapt avkastning før skatt. Den skjeve verdsettingen kan bidra til at det over tid investeres for mye i fast eiendom. Resultatet blir en lavere samlet avkastning av kapitalen enn med en mer ensartet verdsetting.

Skjevheter i verdsettingen svekker også fordelingsvirkningene av formuesskatten. Det er både tiltrekkende og enkelt for personer med høy formue å redusere sin skattemessige formue ved å investere i fast eiendom.

Siden 2005 har formuesskatten blitt mer treffsikker som fordelingspolitisk virkemiddel. Aksjerabatten og 80 pst.-regelen er fjernet. Det er innført mer treffsikre verdisettingssystemer for bolig og næringseiendom. Samtidig har regjeringen økt bunnfradraget, slik at om lag 500 000 færre skattytere betaler formuesskatt i dag enn i 2005. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre formuesskatten.

Gunnar Gundersen (H) [11:30:01]: Jeg takker for svaret – det var mange velkjente toner.

Vi er enige i at formuesskatten er blitt mer treffsikker ved at den egentlig treffer det private, mangfoldige norske eierskapet veldig hardt og diskriminerer det til fordel for utenlandsk eierskap. Jeg synes også statsråden var inne på det som i og for seg er mitt element i dette, og det er dynamikken rundt skatt. Statsråden sa at man i sum kan få som resultat at den totale kapitalmassen gir lavere avkastning enn den ellers ville ha gjort hvis det blir for mye elementer av skattetilpasning. Jeg er litt forundret over at man ikke har en klarere oppfatning om hvor stor den skattetilpasningen er, for det bør jo være ganske interessant for departementet å analysere. Jeg vil derfor spørre om statsråden vil gå litt nærmere inn i problemstillingen enn det svaret tyder på at man har gjort.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:31:02]: I forbindelse med evalueringen av skattereformen fra 2006 gikk vi gjennom formuesskatten. Det er nok – slik jeg sa i svaret mitt – vanskelig å finne klare sammenhenger, det kan være mange grunner til at folk investerer i fast eiendom. Jeg tror at skattetilpasning kan være en faktor som spiller inn, men én av mange.

Ellers er dette med forholdet til utenlandske eiere interessant. Noe som har kommet fram i debatten – men kanskje ikke så tydelig i Høyres argumentasjon – er at det jo ikke er slik at utenlandske eiere er skattefrie i sitt hjemland. De betaler skatt på utbytte, f.eks.. Jeg tror det argumentet fra høyresiden er tøyd lenger enn det holder.

Gunnar Gundersen (H) [11:32:02]: Det er vi helt uenige om, men det skal vi la ligge nå.

Det er interessant at statsråden går til evalueringen i 2006, for den gjennomgangen av formuesskatten var ytterst svak – den var nesten ikke til stede. Man hadde egentlig vedtatt at formuesskatten skulle man ha og så ikke på grunnlaget for den. Da er det mer interessant å gå tilbake til skattereformen i 1992, som illustrerer dynamikken rundt skattetilpasninger. Det var en veldig bra reform som Norge har nytt veldig godt av senere. Det man gjorde den gangen, var at man fjernet veldig mange tilpasningsmuligheter, man senket skattegrunnlaget kraftig, og man videt sånn sett ut skattegrunnlaget. Resultatet er at skatteinngangen faktisk har doblet seg i prosent av BNP. Nå tror ikke jeg det ligger sånne effekter rundt dette her, langt derifra, men at man – som sagt tidligere – ikke har gått nøyere inn og analysert hvor stor dynamikk det er her, finner jeg litt forunderlig.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:33:07]: Det er helt riktig, som representanten Gundersen sier, at vi ikke har tenkt å fjerne formuesskatten. Dertil blir skjevfordelingen for stor. Det er et av de viktige argumentene vi har for å beholde formuesskatten, men vi vil fortsette å forbedre formuesskatten slik vi har gjort, gjennom økning av bunnfradraget, som gjør at folk med små og middels formuer enten slipper eller betaler langt mindre formuesskatt i dag enn i 2005.

Jeg er helt enig med Gundersen i at – og det kjennetegner for så vidt gode skattesystemer og gode skattereformer – en bør ta sikte på å ha et så robust og godt skattegrunnlag som mulig. Det var noe av hovedlinjen i 1992, at en økte skattegrunnlaget gjennom bl.a. å fjerne en del åpenbare skjevheter på investeringsmuligheter som ga store skattefradrag, og så satte en ned satsen. Det er for så vidt noe en også kan bære med seg inn i framtiden når en ser på muligheten for å få en styrking av skattegrunnlaget mot f.eks. lavere satser, men det er en mer generell debatt som vi får komme tilbake til.

Presidenten: Det blir det sikkert anledning til!