Per Roar Bredvold (FrP) [12:41:13]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«I avisen Nationen av 19. desember 2012 kunne vi bl.a. lese om sprik på over 200 pst. i gårdstaksering. Tre takster på samme gård var henholdsvis 2,7 mill. kr, 4,5 mill. kr og 5,6 mill. kr. Dette er urovekkende både for selger, kjøper og eventuelle finansinstitusjoner.

Hva vil statsråden bidra med for at vi kan være sikre på at en takst er så riktig som mulig?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:41:47]: De takstene som det vises til i artikkelen, er foretatt av private takstmenn og ligger utenfor mitt ansvarsområde.

Mitt ansvarsområde, som landbruksminister, gjelder søknader om konsesjon etter konsesjonsloven. I tilfeller hvor det gjelder kjøp av landbrukseiendom, skal kommunen vurdere om «den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling». Det foreligger flere rundskriv som forteller hvordan denne prisvurderingen skal foregå. Jeg mener hensynet til forutberegnelighet for selger og kjøper i konsesjonssaker er godt ivaretatt gjennom disse rundskrivene. Kommunen plikter også å vise i vedtaket hvordan prisen er vurdert.

Takstmenn har et profesjonsansvar, bl.a. er de ansvarlige for at takstene de avgir, er riktige i forhold til markedet og gjeldende regler. Når kjøpet gjelder konsesjonspliktig landbrukseiendom, regner jeg med at takstmenn tar utgangspunkt i de retningslinjene som gjelder i slike saker.

Etter det jeg er kjent med, har landbruksmyndighetene gjennom årene stilt opp når takstmennene og deres organisasjoner har hatt behov for opplæring i verdsettingsmåten i konsesjonssaker. Jeg regner med at takstmennene fortsatt vil ta kontakt med landbruksmyndighetene når det er behov for det.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:43:00]: Jeg takker for redegjørelsen, eller hva vi skal kalle det.

Det er jo merkelig at en person som ber om en takst på et helt enkelt, ordinært gårdsbruk som dette er, der det ikke er noe som tilsier at det skulle være vanskelig å taksere, og der man, som statsråden sier, har en rekke rundskriv og et regelverk å forholde seg til, får tre takster som spriker med over 200 pst. – fra 2,7 mill. kr til 5,6 mill. kr, altså over det dobbelte. Da må det være noe som er feil. Enten er det noe feil med regelverket – at det ikke er klart nok – eller er det takstmennene som ikke er gode nok, eller må det være noe som ikke kommer fram i denne reportasjen. Men jeg har også hørt om andre, litt liknende tilfeller, der takster kan sprike forholdsvis mye. Det gjør det jo urovekkende både for den som skal selge, den som skal kjøpe, og de finansinstitusjonene man som regel må ha, for å finansiere et sånt kjøp.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:44:07]: Det har gått et tv-program, som representanten Bredvold sikkert også har sett, om taksering av privatboliger og leiligheter. Der ser man hvor store sprik det er på privatboliger og leiligheter. Og en landbrukseiendom er det jo mye mer komplekst å verdsette enn en privatbolig. Så lenge det er private takstmenn som gjør vurderingene, kan vi ende opp med at det blir ulike vurderinger, enten det er en landbrukseiendom eller en vanlig privatbolig. Det må vi nok leve med. Men det må jo være et stort ønske fra takstmennenes side at de har best mulig kunnskap om markedet, og at de også har best mulig kunnskap om konsesjonslovgivningen, sånn at de får mest mulig presise takster. Det hadde vært en fordel, men jeg som statsråd har ingen myndighet til å gå inn å regulere private takstmenns vurdering av de ulike objektene.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:45:12]: Jeg er helt enig i at statsråden ikke skal ha noen myndighet til å regulere dette. Men spørsmålet mitt bunner i om ikke statsråden ser med bekymring på at en takst på en gård kan sprike så mye. Når et eller annet gjør at taksten blir så varierende, kan det være med på å ødelegge markedet både for dem som vil selge, og dem som vil kjøpe. Man blir litt urolig for om taksten egentlig er riktig. Man får en takst, og så er kjøperen usikker på om det er riktig takst. Tør jeg investere i dette? Og selgeren er usikker på om han får det gården egentlig er verdt i henhold til de rundskriv, regelverk etc. vi har. Det spørsmålet bunner i, er om statsråden er bekymret for dette. Det er i hvert fall ikke noe positivt, synes jeg.

Når det henvises til det tv-programmet, var jo det en form for konkurranse, hvor de kom utenfra – fra en annen bygd, en annen by eller en annen del av Norge – og skulle taksere. Det er kanskje litt annerledes enn dette, men jeg skjønner statsråden.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:46:17]: Jeg tror ikke jeg og representanten Bredvold er så grunnleggende uenige i dette spørsmålet. Det hadde selvfølgelig vært en fordel for dem som er i dette markedet, at det var mest mulig jevne takster. Så er det nok noen takstmenn som er mer konservative enn andre – av den eldre sorten og den yngre sorten – og mange ulike grunner for at det blir som det blir. Den innrammingen som vi har nå innen gjeldende konsesjonslov, er f.eks. hvor stor andel du kan verdsette boligdelen til, og hvor mye jorda kan forrente seg – ut fra en jordbruksfaglig vurdering – så vi har noen innramminger på det. Men det er klart at innenfor de innrammingene er det ganske stort skjønn, og jeg tror mange av oss har lagt merke til at det er ganske store ulikheter. Så får vi håpe at takstmenn og andre jobber godt sammen, sånn at det blir en mest mulig riktig prisfastsetting i forhold til det markedet etterspør, og de rammene vi som myndigheter har satt.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.

Møtet ble avbrutt kl. 12.47.

-----

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 13.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sakene på dagens kart.