Bård Hoksrud (FrP) [11:58:42]: «Kjøretøyforskriften ble i henhold til ECE-regulativ 115 endret i 2008, slik at det kreves dokumentasjon fra bilprodusentene på at avgassystemet er tilpasset LPG-gassdrift i hver enkelt bilmodell før ombygging kan godkjennes. Dette er altså ikke noe som kommer fra EU gjennom EØS-avtalen. Forskriftsendringen har gjort det svært vanskelig å bygge om biler til gassdrift.

Hvorfor har Norge i motsetning til for eksempel Tyskland innført dette regulativet som et krav, og hvor mange av våre naboland har gjort det samme?»

Statsråd Marit Arnstad [11:59:21]: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en miljøvennlig kjøretøypark, men er også opptatt av sikkerheten på norske veier og sikkerheten knyttet til norske kjøretøy.

Ombygging av en bensindrevet bil til LPG-drift vil kunne ha en marginal positiv påvirkning på CO₂-utslippet, men det vil kunne påvirke bilens øvrige miljøegenskaper og også sikkerheten. Den typen ombygging vil derfor påvirke bilfabrikantens ansvar knyttet til typegodkjenningen av bilen.

For å ivareta den typen utfordringer har Vegdirektoratet valgt å stille krav om godkjenning i henhold til ECE-regulativ 115. Disse bestemmelsene innebærer at kravene til ombygging tilpasses hver enkelt bilmodell, bl.a. for å sikre en forsvarlig installasjon av drivstoffsystemet, slik at risikoen for bl.a. gasslekkasjer minimeres. Bestemmelsene skal videre sikre at utslippene av stoffer som NO_x og hydrokarbon ikke øker som en følge av ombyggingen til LPG-drift. Godkjenning i henhold til regulativet innebærer også at ansvaret for sikkerhets- og miljøbestemmelsene overføres fra bilprodusenten til produsenten av konverteringssettet.

Før godkjenning etter regulativ 115 ble innført i 2008, hadde vi et nasjonalt regelverk for ombygging til LPG-drift. Det var basert på høy grad av skjønnsutøvelse hos godkjenningsmyndigheten, og var ikke tilpasset dagens krav til sikkerhet og miljø.

Til orientering kan jeg vise til at det i Sverige bare aksepteres ombygging i henhold til det aktuelle regulativet. Danmark har strengere krav enn dem som framgår av det aktuelle regulativet, ved at hvert enkelt kjøretøy må dokumentere oppfyllelse av avgasskravene også etter konvertering.

Bård Hoksrud (FrP) [12:01:06]: Jeg takker statsråden for svaret.

Alle er enige om at både trafikksikkerhet og miljø er det viktig å ta hensyn til når man gjør disse grepene, og det er nettopp derfor mange ønsker å gå over til gass. Det handler om at det er mer miljøvennlig enn det bilen normalt ville gått på. Men det er også en kjensgjerning at utstyr som tilfredsstiller R115, ikke nødvendigvis er av god kvalitet og sikrer lave utslipp over tid. De største og mest anerkjente leverandørene har ikke fått dette på plass for alle biltyper.

Kan statsråden tenke seg å stoppe den måten vi gjør det på her i Norge og se på andre land, f.eks. Tyskland og Frankrike, og se om man kan ta etter det de gjør? Jeg tror jo at enten man er tysker eller franskmann er man opptatt av trafikksikkerheten til bilistene som kjører på veien, og det er et sterkt ønske om å få enda mer av bilparken over på gass, fordi det er et veldig miljøvennlig og bra drivstoff, og det fungerer veldig godt i byer.

Statsråd Marit Arnstad [12:02:07]: Undersøkelser viser foreløpig at LPG som drivstoff har et potensial for å gi rundt 10 pst. lavere CO₂-utslipp enn bensin generelt sett. Men for å kunne utnytte det potensialet må også drivstoffanlegget være tilpasset det originale motorstyringssystemet.

Regjeringen har ingen intensjon om å lempe på dette regelverket per i dag. Vi vil fortsette å forholde oss til dette på samme linje som våre nordiske naboer, fram til vi eventuelt får dokumentasjon på at det er aktuelt å gå over til et annet system, som vil være bedre, både trafikksikkerhetsmessig og miljømessig.

Bård Hoksrud (FrP) [12:02:53]: Det virker nesten på meg som om statsråden bare har fått noe overlevert fra noen byråkrater i Vegdirektoratet. Jeg hører at statsråden prater om 10 pst. reduksjon. Det er helt andre størrelser de som driver i bransjen, sier at man vil redusere utslippene med enn det som statsråden nå forfekter.

Når det gjelder trafikksikkerhet og det med fare for eksplosjoner og den typen ting, er eksplosjon umulig – med det utstyret som norske leverandører bruker – med denne tanken som skal ta vare på og ikke minst sikre trafikksikkerheten ved en eventuell kollisjon eller andre typer ting. Jeg håper virkelig at statsråden ikke bare tar alt hun tydeligvis får fra noen byråkrater i Vegdirektoratet, for god fisk, men faktisk også går ut og lytter til dem som har god kompetanse på dette, og som ønsker å komme i dialog med statsråden, men som ikke når fram og får møte statsråden og får lov å legge fram sitt syn. Jeg håper virkelig at statsråden vil se med åpnere øyne på det nye året og ta imot dem som ønsker å komme og prate med statsråden, slik at hun kanskje får litt mer opplysning om hva dette faktisk handler om.

Statsråd Marit Arnstad [12:04:00]: Selvsagt forholder jeg meg til de faglige rådene som blir gitt fra faglige organ. Det skulle bare mangle om ikke enhver statsråd gjorde det. I denne saken ser jeg ingen grunn til å fravike de faglige rådene, og heller ingen grunn til å fravike det som er standarden i de nordiske landene, som til dels er strengere enn det vi legger oss på i Norge i dag. Danmark har strengere krav til hva som må dokumenteres, enn det vi har i Norge i dag. Jeg har ikke noen problemer med å forholde meg til verken de faglige rådene som blir gitt eller det våre nordiske naboland har lagt seg på av regler.