Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [10:51:42]: (ordførar for saka): Me diskuterer i dag igjen rettstryggleiken til skattytaren. Det er ein viktig debatt, som me for ikkje så lenge sidan hadde i ein interpellasjonsdebatt her i Stortinget – litt tidlegare i haust – og i eit representantforslag tidlegare i denne perioden. I det forslaget vart regjeringa bedd om å koma tilbake til Stortinget for å koma med vurdering av rettstryggleiken til skattytaren i eit større perspektiv.

Det vart så omtalt i Prop. 1 for 2011–2012, og her vart det òg varsla ein gjennomgang av forvaltningsreglane på skatteetatens område – når det gjeld det gjeld skatt, arbeidsgjevaravgift og meirverdiavgift. Det skal omfatta tema som opplysningsplikt for skatte- og avgiftspliktige, kontrollbestemming, partsinnsyn og dekning av sakskostnader. Siktemålet med gjennomgangen er å samla forvaltningsreglane i ei eiga skatteforvaltningslov.

Regjeringa har sett i gang arbeid med ny lov, og i 2014 skal ho sendast ut på høyring. Med bakgrunn i at dette arbeidet er sett i gang, ser ikkje fleirtalet det nødvendig med ein eigen gjennomgang av rettstryggleiken for skattytaren.

Eg er sjølvsagt einig i at rettstryggleiken for skattytaren er viktig for oppslutninga om skattesystemet. Rettstryggleiken i forvaltninga er tradisjonelt oppfatta slik at den enkelte skal vera beskytta mot overgrep og vilkårlegheit frå myndigheitene si side, og at det skal vera mogleg å berekna rettsstillinga si på førehand og forsvara sine rettslege interesser.

Eit grunnleggjande krav til forvaltninga er at ho skal treffa avgjerder på grunnlag av ei forsvarleg sakshandsaming. Rettstryggleiken for den enkelte kan derfor best verta vareteken med tillitsvekkjande reglar for sakshandsaming i forvaltninga.

Regjeringa har òg som ein del av arbeidet med å styrka rettstryggleiken for skattytaren tidlegare fremma to forslag. Det eine er om å redusera tilleggsskatten frå 30 pst. til 15 pst. i dei tilfella der skattytaren har gjeve likningsmyndigheitene uriktige eller ufullstendige opplysningar om postar i sjølvmeldingar som seinare vert oppgjevne utan at det er kravd av arbeidsgjevar eller annan tredjepart.

Regelen om at skattytar kan mista klageretten når han ikkje oppfyller opplysningsplikta si, vart samstundes føreslått oppheva. Begge desse forslaga er vedtekne.

I merknadene i innstillinga nemner opposisjonen også at same saksbehandlar behandlar forslaget på nytt. Da må eg berre referera til retningslinjene. Skattedirektoratet har gjeve klare retningslinjer om at det som hovudregel skal vera ny saksbehandlar som behandlar saka for kvart nytt trinn i saksbehandlinga. Det følgjer av dei retningslinjene at dersom klager til skattekontoret gjeld forhold som er fråvikne under likningsbehandlinga, skal det alltid vera ein ny saksbehandlar som behandlar klagen. Unntak frå denne hovudregelen kan einast vera aktuelt i veldig store og kompliserte saker der skifte av saksbehandlar vil vera uhensiktsmessig både med omsyn til ressursbruk og til saksbehandlingstid.

Kompetanse i klagenemndene er òg nemnt. Det er klart det er viktig at klagenemndene har kunnskap og kompetanse, sånn at dei kan utøva rolla si på ein eigen og uavhengig måte. Da må ein sjå på krava som faktisk er stilte. Det er krav til kompetanse til medlemmene i skatteklagenemndene. To tredelar av medlemmene i nemnda skal ha formell utdanning innanfor fagområdet rekneskap, økonomi eller jus og yrkeserfaring som omfattar minst eitt av desse områda. Leiaren og nestleiaren i nemnda må oppfylla krava til å vera tingrettsdommar, jf. § 54 i domstollova.

Rettstryggleiken for skattytar er eit viktig område som stortingsfleirtalet tek på alvor. Eg ser fram til regjeringas vidare arbeid med revisjon av regelverket om forvaltning av skattar og avgifter.

Jørund Rytman (FrP) [10:56:53]: Undersøkelser viser at et flertall av nordmenn ikke forstår sin egen selvangivelse. Det har også vært flere undersøkelser de siste årene som viser at selv saksbehandlerne i skatteetaten ikke forstår skattereglene helt.

Jeg husker eksempelvis veldig godt da NRK for noen år siden tok noen stikkprøver ved en del skattekontorer, og der overraskende mange av skattebetalerne ga feil svar på skattespørsmålene fra journalisten. Det er tankevekkende, og det gir oss en påminnelse om at vi har et komplekst skattesystem – det er lett å gjøre feil.

Etter ca. syv og et halvt år i finanskomiteen har jeg ikke lenger tall på hvor mange henvendelser jeg har fått på grunn av at skattytere føler at deres rettssikkerhet er svekket, og det er skatteetaten som har gjort livet verre for skattyteren. Det gjelder f.eks. gjeldssituasjoner, og av alle kreditorer, private og offentlige, er det de offentlige kreditorene som er verst. Det at man synes at norske skatteregler og selvangivelsen kan være vanskelig, gjelder ikke kun personlige skattytere. Det finnes nok av eksempler på at også næringsdrivende – gründere og andre som driver bedrifter – har dårlige erfaringer med jungelen av skatteregler og skatteetatens frister. Det er lite fleksibilitet fra skatteetatens side, og det kan få katastrofale følger. Har man gjort noen feil siste måned, er det korte frister som gjelder, selv når det ikke er ens egen feil, men feil gjort av andre – og selv når det er feil fra skatteetaten.

Vi i finanskomiteen har gjennom flere år, spesielt i høringer, fått høre fra flere hold at det er på høy tid at regjeringen legger fram en bred vurdering av skattyters rettssikkerhet og tiltak for å sikre skattytere en bedre rettssikkerhet enn i dag. Finanskomiteen har riktig nok hatt flere saker fra regjeringen til behandling, der problemstillinger rundt skattyters rettssikkerhet er utfordrende, mens arbeidet med en helhetlig gjennomgang av skattyters rettssikkerhet i et helhetlig perspektiv dras ut i tid.

Jeg viser til et brev fra finansministeren der det nå antydes at arbeidet med en skatteforvaltningslov blir sluttført så sent som i 2014. Brevet fra finansministeren til finanskomiteen om saken tyder på at finansministeren ser et langt mindre behov for en gjennomgang av skattyters rettssikkerhet enn finanskomiteen gjennom flere år har ment. Det synes jeg er leit.

Ved behandlingen av Representantforslag 17 S for 2010–2011 fra Fremskrittspartiet om bedre rettssikkerhet for skattyter vedtok Stortinget at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en vurdering av skattyteres rettssikkerhet i et større perspektiv.

I statsrådens brev til finanskomiteen under behandlingen avslørte han at han ikke så behovet, og i statsbudsjettet for 2012 ble det vist til at regjeringen er i gang med en gjennomgang på visse områder, men uten noen annen tidsangivelse enn at det skal være tidkrevende.

Jeg minner om at det i forbindelse med at Stortinget for ca. fem år siden behandlet et representantforslag fra Fremskrittspartiet, Dokument 8:16 for 2007–2008 – fremmet i 2007 – om bedring av skattyters stilling i tvistesaker og bedring av situasjonen for mennesker med gjeldsproblemer, kom fram at daværende finansminister ville legge et arbeid i å bedre skattemyndighetenes behandling av vanskeligstilte skattytere. Så dette har tatt veldig lang tid. Stortinget fikk den gang ikke innsyn i dette arbeidet av – som finansministeren den gang uttrykte det – strategiske hensyn.

I ettertid har det vist seg at skatteetaten samme år, altså i 2007, etablerte en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan etaten i større grad kunne yte målrettet veiledning og bistand overfor skattytere med spesielt behov for oppfølging. Målgruppen var skattytere som av ulike årsaker var kommet i en vanskelig livssituasjon, og av den grunn ikke var i stand til å oppfylle sine forpliktelser og ivareta sine rettigheter.

Etter en evaluering av dette arbeidet ble det besluttet at det skulle etableres egne enheter i hver enkelt region, som fikk navnet Skattehjelpen. Jeg synes Skattehjelpen burde blitt viet litt mer oppmerksomhet. Dette er en enhet som skal hjelpe skattebetalere som ikke er i stand til å oppfylle skatteforpliktelsene sine eller å ivareta rettighetene sine, til å betale riktig skatt. I går kveld var jeg innom skatteetaten, som jeg så hadde fått nye nettsider. Jeg så ingenting om Skattehjelpen. Hvis man søker på «Skattehjelpen» – men det er å anta at det ikke er så mange som vet om den – finner man riktignok fram til den. Jeg håper statsråden i dag kanskje kan orientere litt om arbeidet med Skattehjelpen, og om hvordan man skal gjøre den kjent for folk flest – spesielt, selvfølgelig, for de skattytere som har problemer.

Jeg vil avslutningsvis ta opp forslaget i innstillingen.

Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [11:02:07]: Jeg tror vi skal være veldig glad for at vi har en høy skattemoral i Norge. Den ønsker vi alle å beholde. Spørsmålet er hvilke virkemidler som kan tas i bruk i det godes tjeneste. Jeg håper at vi alle også kan være enige om at de aller fleste nordmenn ønsker å tilpasse seg og ønsker å holde seg innenfor lover og regler. De fleste er ærlige. Det må være grunnlaget for debatten. Det vil alltid være noen som er på siden. Det gjelder på dette området som på alle mulige andre områder. Man skal ikke være naiv, men – igjen – det er et spørsmål om hvilke virkemidler man skal ta i bruk for å ta de få som holder seg utenfor.

Hvis man ser på en vanlig skattesak overfor en som prøver å være ærlig, er det ingen tvil om at staten er den sterke part. Det gjelder i alle slike saker. Bare det å få omtale i en skatteunndragelsessak er meget alvorlig for de fleste næringsdrivende – bare mediefokuseringen vil være ganske ødeleggende. I tillegg vil en etterfølgende sak og oppfølging av den – som blir behandling i skatteetaten – også være enormt ressurskrevende. Det tar all fokusering fra det å drive virksomheten. Jeg tror vi kanskje skal stadfeste det.

I lys av både den høringen vi hadde for to år siden – som forrige taler refererte til – Riksrevisjonens rapporter og debatten i media etter at dette spørsmålet ble tatt opp for et par–tre år siden, finner jeg at tilfredsheten både hos flertallet og hos finansministeren egentlig er nokså bemerkelsesverdig.

Saksordføreren viste til tilleggsskatt. Da kan jeg bare referere det som professor Zimmer sier om tilleggsskatt:

«Tilleggsskatt er straff, og vårt system innebærer faktisk at straffen fullbyrdes før straffen er rettskraftig fastsatt.»

Vi har altså også her en utfordring. Det bør vi vel være enige om.

Dette er ikke det eneste spørsmålsstedet hvor vi har utfordringer. Det gjelder hele veien, fra lovverket og ned til behandlingen i skatteetaten. Det er nok å peke på Riksrevisjonens rapport om store forskjellsbehandlinger, avhengig av ved hvilket skattekontor man har saken til behandling. Og det er nok å vise til en artikkel i Finansavisen for en stund siden der man hadde gjennomgått høyesterettsdommer, som viste at det var store forskjeller i utfall av dom, avhengig av hva slags dommer man fikk. Det har ført til at enkelte skattejurister har vært ute og krevd at man nå må se på en egen skattedomstol for Norge, f.eks. Ikke i noen av disse spørsmålene har forslagsstillerne konkludert, men det viser at vi har et veldig stort behov for å få en totalgjennomgang av hele problemstillingen.

Som sagt er jeg nok en gang forundret over den selvtilfredsheten som går igjen hos både flertallet og finansministeren. For spørsmålene er mange, helt fra det overordnede, som jeg nevnte innledningsvis: Hvilke virkemidler kan man ta i bruk i det godes tjeneste? Vi har dette med overskuddsinformasjon, der data åpner for helt nye problemstillinger. Vi har Prop. 141 L for 2011–2012 – som ligger til behandling i komiteen – der man overhodet ikke diskuterer hva man gjør med overskuddsinformasjon. Det var jo en av de helt sentrale delene av bl.a. datalagringsdirektivet og den debatten vi hadde da. Det bør også gjelde på skattesiden. Vi har dette med taushetsplikt, vi har dette med tredjepartsinformasjon – mange spørsmål som Stortinget ikke har forholdt seg til, og der ny teknologi gir helt andre perspektiver.

Det er også mange lavthengende frukter, som f.eks. saksbehandling. Man kan bare gjøre det så enkelt at man skifter saksbehandler. Vi har dette med klagenemndene – som også ble nevnt av saksordføreren – og kompetansen der. Har man både betaling av dem som sitter i klagenemndene, og kompetanse som tilsier at man virkelig kan gå inn i sakene? Vi har dette med møterett, å likestille skattyter og skatteetaten når det gjelder det.

Jeg mener det er så mange spørsmål her at jeg finner det ganske bemerkelsesverdig at man er så selvtilfreds, slik som det er i dag. Men vi får sikkert god anledning til å fortsette debatten om mange av disse temaene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:07:14]: Ut frå grunngjevinga for forslaga les eg noko vi alle er einige om: Vi i Noreg har eit velfungerande skattesystem. Nordmenn har høg skattemoral. Lat meg understreka at denne høge tilliten til systemet må sikrast og varetakast. Det å unndra skatt må det kjempast mot.

Så seier forslagsstillarane at det under den sitjande regjeringa har kome innstrammingar overfor næringslivet og privatpersonar – utan tanke på rettstryggleik. Det er ein dryg påstand. Enkelteksempel kan skapa usikkerheit om rettstryggleiken er godt nok vareteken i praktiseringa av regelverket i saker som er behandla. Men det er noko heilt anna enn å påstå at vi som lovgjevarar har gjeve lover og reglar som ikkje vektlegg rettstryggleiken til skattytarane.

Finansministeren seier i sitt brev til finanskomiteen følgjande:

«Etter min mening sikrer både dagens regelverk og skatteetatens praksis en betryggende behandling av skattyterne. Det er likevel alltid behov for å se på regelverket og praktiseringen av dette slik at kvaliteten på saksbehandlingen og rettssikkerheten blir best mulig.»

I fleirtalsinnstillinga frå finanskomiteen viser vi til at vi ved fleire høve den siste tida har drøfta å setja i verk tiltak for å vareta skattytarane sin rettstryggleik. Eitt av tiltaka, gjennomgåing av forvaltingsreglane på skatteetaten sitt område, er sett i gang i Finansdepartementet. Dette arbeidet skal gjera regelverket meir oversiktleg og lettare å bruka for skattytarane. Finansministeren viser i sitt brev til at dette er eit omfattande og tidkrevjande arbeid, og at ny skatteforvaltingslov ikkje kan ventast å bli send på høyring før i 2014.

Vi ynskjer jo alle at tiltak vi har vedteke å gjennomføra, skal gjennomførast raskt. Men eg tykkjer det er urimeleg av komiteen sitt mindretal å hevda at når lovarbeid tek tid, er det fordi regjeringa og finansministeren ikkje ser behov for å gjennomgå ei ny lov, få den fokuseringa på skattytarane sin rettstryggleik som dette vil medføra.

Mindretalet føreslår at Stortinget skal be regjeringa leggja fram ei brei vurdering av rettstryggleiken til skattytarane, og at ho òg skal omfatta tiltak for å sikra ein betre rettstryggleik enn i dag. Mindretalet er sikkert klar over at det er ei stor bestilling, som vil vera tidkrevjande å gjennomføra.

I fleirtalet sine merknader og i finansministeren sitt brev til komiteen blir det vist til fleire tiltak som er gjennomførte, og til det omfattande lovarbeidet ein har teke til med. Mindretalet sitt forslag vil altså koma i tillegg til det som allereie er sett i gang.

Frå Senterpartiet sin ståstad er det viktig å understreka at sikring av rettstryggleiken til skattytarane skal vera førande både for tiltak som blir gjennomførte, og for lovarbeid som blir sett i gang. Det er sentralt at dette blir vareteke i den politiske prosessen ved utforming av lover og regelverk. Det er òg eit krav vi stiller til forvaltninga i gjennomføringa. Å stemma imot mindretalet sitt forslag om ei eiga og omfattande utgreiing av rettstryggleiken handlar altså i det heile ikkje om å nedprioritera krava til rettstryggleik i forvaltninga. Det er krav som heile tida skal varetakast.

Borghild Tenden (V) [11:11:57]: Noen merknader fra Venstre, siden vi også er medforslagsstiller til dette representantforslaget. Det meste av sakens realiteter er allerede belyst, så jeg skal holde meg til det overordnede i denne saken.

Det undrer meg – noe jeg vil komme tilbake til flere ganger i løpet av dagen – at regjeringen og regjeringspartiene fremviser en så sterk motstand mot fornuftige og balanserte forslag fra opposisjonen. Spesielt gjelder det forslag som ikke er kostnadskrevende, men som først og fremst handler om rettssikkerhet og borgernes møter med systemer og byråkrati, som noen ganger oppleves som krenkende.

Vi hører stadig vekk påstander om at regjeringspartiene vil ha en «faktabasert politikk». Senest ble det fremført av fiskeriministeren i et replikkordskifte med meg sist onsdag om dumping av slam i norske fjorder. Fiskeriministeren mente da at det var et spørsmål det ikke var mulig å ta stilling til før man hadde alle fakta på bordet, og sa:

«Jeg mener at i denne type spørsmål – som i mange andre spørsmål – må faglighet og kunnskap ligge i bunnen.»

Det er jeg selvsagt enig med fiskeriministeren i, men hver gang noen fra opposisjonen foreslår en utredning eller en gjennomgang av et politikkområde – ja så har regjeringen og regjeringspartiene all den kunnskap som er nødvendig, eller de har et eller annet arbeid på gang og mener at systemet slik det er, er fullkomment. Er det noen som opplever noe annet, er det dem det er noe feil med, ikke systemet. Jeg er faktisk enig med representanten Gunnar Gundersen når han sier at det er en selvgodhet her, noe jeg vil advare sterkt imot.

Borgernes rettssikkerhet er imidlertid en grunnleggende rettighet det er viktig å verne om for Venstre. Hvorfor regjering og regjeringspartiene ikke vil sikre skattyterne en bedre rettssikkerhet enn i dag, er for meg en gåte, og den har ikke blitt mindre etter å ha hørt på debatten til nå.

Det er å håpe at finansministeren kan komme med noe mer konkret enn det han skriver i brevet til komiteen. La meg ta et lite eksempel. Finansministeren skriver illustrerende i brevet til komiteen:

«Når det er åpenbare feil i ligningsbehandlingen eller åpenbare og vesentlige feil i skatteoppgjøret, vil ikke skattyter være forpliktet til å innbetale en åpenbart uriktig fastsatt restskatt. Hovedregelen er at utestående skattekrav skal inndrives så raskt som mulig, men når kravet er påklaget skal det ikke iverksettes mer omfattende innkreving enn det som er nødvendig.»

Spørsmålet er: Hvem er det som fastslår om det er «åpenbare» feil i skatteoppgjøret, og hvem er det som fastslår om innkrevingen er innenfor definisjonen «mer omfattende enn nødvendig»? Svaret på begge spørsmål er skatteetaten. Den vanlige borger har i realiteten lite han skulle ha sagt, og føler seg maktesløs når en stor etat, slik vi dessverre har sett altfor mange eksempler på, utviser svært lite fleksibilitet og skjønn.

Avslutningsvis: Jeg og Venstre mener at det hadde vært en styrke både for Stortinget og for finansministeren om vi sammen kunne vært så ærlige å si at her er det et forbedringspotensial, og at vi derfor har bestemt oss for å stå samlet for å bedre rettssikkerheten for skattytere.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:15:35]: Dette er en viktig debatt. Vi har hatt flere debatter om temaet, senest for kort tid siden i forbindelse med en interpellasjon fra representanten Flåtten om skattenemndene. Så dette er tema som opptar meg, og det er viktig at temaet opptar Stortinget.

Jeg har også merket meg at vi nok har samme målsetting, men at vi på veien til det målet vi skal nå, kanskje har litt ulike vurderinger. Etter min mening er skatteyters rettssikkerhet gjennomgående godt ivaretatt i dag, men det vil alltid være rom for forbedringer. Det betyr at finansministeren ikke er «selvtilfreds». Jeg er godt fornøyd, men jeg er ikke tilfreds, i den forstand at det alltid vil være rom for forbedringer. Jeg tror det er viktig at vi holder oss der.

Så har jeg varslet tidligere at vi er i gang med et større prosjekt innenfor skatteforvaltningsreglene. Med andre ord, vi er for så vidt i gang med det arbeidet som blir etterlyst i dokumentforslaget. Det er en oppfølging av et tidligere Dokument 8-forslag, Dokument 8:17 S for 2010–2011. Flertallet i finanskomiteen ba den gang regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en vurdering av skatteyters rettssikkerhet i en større sammenheng.

Det er en utfordring at regelverket knyttet til skatte- og avgiftsforvaltningen er oppdelt og lite samordnet. Derfor går vi gjennom forvaltningsreglene på skatteetatens område med sikte på en samordning og harmonisering av disse. Jeg mener at forvaltningsreglene bør samles i en egen skatteforvaltningslov. Det vil gjøre regelverket mer oversiktlig, lettere å bruke både for skatteytere og for skatteetaten, og dermed vil vi styrke skatteyternes rettssikkerhet.

Det er viktig at det med en slik tilnærming er mulig å behandle grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper på tvers av ulike skatte- og avgiftsarter. Det er en sentral forutsetning at rettssikkerhetsarbeidet blir behandlet samlet og grundig, og en gjennomgang av regelverket er omfattende og tidkrevende. Dette arbeidet er i gang, men som jeg tidligere har sagt, vil en slik stor regelverksomlegging nødvendigvis ta en del tid å gjennomføre. Målet mitt er at forslaget til ny skatteforvaltningslov skal sendes på høring senest i 2014, men så raskt det er råd å få på plass et godt høringsutkast.

Denne gjennomgangen vil også omfatte en gjennomgang av klageregler og nemndsystemet i skatteforvaltningen. Poenget med klagenemndene er at vi skal kunne gjøre en reell overprøving av skattekontorets avgjørelse både når det gjelder bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Det er viktig at nemndene har god kunnskap og kompetanse, og at de kan utøve sin rolle på en fri og uavhengig måte. For min del er det viktig at vurderingen av nemndsystemet også blir gjort på en grundig og god måte.

Så er det nevnt av saksordføreren at det at vi nå har et stort arbeid på gang med en ny skatteforvaltningslov, som er det vi sikter mot, ikke står i veien for at vi parallelt med det kan gjennomføre enkelte og fornuftige ting på rettssikkerhetsområdet. Med andre ord, vi er i gang med den brede gjennomgangen av skatteforvaltningen og ulike sider ved behandlingen i skatteetaten, og et viktig siktemål med det er punkt 1, forenkling, og punkt 2, rettssikkerheten til den enkelte skatteyter. Så jeg synes faktisk at en her kunne være litt mer fornøyd med den jobben som faktisk er i gang.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gunnar Gundersen (H) [11:20:10]: Vi har merket oss arbeidet med en ny skatteforvaltningslov, og at finansministeren i og for seg poengterer at dagens regler og lovverk er oppdelt og lite samordnet, og at det er et stort behov for arbeid der. Det er jeg enig i. Men jeg har aldri hørt at finansministeren har sagt at det arbeidet man er i gang med med skatteforvaltningslov, også vil ta med seg det helt overordnede. Mye av bakgrunnen for representantforslaget er at det ligger noen overordnede utfordringer her som vi mener trenger en helt annen belysning i lys av utviklingen i samfunnet.

Så jeg spør finansministeren også i dag om det i det mandatet som ligger til grunn for den jobben som gjøres med skatteforvaltningsloven nå, også ligger at man skal starte med de helt overordnede problemstillingene på området.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:21:13]: Det er noen overordnede prinsipper som er viktige når det gjelder skatt. Det ene er at det skal være enklest mulig, at vi skal ha et enkelt skattesystem, som er enkelt å forholde seg til både for personlig skattytere og for næringsdrivende. Når det gjelder næringsdrivende, får faktisk det norske skattesystemet gode skussmål i internasjonale sammenhenger. Det andre er at skattesystemet skal være effektivt, at en skal kunne få inn de midler som skal komme inn til fellesskapet, på en god og effektiv måte. Et annet overordnet prinsipp er gode forvaltningsregler som ivaretar den enkelte skattyters rettssikkerhet. Slike ting er helt sentrale i den gjennomgangen som vi nå skal gjøre.

Så nevnte også representanten Gundersen ny teknologi og slike ting. Ja, det er en del av det. skatteetaten ligger faktisk veldig langt framme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, men man må også for så vidt være klar over de problemstillinger dette reiser f.eks. i forhold til taushetsplikt og overskuddsinformasjon, som ble nevnt i innlegget til representanten Gundersen.

Jørund Rytman (FrP) [11:22:31]: Jeg etterlyste i mitt innlegg litt mer informasjon om denne enheten Skattehjelpen, som også har vært diskutert her i Stortinget tidligere, og som jeg er glad for har fått – så vidt jeg har registrert – økte ressurser. Jeg utfordrer igjen statsråden på om han kan fortelle litt mer om arbeidet videre, og hvorfor Skattehjelpen etter min oppfatning er litt bortgjemt f.eks. på skatteetatens nettsider. Man må lete lenge for å finne fram til denne enheten, som tvert imot kanskje burde vært en av de første ting man ser når man kommer inn på hjemmesiden til skatteetaten. Det er en ting.

En annen ting er – det er i hvert fall min opplevelse av det – at mange av dem som trenger hjelp, gjerne er av den eldre garde og er kanskje ikke på nett. Hvordan ser man for seg å nå fram til de skattyterne som ikke er som oss og bruker Internett?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:23:35]: Jeg er enig med representanten Rytman i at det at skatteetaten skal være god på veiledning og rådgivning når det gjelder skatt, er ganske fundamentalt. Der er Skattehjelpen et viktig virkemiddel i så måte. Hvis det er slik at det ikke er en egen knapp på hjemmesiden til skatteetaten, skal jeg sørge for at det kommer en egen knapp til Skattehjelpen. Jeg må selvsagt ta det forbeholdet at det kan være enkelte tekniske eller andre komplikasjoner. Men det høres fornuftig ut at det er en egen link til Skattehjelpen på hjemmesiden.

Ellers er det en utfordring at det selvsagt er en del av skattyterne som ikke er på nett, og vi må også prøve å nå dem på en god måte. Men for øvrig er det jo en god regel at de av oss som er flinke, og som f.eks. har foreldre som ikke er på nett, kan bistå i forbindelse med skattespørsmål og selvangivelse. Men det er mer på frivillige basis.

Vi må sørge for at skatteetaten har gode hjemmesider, f.eks., og knappen skal på plass.

Presidenten: Ja, da kan vi konstatere at Stortinget allerede har fått gjennomslag for en egen knapp!

Borghild Tenden (V) [11:24:54]: Bare veldig kort: Hva mener finansministeren ville være de negative konsekvensene dersom Stortinget i dag skulle stemme for forslaget fra mindretallet? Vil det være noen negative konsekvenser?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:25:06]: Det mindretallet ber om, er jo en bred gjennomgang, og jeg mener faktisk at vi er godt i gang med den brede gjennomgangen gjennom det arbeidet som vi nå gjør med en ny skatteforvaltningslov. Jeg mener at det da å sette i gang et nytt, stort arbeid i tillegg til det, faktisk vil kunne bidra til å forsinke hele saken.

Det viktige nå er at jeg gjør det jeg kan for at dette arbeidet skal gjøres både på en god måte og raskest mulig måte. Jeg håper at jeg får støtte til det også fra mindretallet i saken. Jeg mener den jobben vi nå er godt i gang med, er et svar på det spørsmålet som mindretallet har tatt opp i innstillingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.