Sakene nr. 10 og 11 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Kåre Simensen (A) [19:32:36]: (ordfører for sakene): Siden det i dag er utdeling av fredsprisen til EU, vil jeg benytte anledningen til å gratulere hele Europa, inkludert Norge, med prisen.

Den ene saken vi behandler i dag, er et godt eksempel på hvordan vår tilslutning til EU skjer gjennom EØS-avtalen. Så vidt jeg kjenner til, er det implementert over 2 500 direktiver fra vi undertegnet EØS-avtalen og fram til i dag.

Den teknologiske utviklingen har bare i min levetid vært enorm – fra en tid da radio var vårt eneste vindu mot verden, til i dag, når vi kan sitte hvor som helst i verden og starte opptak av fjernsynsprogrammer som vi senere vil se når det måtte behage oss. Det er kombinasjonen av å se tv-programmer her og nå samt bruken av ny teknologi for å kunne se de samme tv-programmene i ettertid som ligger til grunn for denne proposisjonen, Prop. 9 L.

Som vi vet, er de fire frihetene sentrale også innenfor EØS-området. De er også sentrale i vår behandling av direktivet om audiovisuelle medietjenester – eller AMT-direktivet, som er benyttet som et begrep i denne saken. Virkeområdet for AMT-direktivet beskrives også i Prop. 10 S.

AMT-direktivet legger til rette for fri flyt av tv-signaler mellom land innenfor EØS-området. Den teknologiske utviklingen på tv-siden har ført til at både tradisjonell tv og bestillingstjenester konkurrerer om det samme publikum. Direktivet skal bidra til å unngå konkurransevridning.

Hvorfor er det nødvendig med en liberalisering av fjernsynssektoren? En viktig begrunnelse er at den teknologiske utviklingen gjør at forbrukerne har fått flere valgmuligheter. Et av valgene ved å ta opp programmer er at man kan spole forbi reklame, som igjen kan få konsekvenser på bunnlinjen – for å bruke det begrepet – til tv-selskaper ved produksjon av reklame- og sponsorfinansierte tv-programmer.

Som en konsekvens av dette og i en kombinasjon av flere temaer blir det foreslått endringer i kringkastingsloven, i åndsverksloven og i film- og videogramloven ved innføringen av AMT-direktivet i norsk rett.

Jeg har erfart at det har vært så som så med engasjementet rundt EU-direktivene, men en innføring av AMT-direktivet har skapt engasjement, og ett tema som mange har fryktet, er om en liberalisering av vår tv-hverdag ville utfordre vårt totalforbud mot alkoholreklame.

Det kan i den forbindelse være greit å kjenne til at AMT-direktivet viderefører det såkalte senderlandsprinsippet fra fjernsynsdirektivet. Det betyr igjen at enkelte EØS-land, f.eks. Norge, i utgangspunktet ikke kan hindre videresending av fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester fra tilbydere etablert i et annet EØS-land, f.eks. Storbritannia. Det kan høres veldig bastant ut, men direktivet åpner for unntak etter nærmere vilkår.

Siden AMT-direktivet også er et minimumsdirektiv, kan den enkelte medlemsstat utforme strengere eller mer detaljerte regler enn direktivets bestemmelser. Forbudet mot alkoholreklame er her et typisk eksempel.

Regjeringen er av den grunn tydelig på at det norske totalforbudet selv etter innføringen av AMT-direktivet ligger fast, noe flertallet i komiteen – med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet – stiller seg bak. Begrunnelsen for en slik holdning kjenner vi alle til. EFTA-domstolen har da også uttalt at den ikke har noen grunn til å tvile på at det ligger tungtveiende sosiale og helsemessig årsaker til grunn for den norske alkoholpolitikken generelt og forbudet mot alkoholreklame spesielt, et utsagn som flertallet i komiteen stiller seg bak.

Det er mange temaer jeg kunne ha berørt i mitt innlegg i denne saken, både når det gjelder sponsing, og når det gjelder reklame med tanke på beskyttelse av barn, men det får jeg ikke tid til, for jeg har lyst til å berøre en sak som har opptatt meg litt i forbindelse med saksinnlegget. Det dreier seg om at man i denne proposisjonen også foreslår en lovendring som vil være en viktig milepæl når det gjelder universell utforming av tilbudet til de mange hundre tusen mennesker som i sin hverdag er avhengig av teksting av tv-programmer.

Tidligere hadde kun NRK teksteforpliktelser i sine vedtekter. Nå skal rettighetene til døve og hørselshemmede lovfestes gjennom en lovbestemmelse om teksting som omfatter både NRK og kommersielle tv-kanaler som har en større publikumsandel enn 5 pst., og det skal gjelde programmer som sendes i det vi kaller «prime time», mellom kl. 18 og kl. 23 – dersom det er «teknisk og praktisk mulig», som det i tillegg sies.

For min egen del vil jeg oppfordre alle tv-selskaper til å bruke tid og ressurser for å bidra til en teknologiutvikling som gjør teksting av tv-programmer mindre kostnadskrevende. Det vil gi et utvidet tv-tilbud og en bedre tv-hverdag for en stor gruppe mennesker. Min julehilsen til selskapene er: Se mulighetene og ikke begrensningene, slik at denne store gruppen etter hvert kan ta del i tv-programmer av stor nasjonal interesse, f.eks. idrettsarrangementer, og kanskje til og med kan følge med i debatter i denne salen som angår deres hverdag.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:37:59]: Når saksordføreren gratulerte EU med fredsprisen, tror jeg det får stå for hans regning. Jeg tror ikke det er en enstemmig komité som står bak den gratulasjonen – i alle fall har ikke undertegnede noe behov for å gratulere EU med fredsprisen. Men la oss gå over til saken.

Jeg synes saksordføreren for så vidt hadde et greit innlegg. Det er ikke tvil om at med de endringene som så raskt skjer innenfor medieverdenen, er det krevende å lage et relevant lovverk som skal henge med hele veien. AMT-direktivet er også et minimumsdirektiv, som også saksordføreren nevnte.

Men så er det slik at vi er ofte litt mer framtidsrettet enn regjeringen og regjeringspartiene på Stortinget. Det er vi også i denne saken. Det framgår bl.a. av de forslagene som ligger i innstillingen. Jeg skal kort si litt om disse forslagene.

Jeg tror alle, slik saksordføreren også pekte på, er enig i at dette med å tilby teksting til hørselshemmede er viktig, men samtidig må man være klar over at det er en teknologisk utfordring. Det er også en økonomisk utfordring for tv-selskapene. Det ser vi bl.a. i forslaget til lovverk, der NRKs distriktssendinger skal bli skjermet mot dette, rett og slett fordi det er vanskelig å få tak i tekstere. Det er også knyttet store økonomiske utgifter til det. Det er det også for de kommersielle tv-selskapene. Jeg ber statsråden legge seg litt på minne at man ikke pålegger disse selskapene store utgifter i så måte, men heller ser på om det er mulig å finne støtteordninger for å utvikle en god teknologi som ivaretar akkurat det. Det er også på den bakgrunnen at vi fremmer det forslaget vi har fremmet, som ligger i innstillingen.

Vi har også fremmet en del andre forslag, som bl.a. går på ulike ting som det skal være lov å reklamere for. Jeg merket meg at et tok ca. to og et halvt minutt før saksordføreren – etter å ha hyllet EU – var bekymret for at vi skulle følge EUs regelverk. Så den jubelen for EU varte i to og et halvt minutt.

Fremskrittspartiet og Høyre fremmer forslag om å tillate politisk reklame på tv. Det er sikkert ikke en vinnersak for Fremskrittspartiet, for det har vi egentlig ikke økonomi til. For Arbeiderpartiet, som får sprøytet inn titalls av millioner fra fagforeningen, ville nok det ha vært en gladsak. Men vi mener at prinsippet må være at når du har lov til å reklamere i aviser, magasiner og andre steder for et politisk budskap, må du også ha lov til å reklamere på tv. Vi kan ikke skjønne at det skal være så stor forskjell fra det ene til det andre produktet innenfor media, spesielt slik som media er i ferd med å endre seg, at det blir mer og mer like redaksjoner, og at de samme redaksjonene har forskjellige plattformer å stå på.

Det samme gjelder tv-reklame for legemidler som er godkjent for salg i butikk. Det blir egentlig akkurat den samme argumentasjonen. Man kan lese om disse produktene i aviser og magasiner, men man kan altså ikke se dem i reklame på tv. Det gjør man i andre land, og det tror jeg har vært ganske ukomplisert.

Så ønsker vi å fremme et forslag om å tillate tobakks- og alkoholreklame. Nå er det slik i dag at man kan ha store redaksjonelle omtaler, egne programmer, som går på produksjon av vin, sprit, øl osv. Det har man både på radio, på tv og man har det også i aviser og magasiner. Hvorfor skal man ikke ha muligheten til å kunne ha det som reklame på tv, når man har det som en redaksjonell sak i tv? Det er for oss ganske uforståelig. Man kan så legge noen begrensninger for når dette eventuelt kan sendes, i form av at man kanskje legger sendetiden til på kvelden. Så det mener vi hadde vært fullt mulig å få til.

Til slutt vil jeg bare si at vi stemmer imot at NRK blir gitt rett til opplysninger fra kunderegistrene til tv-distributører. Jeg viser til våre merknader, og jeg viser også til de høringsinstansene som er svært skeptiske til dette.

Så tar jeg opp de forslagene som vi er sammen med Høyre om i innstillingen, og det forslaget vi er alene om.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har teke opp dei forslaga han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [19:43:38]: Saksordføreren har redegjort for direktivets innhold, og jeg velger å ikke si så mye mer om det. Vi går for direktivet uten mer enn å konstatere at dette er nødvendige regelendringer for å møte den teknologiske konvergens som gjør seg gjeldende. Så er det det med den teknologiske konvergensen at den gjør seg ikke gjeldende bare på teknologien, men den gjør seg også gjeldende i innholdet, altså som teknologien flyter sammen, vil også grensene mellom de forskjellige typer produsert innhold endre seg. Mange av de forslagene vi står inne på, eller som vi har kommet opp med, er i virkeligheten speilbilder av det på litt forskjellige måter.

Hvis man ser på forslaget om politisk tv-reklame og forslaget om reklame og produktplassering for legemidler som er godkjent for salg i butikk, er de to forslagene eksempler nettopp på dette. Det blir vanskelig håndterbart rett og slett å se når man snakker om tv, og når man snakker om andre medier. Når blir VG-nett i virkeligheten tv-sending? Levende bilder er levende bilder enten de kommer i den ene eller den andre sammenhengen, og forskjellen mellom disse flatene synes vi blir veldig kunstig å håndtere når det gjelder disse to forslagene, særlig gjelder det tv-reklame for salg i butikk.

Når det gjelder den politiske tv-reklamen, er det en sak som er mer enn moden for endring. Der er realiteten at vi har en kjennelse fra Menneskerettighetsdomstolen mot oss som går på at dette er i strid med ytringsfriheten. Det er, synes jeg, en pinlig sak. Det forbudet burde vært opphevet etter at vi nå ser at de virkemidlene som ble satt inn sist – nemlig at Frikanalen skulle ivareta dette behovet – i realiteten pulveriseres, og at regjeringen nå selv også, og det støtter vi gjerne, kutter støtten til Frikanalen.

Et annet punkt der vi har et annet standpunkt enn regjeringen, gjelder utlevering av fødselsdatoer til NRK. Der er vi meget skeptiske, først og fremst fordi dette strider imot et grunnleggende prinsipp i regelverkene rundt dette, som Datatilsynet riktig presiserer, nemlig at når man innhenter denne type opplysninger til et register, skal man ikke gi det videre til annen bruk. Det er det som det legges opp til her. Datatilsynet har uttalt seg meget skeptisk og gått imot dette. Det som gjør dette ytterligere problematisk, er også at leverandørene fra sin side påpeker at kvaliteten i deres egne registre er så som så. De har ikke hatt behov for å kartlegge dette så forferdelig nøye, annet enn å holde orden på abonnementene, mens det NRK åpenbart skal bruke dette til, nemlig å finne ut hvem som har tv, og som ikke betaler lisens, fordrer en annen type notoritet over tallene for å danne det best mulig rettssikkerhetsgrunnlaget i denne sammenhengen.

Det neste punkt jeg vil kommentere, dreier seg om det som er forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre, nemlig:

«Stortinget ber regjeringen utrede spørsmålet om betalingsfastsettelse ved formidlingsplikt …»

Vi har en sak som verserer i disse dager, om akkurat det spørsmålet. Jeg vil nok hevde at dette er et tema man bør gå litt dypere inn i for å se hvordan mekanismene nå fungerer når det gjelder betalingsfastsettelsen. Det er et regelverk som i og for seg ligger der. Men spørsmålet er vel om det i lys av den rettssaken som nå går – når den blir tilbakelagt – ikke ville være klokt å se litt nærmere på om man har noen klarere retningslinjer for hvordan dette skal håndteres.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [19:48:54]: Når vi nå skal innlemme AMT-direktivet i EØS-avtalen og på bakgrunn av dette gjøre endringer i kringkastingsloven, åndsverkloven og film- og videogramloven, er det i stor grad for å følge med i utviklinga. Vi får stadig flere tjenester på nettet som ligner fjernsyn – og da ser vi verdien av å gjøre endringer som kan føre til harmonisering av regelverk for tradisjonell tv og audiovisuelle tjenester.

I likhet med foregående taler viser jeg til saksordførerens innlegg om innholdet i sakene, og kommer her kun med noen enkeltdetaljer som SV er opptatt av.

SV er svært fornøyd med det strenge regelverket vi har når det gjelder markedsføring og reklame i Norge. Det er vesentlig for oss å forsikre oss om at forbud mot alkoholreklame opprettholdes gjennom lovendringene – også i rettede sendinger fra utlandet. Forskning viser at de som utsettes for alkoholreklame, ikke bare drikker mer, men også debuterer med alkoholkonsum i tidligere alder.

I komiteens merknader i saken står det at flertallet viser til at det generelle alkoholforbudet i Norge hviler på solid helsepolitisk grunnlag. Nå er det jo ikke generelt alkoholforbud i landet, men generelt alkoholreklameforbud har vi heldigvis. Og det hviler på solid helsepolitisk grunnlag.

Fremskrittspartiet ønsker å oppheve forbudet mot tobakksreklame. Nå ser vi rundt om i Europa at det stadig er flere land som innfører forbud mot tobakksreklame, så forslaget er virkelig stikk i strid med hva som er utviklinga i veldig mange andre land. Vi har en nasjonal målsetting om å redusere tobakksbruken stort, og det vil sannsynligvis ikke kunne nytte hvis vi innfører en mulighet for å ha reklame for tobakk i landet.

Det er også politisk uenighet om andre reklameforbud som videreføres – så som respektfrie legemidler og politisk reklame. For førstnevnte er det også helsepolitiske argumenter for å opprettholde forbudet. Det er lite ønskelig med et større forbruk av legemidler.

Når det gjelder forbudet mot politisk reklame, hevder Høyre og Fremskrittspartiet at det er et inngrep i ytringsfriheten. Men argumentet for å innføre og videreføre dette er jo å sikre mer likeverdige vilkår for ytringer. Vi vet alle at det er relativt kostbart å kjøpe reklameplass, og da er det naturlig nok de største og rikeste partiene som i størst grad vil kunne benytte seg av reklamemuligheten. Tv-reklame er et sterkt virkemiddel, og SV synes det er helt greit å videreføre forbudet mot politisk reklame.

Et siste punkt jeg ønsker å knytte noen kommentarer til, er departementets lovforslag om at teksting i fjernsyn gjennomføres i kringkastingsloven. Som vi har hørt, skal det nå innføres teksting av alle riksdekkende fjernsynssendinger fra NRK mellom kl. 18 og kl. 23 hver eneste dag, direktesendinger inkludert. Utenfor dette tidsrommet skal alle sendinger, som ikke er direktesendinger, tekstes. Det er strengere krav enn til de øvrige kanalene, hvor det heter at det er de fjernsynskanalene med mer enn 5 pst. publikumsandel som skal tekste alle fjernsynssendinger mellom kl. 18 og kl. 23. Der vises det til at det kun er hvis det er teknisk mulig, at man trenger å tekste de direktesendte programmene.

Selv om det hadde vært ønskelig at absolutt alle program hadde vært tekstet, har vi forståelse for at dette må tas skrittvis, og er fornøyd med at første steg på vei mot en universell utforming av tv-tilbudet nå tas.

Olov Grøtting (Sp) [19:52:46]: Tv-markedet er i endring. Det var en stor forandring for oss som opplevde at vi fikk flere kanaler enn bare NRK, og det er faktisk ikke så mange år siden. Etter hvert ble det utrolig mange kanaler å velge mellom. Nå handler det ikke lenger om å velge mellom kanaler, men om når vi skal se forskjellige programmer. Det nye er audiovisuelle bestillingstjenester som vi har hørt flere snakke om her nå. I dag trenger vi ingen tv, for både på mobiltelefoner og nettbrett får vi inn forskjellige tilbud. Det er helt klart behov for et regelverk som regulerer dette – også på tvers av landegrenser. Saksordføreren og andre har snakket mye om dette nå.

Slik regelverket har fungert fram til i dag, har det vært konkurransevridende i disfavør av tradisjonelt tv, og det må vi endre på. AMT-direktivet som nå skal innlemmes i EØS-avtalen, bygger jo på de fire friheter. Men vi ser at dette direktivet faktisk betyr en regulering av de tv-tilbudene som nå kanaliseres via nye tilbydere.

Når vi nå skal innføre dette AMT-direktivet, er det viktig for Norge at det er et minimumsregelverk. Dermed har vi fortsatt muligheten til å ha strengere eller mer detaljerte regler enn direktivet bestemmer. Det som er viktig med regelverket, er jo at bestemmelser tilknyttet tradisjonelt tv også skal gjelde de nye typene tjenester. Det er bl.a. viktig å opprettholde forbudet mot reklame rettet mot unger og at man er restriktiv når det gjelder produktplassering. For Senterpartiet er det viktig at alkohollovens forbud mot alkoholreklame kan bestå, og at eventuelle brudd medfører sanksjoner.

Fremskrittspartiet ønsker å fjerne forbudet mot tv-reklame for alkohol og tobakk. Det i seg selv er ikke overraskende, men det er vanskelig å skjønne at dette er et parti som Kristelig Folkeparti ønsker å samarbeide tett med i framtiden.

Kringkastingsloven omhandler også noen endringer som ikke har sammenheng med AMT-direktivet. Fremskrittspartiet sier i sin merknad at forbud mot politisk reklame er brudd på ytringsfriheten, og både Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør åpnes for slik reklame. Det er faktisk mange land i Europa som har forbud mot politisk reklame. Faktisk er det også slik at Høyres søsterpartier i flere land forsvarer et slikt forbud. Jeg vil derfor oppfordre Høyre til å ta en prat med dem om dette temaet.

Høyre og Fremskrittspartiet ønsker også reklame for reseptfrie legemidler. Både leger og farmasøyter advarer om at overdreven bruk av helt vanlige legemidler kan være skadelig for den enkelte. Faktisk kan noe så uskyldig som en nesespray skape avhengighet og bli et problem for mange. Andre reseptfrie legemidler kan ha langt alvorligere konsekvenser.

Senterpartiet ønsker ikke reklame for reseptfrie legemidler, ikke for alkohol eller tobakk og heller ikke for politisk reklame. Vi er veldig glade for at det er et syn vi deler med både Arbeiderpartiet og SV.

Øyvind Håbrekke (KrF) [19:56:21]: Da takker jeg foregående taler for omsorgen for Kristelig Folkepartis ve og vel i en eventuell framtidig ikke-sosialistisk regjering. Omsorg setter man pris på sånn like opp under jul. Men det er jo på sin plass å minne om at vi ikke har mottatt noen invitasjon fra Senterpartiet om å delta i noe alternativt regjeringssamarbeid. Så jeg vet ikke hvor langt omsorgen egentlig rekker, når nettene blir lange.

Det er mange forhold som berøres i direktivet. Saksordføreren har holdt et godt innlegg og hatt en god gjennomgang av mange av de spørsmålene. Innledningsvis vil jeg spesielt bemerke at det er positivt at vi nå får styrket regelverket for teksting av tv-sendinger, og jeg er enig i saksordførers betraktninger om at her må tv-selskapene gripe mulighetene.

I mitt innlegg vil jeg spesielt fokusere på forholdet til alkoholreklame i de to sakene vi har til behandling. Undersøkelser tyder på at det i Europa hvert eneste år dør like mange mennesker av alkoholskader som hele Oslos befolkning – 600 000 mennesker. I Norge er det langt færre i forhold til befolkningen enn i mange andre land. Men likevel er det i gjennomsnitt mer enn én person hver dag som dør av alkoholrelaterte skader i Norge. Nå har Stortinget rusmeldingen til behandling. Der handler det om å redusere kostnadene knyttet til alkoholrelaterte skader, men i enda større grad å redusere lidelser, utrygghet og ikke minst barn og unges lidelser som følge av voksnes drikking. Forbudet mot alkoholreklame er en viktig basis i politikken på dette området, og rusmeldingen adresserer målsettingene både med redusert tilgjengelighet til rusmidler og redusert etterspørsel etter rusmidler.

Kristelig Folkeparti har vært og er opptatt av at en tilslutning til direktivet krever en forsikring om at forbudet mot alkoholreklame i rettede sendinger mot det norske markedet vil bestå. Den forsikringen har vi fått. Jeg viser til utenriksministerens uttalelser i en interpellasjonsdebatt i denne sal den 14. februar i år, der han sier følgende:

«Reklameforbudet er et viktig virkemiddel i regjeringens arbeid for å motvirke skadelig konsum av alkohol. Regjeringens holdning er at dette prinsipielle synet gjelder for alle typer alkoholreklame. Ved innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen legger vi derfor til grunn at også forbudet mot alkoholreklame i rettede sendinger fra utlandet kan bestå.»

Videre sier utenriksministeren:

«Etter en samlet vurdering legger regjeringen opp til at Norge går inn for å innlemme direktivet om audiovisuelle medietjenester i EØS-avtalen. Regjeringen legger til grunn at Norge kan videreføre forbudet mot alkoholreklame i rettede sendinger selv om det skriftlige unntaket faller bort.

Slik vi ser det, vil dette ikke være i strid med direktivets innhold. Direktivet åpner for at strengere nasjonale regler også kan gis anvendelse på sendinger fra andre land dersom sendingene i det vesentlige er rettet mot Norge.»

Regjeringen har gitt en forsikring, og på det grunnlaget kan Kristelig Folkeparti gi sin støtte til samtykke til EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen og de lovendringene som følger av det.

I den forbindelse vil jeg også minne om at videreføring av det alkoholpolitiske regimet var en forutsetning for at Kristelig Folkeparti støttet EØS-avtalen og sikret et grunnlovsmessig flertall for at Norge ble en del av EØS-avtalen og ga sin tilslutning til den. Der var da, som sagt, Kristelig Folkepartis stemmer avgjørende.

Statsråd Hadia Tajik [20:01:21]: Eg er glad for at komiteen støttar regjeringa sitt forslag om at direktiv om audiovisuelle medietenester, det såkalla AMT-direktivet, vert innlemma i EØS-avtalen. Eg er òg tilfreds med at eit breitt fleirtal i komiteen støttar regjeringa sitt forslag til korleis direktivet skal verte gjennomført i norsk rett. Det blir gjort ved endringar i kringkastingsloven, åndsverkloven og film- og videogramloven.

Det skjer store endringar i tv-marknaden. Mens me tidlegare måtte innordne oss etter tv-kanalane sitt sendeskjema, kan me no sjå programma når me sjølve ønskjer det. Gjennom lovendringa vil kringkastingsloven òg gjelde for «On demand»-tenester, eller det som i lovforslaget har fått namnet audiovisuelle bestillingstenester. Avgrensinga av loven vil verte noko meir omfattande enn tidlegare, sidan loven berre omfattar kringkasta sendingar. Samtidig er det slik at EU har lagt ned mykje arbeid i avgrensinga av direktivet, og at alle EØS-landa har gjort tilsvarande avgrensingar i sine regelverk. Det er derfor ikkje slik at me finn opp krutet på ny, og det er heller ikkje slik, som det vart skrive i nokre merknader, at alt flyt, og at det er eit område som er umogleg å regulere.

Lovendringa inneber inga storstilt regulering av audiovisuelt innhald på Internett. Utvidinga omfattar berre tenester som tilbyr vanlege tv-program som du sjølv kan bestemme når du vil sjå. Ut ifrå dagens tilbod vil utvidinga først og fremst omfatte tenester som NRK Nett-TV, TV 2 Sumo, VGTV og tenester som tilbyr elektronisk filmleige, anten på Internett eller gjennom kabel-tv-boksane. Fram til no har sånne tenester nærmast vore uregulerte, mens fjernsyn har vore underlagt eit ganske omfattande regelverk. Lovendringa er derfor eit viktig skritt for å harmonisere regelverket og bidra til likare konkurransevilkår. Harmoniseringa skjer dels ved at audiovisuelle bestillingstenester må følgje visse felles grunnreglar og enkelte spesialreglar, og dels ved at regelverket for tv vert liberalisert. Audiovisuelle bestillingstenester må etter loven følgje kringkastingsloven sitt regelverk for produktplassering, sponsing, identifikasjon og krav til europeisk programmateriale.

Lovendringa inneber vidare at forbodet mot reklame retta mot barn vert utvida til audiovisuelle bestillingstenester. Her vil det norske regelverket gå lenger enn direktivet og innebere at barn sitt vern mot kommersielle ytringar vert styrkt. Lovendringa er ein viktig milepæl og eit viktig skritt mot målet om universell utforming av det audiovisuelle medietilbodet. Tidlegare hadde berre NRK teksteforpliktingar i sine vedtekter. No skal rettane til døve og hørselshemma verte lovfesta gjennom eit lovvedtak som omfattar både NRK og kommersielle tv-kanalar som har større publikumsdel enn 5 pst., og òg på dette feltet går Noreg lenger enn direktivet pålegg oss.

Behovet for liberaliseringa av tv-sektoren kjem ikkje berre av framveksten av nye tenester. Det kjem òg av konkurransen frå utlandet, særleg frå amerikansk underhaldningsindustri. Lovforslaget inneber at det vert opna opp for produktplassering for kommersielle tv-kanalar i visse programkategoriar etter nærmare reglar. Produktplassering har allereie vore ein realitet i norsk tv i form av innkjøpte program og har lenge vore nytta i norsk og utanlandsk kinofilm. Ved å tillate produktplassering vil òg norske kommersielle tv-kanalar kunne finansiere program på den måten. Det vil betre finansieringsmoglegheitene for norskprodusert innhald, og bidra til fleire norske tv-filmar og norske tv-seriar på norsk tv. På NRK er det ikkje aktuelt å opne for produktplassering.

Lovendringane som vert foreslåtte, vil leggje til rette for likare konkurransevilkår mellom tradisjonelt fjernsyn og fjernsynsliknande tenester på nett. Det er eit skritt i retning av harmonisering av regelverket for tv og audiovisuelle bestillingstenester. Likevel er det slik at audiovisuelle bestillingstenester framleis er på eit tidleg stadium, og det er framleis slik at kringkasta tv er det leiande og mest effektive mediet for å nå eit stort publikum. Det er derfor berre eit utval av reglane i kringkastingsloven som vert utvida til å omfatte dei nye tenestene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [20:06:17]: Som jeg var inne på i mitt innlegg, kommer vi til å stemme imot det som går på NRKs rett til opplysninger fra tv-distributørenes kunderegistre. Ser man i innstillingen, har mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet og Høyre, betenkeligheter med den endringen av loven. Vi viser også til hva bl.a. Datatilsynet, Telenor og en del andre har uttalt, at dette kan være i strid med grunnleggende personvernhensyn og også i strid med personopplysningsloven.

Da er spørsmålet mitt til statsråden: Er uttalelsene til Telenor, Datatilsynet og en del andre relevante, eller er de hentet fra løse luften, og er forslaget som regjeringen har lagt fram, helt uproblematisk i forhold til lovverket?

Statsråd Hadia Tajik [20:07:32]: Det finst allereie ein heimel i kringkastingsloven som gjev NRK rett til innsyn i tv-distributørane sine namn og adresser. I føresegnene står det klart at opplysningane berre kan verte brukte til lisensformål, og at tilgangen skal verte avgrensa til tilsette som jobbar med det. Endringa inneber utelukkande at NRK i tillegg får tilgang til fødselsdato og altså ikkje personnummer. Det går òg klart fram av personopplysingsloven at han står tilbake for reguleringar i annan lov, og det er derfor ikkje riktig at denne lovregelen er i strid med personopplysningsloven.

Olemic Thommessen (H) [20:08:19]: Det gleder meg jo at man vil lempe litt på reglene når det gjelder produktplassering.

Men når det gjelder NRK, dukker dette spørsmålet opp: Hvis NRK har samme strenge regelverk for sine sendinger, vil ikke det begrense mulighetene for å kjøpe også norskproduserte serier som bruker produktplassering? Det vil bli vanskeligheter når den største avtakeren av disse produktene faktisk ikke vil ha lov å sende dem, jf. saken om «Lilyhammer».

Kunne man ikke f.eks. ha begrenset dette forholdet til å gjelde NRKs egne produksjoner? Det hadde forenklet den problemstillingen. Eller hvordan tenker egentlig statsråden at dette skal håndteres?

Statsråd Hadia Tajik [20:09:21]: Me meiner i utgangspunktet at produktplassering ikkje samsvarer med prinsippet om at NRK sitt allmennkringkastingstilbod skal vere ikkje-kommersielt. Me legg òg til grunn at NRK dermed ikkje har det same behovet for å kunne nytte seg av denne finansieringskjelda. Det stiller seg litt annleis for dei kommersielle tv-kanalane.

Knut Tønnes Steenersen (FrP) [20:09:58]: Jeg har et spørsmål når det gjelder politisk reklame. Slik jeg har skjønt det, er dette en fornuftig tilnærmelse mellom tradisjonell tv og den nye formen for tv som har kommet. Men det er også litt vanskeligere for f.eks. nett-tv, som tidligere kunne sende politisk reklame, men som nå ikke vil få lov til å gjøre det. Vil det nå være slik – hvis man tar Aftenposten som eksempel – at Aftenposten på sin forside, hvor de ikke driver tv, kan vise filmer for politiske partier, men så fort man trykker på fanen som heter Aftenposten-tv, er det forbudt å vise filmer for politiske partier?

Statsråd Hadia Tajik [20:10:44]: Som eg sa i innlegget mitt, er det nokre område der tradisjonell tv framleis skil seg frå dei audiovisuelle bestillingstenestene. Politisk tv-reklame er eit av dei områda. Det tradisjonelle tv-mediet er eit sterkt medium, det når veldig breitt ut. Dei audiovisuelle bestillingstenestene når ikkje like breitt ut på same måte. Me har derfor lagt til grunn at det ikkje er behov for å regulere politisk tv-reklame på same måte innanfor dei audiovisuelle bestillingstenestene samanlikna med tradisjonell tv.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Kåre Simensen (A) [20:11:41]: Jeg fortjente kritikken fra Korsberg om min gratulasjon til EU. Jeg vil bare si at det var et utslag av å være privatpraktiserende politiker, og det får man vel lov til å være av og til og ikke bare politiker for komiteens synspunkter.

Tilbake til Korsbergs kommentar om det prinsipielle i denne saken, om å legge seg flat eller ikke flat for EU. Nå er det slik at jeg ikke legger meg skinnflat for EU i alt og ett av det de gjør. Minimumsdirektivet åpner nettopp opp for at man også kan ha god nasjonal politikk på områder der man er uenig med EU, og spesielt innenfor reklame fører vi en bedre nasjonal politikk enn EU åpner for.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet helt ukritisk legger seg flat for de kommersielle ønskene om å slippe reklamemarkedet helt fritt og helt ukritisk løst i det norske tv-markedet. Betyr det også at de vil ha frislipp for reklame rettet mot barn? Jeg tolker representanten Korsbergs ukritiske tilslutning til det frie reklamemarkedet som et ja på dette spørsmålet. Jeg ble derfor veldig glad for at regjeringen stiller seg kritisk til å slippe det reklamemarkedet fritt. Det må gå an å ha andre tanker i hodet og ikke minst også et politisk ståsted som tar andre hensyn enn bunnlinjen i private selskaper.

Siden jeg står her, har jeg lyst til å komme tilbake til tekstingen for hørselshemmede. Den norske lovgivningen går lenger enn EU, og det er jeg veldig glad for. Men jeg registrerer også at man bruker både økonomiske og tekniske kriterier for å holde igjen den utviklingen som etter mitt syn bør finne sted, for de hørselshemmede representerer en stor gruppe som i dag er utelatt fra å kunne ta del i tv-program som blir sendt, som vi anser som veldig naturlig. De får ikke ta del i det fordi mange tv-programmer ikke er tekstet. Jeg synes at de hørselshemmede fortjener at deres tv-hverdag blir så til de grader lik min, at jeg nok en gang vil oppfordre tv-selskap og andre som ser muligheten for å utvikle ny teknologi på dette området, om å ta utfordringen om å klare å løse dette sammen.

Kjersti Toppe (Sp) [20:14:23]: Senterpartiet er opptatt av at vi skal ha eit strengt og absolutt forbod mot reklame for alkohol i Noreg. I forhandlingane med EU var det ikkje mogleg å få vidareført unntaket vi hadde, som gav oss rett til å stoppa alkoholreklame i sendingar frå utlandet. Derfor har vi vore svært skeptiske til dette direktivet. Vi meiner at Noreg burde fått vidareført unntaket vi hadde, som blei forhandla fram på 1990-talet, og som var ein viktig premiss for at EØS-avtalen fekk fleirtal i Stortinget. Eg vil då minna om at reservasjonsretten blei forhandla fram nettopp for å kunna la omsynet til helse og miljø gå føre omsynet til fri handel.

Så legg vi vekt på det som Jonas Gahr Støre sa i ein interpellasjonsdebatt i Stortinget 14. februar i fjor. Han var tydeleg på at regjeringa legg til grunn for å innlemme direktivet at Noreg kan vidareføra forbodet mot alkoholreklame i sendingar, sjølv om det skriftlege unntaket har falle bort. Derfor sluttar vi oss til dette her i dag. Det er på bakgrunn av dei forsikringane som er framførte om at forbodet mot tv-reklame i sin heilskap kan vidareførast, og at dette òg ligg til grunn for regjeringa si avgjerd.

Så har eg lyst til å koma med nokre merknader om forslaget om at ein skal ta vekk forbodet mot tv-reklame for legemiddel godkjente for sal i butikk. Eg synest dette er ganske oppsiktsvekkjande, og har lyst til å presisera at smertestillande tablettar med paracetamol ikkje er det same som halstablettar. Eg har lyst til å koma med nokre fakta i den anledning.

Vi har hatt ein stor auke i paracetamolbruken blant barn og unge. Bruken er fordobla dei siste 20 åra. Etter at det blei tillate å kjøpe smertestillande medikament reseptfritt utanom apotek, er talet på forgiftingar fordobla til meir enn 1 000 per år. Dette er ifølgje Aftenposten 25. mai 2008.

I åra 2003–2008 var det registrert 35 dødsfall på grunn av feil bruk av paracetamol. Barn som får paracetamol i første leveår, har inntil tredobla risiko for å utvikla astma, allergi og eksem. Barn av mødrer som tar Paracet i svangerskapet, har òg ein fordobla risiko. I dag er det 40 000 nordmenn med medikamentindusert hovudpine, dvs. at dei får hovudpine på grunn av at dei tar for mykje medisinar. At vi no skal få tv-reklame for paracetamol, når vi veit at dette eigentleg er eit helseproblem i Noreg, synest eg er ein uansvarleg helsepolitikk. Om ein meiner det er god tv-politikk, er det iallfall uansvarleg helsepolitikk.

Øyvind Korsberg (FrP) [20:17:35]: Jeg skal være ganske kort.

Det er egentlig til Kåre Simensen som sa at Fremskrittspartiet og jeg ville ha totalt frislipp på reklamemarkedet, også reklame mot barn. Det har jeg aldri sagt. Hadde jeg sagt det, hadde det også vært fulgt av et forslag, og det hadde stått i innstillingen. Det medfører ikke riktighet, så det vil jeg tilbakevise.

Når det gjelder reklame for alkohol og tobakk, viser jeg til at hvis man tillater det i tv-sendinger, kan man også lage noen reklamefrie områder og tidssoner, kanskje spesielt når barn er til stede, men at man kan ha det på kveldstid. Det er ganske merkelig, synes jeg, at man redaksjonelt kan tillate å reklamere for de samme produktene i form av tv-program, radioprogram og redaksjonell omtale i aviser/ukeblad om akkurat de samme produktene, altså for både alkohol og tobakk. Til og med på NRK har det vært redaksjonelle tv-serier som viser til hvordan man produserer og nyter alkohol. At man også får det på andre plattformer, synes jeg er bra.

Det samme gjelder egentlig legemidler. Hvis man har store problemer med reseptfrie legemidler, må jeg si at jeg er forundret over at regjeringen ikke har fremmet et lovforslag mot reklame i ukeblader og aviser, hvis det medfører den risikoen det her er snakk om.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11.