Øyvind Korsberg (FrP) [11:38:48]: Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Tidligere rv. 862, nå fv. 862 mellom Tromsø og Finnsnes, har fergeforbindelse mellom Brensholmen og Botnhamn på Senja. Denne fergeforbindelsen er ikke helårig, dvs. fergen går ikke om vinteren. Dagens drift av fergeforbindelsen er i hovedsak selvfinansierende, og fv. 862 er også en viktig nasjonal turistvei, men har også meget stor betydning for næringslivet og de fastboende i fylket.

Vil statsråden bidra til at fergeforbindelsen på nasjonal turistvei, fv. 862, blir helårig?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:39:37]: Det er rett at fv. 862 på Senja har status som nasjonal turistveg. Vegen går frå Botnhamn til Gryllefjord. Ferjestrekninga Botnhamn–Brensholmen er ikkje ein del av den nasjonale turistvegen. Rutetilbodet for ferjestrekninga er eit fylkeskommunalt ansvar. Spørsmål om utvida ruteopplegg for ferjesambandet må derfor rettast til Troms fylkeskommune.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:40:16]: Jeg takker statsråden for opplysninger, for svaret. Dette er for så vidt opplysninger som jeg er godt kjent med. Men årsaken til at jeg reiser denne spørsmålsstillingen i Stortinget, er at jeg er innvalgt for Troms fylke, og jeg er selvfølgelig også en ombudsmann for befolkningen i Troms. Jeg har jo registrert at fergetilbudet i Troms fylke er satt under et voldsomt press, også når det gjelder andre fergeforbindelser der man kutter i rutetilbudet. Så dette er en stor utfordring.

Når det gjelder nasjonale turistveier, kan man gjerne si at man stopper der. Men når man ser den turiststrømmen som er på sommerstid – det er mange som også benytter fergen over til Kvaløya for derigjennom å ta seg til Tromsø – kan jo spørsmålet også være: Når man sier «nasjonal turistvei», er det da bare tomme ord, eller vil det følge noen midler med?

Men spørsmålet som jeg har lyst til å stille statsråden, som kjenner hele landet og kjenner fergetilbudet over hele landet, er: Ser statsråden behov for at fergeforbindelsen skal bli et statlig ansvar – altså utover riksveien?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:41:25]: Lat meg fyrst få seia at der det er nasjonal turistveg, følgjer det i utgangspunktet med betydelege midlar – i den forstand at det er brukt mykje midlar på oppgradering av dei til saman 18 rutene som no blir marknadsførte samla, og der det òg er eit stort potensial for lokal profilering av både kultur, mat og andre aktivitetar.

Så til spørsmålet om ferjer: Det er jo slik at i samband med forvaltingsreforma føregjekk det – skal vi kalla det ei opprydding, ei grensesetjing når det gjeld kva som skulle vera statleg, og kva som skulle vera fylkeskommunalt, og tilskot i samband med det. Så langt har eg ikkje sett det nødvendig å gå inn i den problematikken med sikte på endring.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:42:37]: Jeg takker statsråden for svaret.

Da man overførte riksveier til fylkesveier, var det i realiteten en gave ingen ville ha, for det koster jo enormt mye å drifte disse. Det som var resultatet for Troms, var jo at kvaliteten på disse veistrekningene som ble overført, var mangelfull. Midler har ikke fulgt med, så fylkeskommunen har vært nødt til å prioritere å bruke mer midler på selve veinettet. Dermed blir også fergeforbindelsen rammet, og mange fergeforbindelser er jo helt avgjørende for lokalsamfunnene og for utviklingen i disse.

Ser statsråden noen muligheter i de kommende budsjettene – jeg vet at jeg ikke får svar når det gjelder de konkrete budsjettene – til å tenke nytt med hensyn til å finansiere fergedriften i Norge, både lokalt og når det gjelder riksveiferger?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:43:42]: Lat meg aller fyrst understreka at då ein føretok ei overføring av mange fylkesvegar, og med tilhøyrande ferjestrekningar, til fylkeskommunane, følgde det òg med midlar: for det fyrste i forhold til den standarden som var, og for det andre ekstra midlar i tillegg – denne milliarden som har vorte liggjande kvart år etterpå – og òg ei rentekompensasjonsordning.

Så ser eg, på den eine sida, at fylkeskommunane faktisk no brukar meir pengar på denne delen av vegnettet enn staten gjorde. Eg ser òg at det no i fyrste omgang er behov for ei spesiell opprusting – skal vi kalle det for ein spesiell gjennomgang – for å sjå på: Har vi ei rett fordeling? Har vi òg ei rett fordeling av kostnader? Det skal vi gjera i samband med Nasjonal transportplan. Eit eige program for fylkesvegar kan vera eit tema der, og då med tilhøyrande ferjestrekningar.