Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torgeir Trældal til justis- og beredskapsministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av justis- og beredskapsministeren, som er bortreist.

Torgeir Trældal (FrP) [11:09:41]: «Statsråden skriver i en kronikk i dagsavisen Fremover onsdag 9. mai 2012: «Ingen kutt i Midtre Hålogaland».

Kan statsråden redegjøre for hvorfor man må nedbemanne ca. 20 stillinger over en 3-årsperiode, samtidig som statsråden hevder at det ikke blir noen kutt?»

Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:10:06]: Midtre Hålogaland politidistrikt har eit budsjett på 192,3 mill. kr, noko som er ein auke på nær 4 mill. kr frå 2011 til 2012.

Politidistriktet står overfor store investeringsbehov, noko som krev ei streng økonomistyring og ein god balanse mellom drifts- og investeringsutgifter. Innanfor det enkelte politidistrikt er politimeistrane ansvarlege for ei balansert ressursfordeling, som tek vare på lokalbefolkninga sine behov for polititenester på ein best mogleg måte.

Spørsmålet frå representanten Trældal har vore lagt fram for Politidirektoratet, som igjen har lagt fram spørsmålet for politimeisteren i Midtre Hålogaland. Politidirektoratet si tilbakemelding syner at politidistriktet kan visa til god måloppnåing.

Eg siterer:

«Dette har vært mulig gjennom strenge prioriteringer med hensyn til anskaffelser og beredskap. Det er således akkumulert et betydelig behov for utskifting av materiell, samt investeringer innenfor IKT. Politidistriktets bilpark er av en slik art at utskiftinger er tvingende nødvendig. Økning av midler til investering er ikke mulig uten en betydelig reduksjon i lønnskostnader.

Nedbemanningsprosjektet som er iverksatt er konsekvensen av dette. Prosjektet skal utarbeide et forslag til nedbemanning med ca 20 årsverk i løpet av en tre års periode (2012-2015), som skal baseres på naturlig avgang. Politidistriktet har i alle år prioritert beredskap overfor publikum, og derved best mulig bemanning. Bemanningen har vært for høy i forhold til en nødvendig balanse mellom drift og investeringer. Distriktet har i alle år operert med et visst antall vakanser, og skal gjennom nedbemanningsprosjektet oppnå balanse mellom faktisk antall ansatte og forsvarlige investeringer. Dette vil medføre at det antall årsverk distriktet har som utgangspunkt vil gjenspeile den bemanning politidistriktet vil kunne bære ut fra den budsjettutviklingen man har hatt de senere år, samtidig som investeringsplanene i forhold til kjøretøy, materiell og IKT ivaretas.

Selv om dette vil medføre et redusert antall årsverk i forhold til det som har vært lagt til grunn de senere år, vil politidistriktet fortsatt prioritere beredskap og trygghet overfor publikum.»

Politidistriktet har akkumulert eit betydeleg behov for utskifting av materiell og investering i data. Det er politimeisteren sitt ansvar å føreta nødvendige investeringar og vedlikehald og å leggja planar for utskifting av materiell. Politidirektoratet er ansvarleg for å føra tilsyn med distriktet og treffa dei nødvendige avgjerder for å sikra at distriktet har god økonomistyring.

Torgeir Trældal (FrP) [11:13:05]: Jeg registrerer at jeg ikke får svar på det spørsmålet jeg stiller. For i utgangspunktet gjør politimesteren disse grepene, å kutte i stillinger, fordi man må gjøre investeringer – som også er svaret fra statsråden. Men så går altså politimesteren ut etterpå og sier det, og det blir reaksjoner blant innbyggerne i Midtre Hålogaland. Deretter går statsråden ut og skriver i en kronikk:

«Ingen kutt i Midtre Hålogaland»

Og videre:

«Politimesteren forventes å benytte ressursene på en måte som gir mest mulig effektiv kriminalitetsbekjempelse.»

Det er jo vel og bra. Men hvordan kan en statsråd gå ut og si – etterpå – at man ikke gjør kutt? Er ikke dette å overprøve politimesteren? Og vil statsråden påse at disse kuttene ikke blir gjort, siden man i en kronikk overprøver det som politimesteren gjør?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:14:01]: På meg høyrest det ut som om ein her gjennom vakansar, gjennom naturleg avgang, skal føreta ei opprydding og altså skal bruka meir midlar framover på nødvendige investeringar. Det er det som ligg i det svaret som her ligg føre. Det er Politidirektoratet si tilbakemelding, og det er òg ei understreking av korleis dette skal følgjast opp frå politimeisteren si side.

Torgeir Trældal (FrP) [11:14:48]: Jeg må si at jeg synes dette, med all respekt, er ganske alvorlig, når en minister går ut og forteller folket at her blir det ikke kutt. Samtidig kutter man. Så sier man at man må nedbemanne, fordi man har en god ordning – det er brukt her. Men man har en dekningsgrad på 1,56 – man har vedtatt at man skal ha en dekningsgrad på to politifolk, men dekningsgraden er 1,56. Og da sier man at man nedbemanner fordi man har en god ordning. Det er lange utrykningsavstander der oppe – enormt lange – og byene blir lagt brakk fordi det ikke er politi, og fordi de ikke får den hjelpen de skal ha. Det ser vi mange steder.

Så mitt spørsmål til statsråden blir: Vil dere gå inn og bevilge penger, slik at det, som ministeren sier i kronikken, ikke blir noen kutt? Hvis dere ikke gjør det, vil ministeren gå ut og beklage overfor befolkningen at hun har ført dem bak lyset?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:15:50]: Det som eg kan understreka på vegner av justisministeren, er at beredskap og tryggleik overfor publikum framleis skal prioriterast. Så vil talet på årsverk totalt bli redusert. Det høyrest for meg ut som om nokre av desse årsverka allereie er reduserte fordi det har vore vakanse i stillingar. Men så skal ein samtidig styrkja anskaffingar av ulike slag, både utskifting av materiell og investeringar innafor IKT.

Lat meg for ytterlegare detaljar visa til den oppfølginga som er mogleg overfor justisministeren. Eg skal òg sørgja for at ho får Trældal sine tilleggsspørsmål oversendt.