Jørund Rytman (FrP) [11:25:01]: «Regjeringen har to tappekraner til oljefondet: Én gir penger til statsbudsjettet, og én gir penger til såkalt formueomplassering. Regjeringen tillater bruk av oljepenger utenfor handlingsregelens begrensninger, til bygging og drift av flyplassinfrastruktur, men ekskluderer vei- og jernbaneinfrastruktur fra samme finansieringsmulighet.

Hvorfor er flyplassinfrastruktur unntatt handlingsregelen, mens vei- og jernbaneinfrastruktur omfattes av handlingsregelen?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:25:36]: Det er bare én tappekran fra oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, i statsbudsjettet. Det er den linjen i statsbudsjettet som kommer under en linje som heter det oljekorrigerte overskuddet, eller underskudd som det nå er, og så står det en linje under, overføring fra Statens pensjonsfond utland, som tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet. Det er tappekranen, og det er bare én kran.

Handlingsregelen innebærer at uttaket fra fondet over tid skal være lik den forventede realavkastningen fra fondskapitalen, som er beregnet til 4 pst. Sammen med andre skatte- og avgiftsinntekter som staten har, og andre inntekter i fastlandsøkonomien, er det dette som setter rammen for statsbudsjettets utgifter. Så er det riktig at Stortinget på enkelte områder har besluttet å finansiere utgifter til statlig infrastruktur utenfor statsbudsjettet. Det er flyplasser og overføringsnettet for kraft, og i tillegg har vi bompengefinansiering på veier. Et fellestrekk ved disse ordningene er at de blir finansiert med brukerbetaling – med andre ord: Det er altså en inndragning av kjøpekraft for å finansiere viktige prosjekter og ikke med bevilgninger over statsbudsjettet.

Det er mange samferdselsprosjekter som også blir finansiert ved generelle skatte- og avgiftsinntekter, på samme måte som utgifter til utdanning, helse og omsorg og andre gode og prioriterte formål. Men på samme måte som utgifter til nettopp utdanning, helse og omsorg er det også slik at statlige bevilgninger til jernbane og vei bør framgå – og skal framgå – av statsbudsjettet. Det gjør det mulig å prioritere utgifter opp mot hverandre i statsbudsjettet. Det er jo det politikk handler om; det handler om å prioritere ulike formål. Hvis en ønsker og vil noe mer enn andre ting, blir det en sak som en må prioritere opp. Det fins ingen gratis penger, verken i statsbudsjettet eller utenfor statsbudsjettet. Politikken handler jo om det.

Så vil jeg til slutt si at de økonomiske problemene som vi ser i flere land, viser hvor viktig det er at en holder orden i budsjettet. Sunne budsjettprinsipper og en åpen og helhetlig budsjettprosess gir oss et godt grunnlag for at vi også i årene framover skal ha en god oversikt og holde god orden i norsk økonomi.

Jørund Rytman (FrP) [11:28:23]: Ja, jeg er også enig i at politikk er å prioritere. Da er vel også statsråden enig i at hans egen regjering har prioritert feil, i og med at vi har hatt et kraftig forfall på f.eks. jernbaneinvesteringer i veldig mange år – flere tiår. Flere rapporter har underbygget at det har vært mangel på investeringer og vedlikehold. På samme måte som vi alle her sikkert vedlikeholder våre hus – tar vare på formuen man har – er det også viktig at man tar vare på jernbanenettet og veiene i landet, slik man f.eks. gjorde med Gardermobanen og Flytoget, hvor man slettet gjelden til Flytoget, som var utenfor handlingsregelen.

Spørsmålet er da: Hva er forskjellen på Flytoget og andre tog?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:29:19]: Jeg tror vi ganske fort kan bli enige om, hvis vi ser samferdselspolitikken i en lang tidshorisont – representanten nevnte jo flere tiår, og i spennet av de flere tiårene har det vært regjeringer av ulik farge og med ulik støtte i Stortinget – at vi kanskje ikke har hatt høy nok prioritering på jernbaneinvesteringer i Norge. Denne regjeringen har faktisk lettet det, ikke minst gjennom den transportplanen som nå er der, og som skal rulleres fra neste år.

Jørund Rytman (FrP) [11:30:02]: Jeg er ikke enig i at nåværende regjering investerer i jernbane. Det er det også flere rapporter som viser. Det er ikke mange dagene siden jeg kunne lese i flere aviser at denne regjeringen nå foreslår at over 30 lokale togstasjoner skal legges ned – det er jo motsatt vei. Samtidig har flere av oss sikkert oppdaget at det er togsett helt tilbake fra 1960- og 1970-tallet som går rundt på norske jernbaneskinner.

Videre er det slik at World Economic Forum lager rangeringer over hvordan statusen på vei og jernbane er. Der er Norge på 84. plass, mener jeg – mellom Indonesia og India. Sammenlagt gjør vi det litt bedre, med 42. plass, tror jeg. Det er flyplassene våre som redder den totale rangeringen. Det er også poenget vårt. Jeg håper at statsråden vil revurdere dette og se nærmere på det.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:31:07]: Nå bygges det jernbane, og det skal fortsatt bygges jernbane, i tråd med de planer som regjeringen har i Nasjonal transportplan. Nye togsett fra NSB er på skinnene og vil komme i drift, bl.a. på den banen som undertegnede bruker jevnt og trutt, altså intercitytriangelet mellom Skien og Lillehammer.

NSB har investert i en betydelig fornyelse av vognmateriellet, som var nødvendig. Det gjør NSB ut fra den inntektsstrømmen som selskapet har, og som gjør det mulig for selskapet å finansiere nyinvesteringer i bl.a. nye togsett, som kommer til å bli et løft for intercitytrafikken i det sentrale østlandsområdet.