Per Roar Bredvold (FrP) [11:39:16]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Det bygges for lite traktor- og skogsbilveier i Norge, slik at mye hogstmoden skog ikke blir nyttet. Det samme gjelder for oppgradering av eksisterende veinett. Tiltakene som kunne snudd denne trenden, er ikke ført videre av regjeringen.

Hva vil statsråden bidra med for å motivere til økt satsing på skogsbilveier?»

Statsråd Lars Peder Brekk [11:39:41]: Skogsveier er en nøkkelfaktor for å holde oppe aktiviteten og lønnsomheten i primærskogbruket. Dette er igjen en forutsetning for at nasjonale råstoffleveranser kan bidra til utvikling av konkurransedyktige verdikjeder for skog og tre. Skognæringen er også veldig klar på at det er et stort behov for videre utvikling av infrastrukturen i skogen. Dette gjelder både nybygging for å gi tilgang til produktive skogarealer uten veidekning og, ikke minst, ombygging og vedlikehold av eksisterende veier, slik at veiene tilfredsstiller kravene som dagens transportutstyr stiller. Skogsveiene er også viktige i beredskapssammenheng.

Jeg mener at utvikling av skogsveinettet er en viktig del av skogpolitikken. Denne regjeringen har derfor videreført grunnstammen av virkemidler for skogsveier og har gjennomført en vesentlig økning av tilskuddsrammene – samtidig som skogfondsordningen har blitt forbedret. Tilskudd til skogsveier, taubane og hest er økt fra om lag 45 mill. kr i 2006 til 66 mill. kr i 2012. Fra og med 2007 økte den skattefrie andelen av utbetalt skogfond fra 60 pst. til 85 pst., og alle tiltak som kan dekkes med skogfond, gir skattefordel. Alle nybygde og ombygde bil- og traktorveier, inklusiv velteplasser, som inngår i det permanente veinettet, og som er godkjent etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål, kan dekkes av skogfond med skattefordel. Slike utgifter kan utgiftsføres direkte.

I 2008 ble det opprettet en bevilgning til kystskogbruket over jordbruksavtalen, hvor deler av midlene benyttes til kompetanseoppbygging på skogsveier, herunder arbeid med hovedplaner. Ordningen er videreført med 10 mill. kr de siste årene. Dette er et viktig bidrag for å løse de særskilte utfordringene som kystskogbruket har med hensyn til infrastruktur og tilgjengelighet til skogressursene.

Selv om denne regjeringen har satset mer på skogsveier, er jeg enig med representanten Bredvold i at det fortsatt er en stor utfordring å sikre tilfredsstillende veidekning og kvalitet på veinettet. I Meld. St. 9 for 2011–2012 Landbruks- og matpolitikken har vi derfor også gitt dette området en grundig omtale. Jeg har merket meg at næringskomiteen i sin innstilling til meldingen her støtter regjeringen. Komiteen uttaler bl.a. at videreutvikling av skogsveier er en forutsetning for å nå regjeringens målsettinger om et aktivt og lønnsomt skogbruk, og gjennom dette styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål.

Jeg vil avslutningsvis vise til den betydningsfulle rollen regjeringen mener at skogen skal ha i klimapolitikken. Dette betinger også at infrastrukturen i skogen videreutvikles.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:42:27]: Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden og undertegnede er rimelig enig i målsettingen. Men det er en kjensgjerning – nr. 1 – at antall kilometer skogsbilvei, både nye veier og opprustede, gamle veier, og antall kroner som er investert i dette, har fra 2010 til 2011 gått ned. Det er dette jeg griper fatt i.

Samtidig ønsker jeg også å orientere statsråden om – hvis han ikke vet det – at det finnes mye hogstmoden skog som ikke blir tatt ut. For eksempel sto det i Nationen lørdag 28. april:

«I Trøndelag er over 25 prosent av det hogstmodne arealet i dag ikke drivverdig uten nye veier.»

Med mer satsing på skogsbilveier vil vi få ut mer tømmer fra hogstmoden skog. Vi vil pleie skogen på en mye bedre måte. Vi vil få en miljøgevinst. Vi vil få flere muligheter til å bruke skogen.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:43:31]: Jeg tror vi er veldig enig om behovet for å øke innsatsen når det gjelder både det å bygge nye skogsbilveier og det å vedlikeholde eksisterende skogsbilveier. Vi har de siste årene jobbet hardt for å øke de mulighetene en har gjennom tilskuddssystemet, gjennom rammevilkår og gjennom skogfondsordningen for å legge til rette for dette. Det er selvsagt også slik at det å kunne bygge skogsbilveier avhenger av økonomien til den skogeieren som driver, og økonomien har jo vært litt varierende de siste årene.

Samtidig mener jeg at med de politiske rammer som er lagt gjennom skogfondsordningen og gjennom økningen i tilskuddssystemet, er det grunnlag for økt innsats på dette området. Det er en ambisjon som jeg vil følge opp i arbeidet videre.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:44:24]: Jeg takker statsråden nok engang for svar.

Det er en kjensgjerning – nr. 2 – at utstyr som brukes i skogen, blir større og tyngre. Dermed er det også behov for mye oppgradering av eksisterende bilveinett i skogen. Det er f.eks. ikke uvanlig at bil og henger med tømmer veier 40 tonn. Det samme kan lastebilen med henger som frakter skogsmaskinen inn i og ut av skogen, veie.

Det er klart dette handler om avstander. Det står som sagt mye hogstmoden skog klar til å hogges, men det trengs veier både for å få utstyret inn, få utstyret ut og ikke minst for å få det drivverdige tømmeret ut igjen. Dette handler også om andre ting: Dette handler om skogkultur, som er viktig, dette handler bl.a. om rydding, tynning, muligheten til å ta ut ved, det å drive med planting – altså skogkultur generelt. I disse tider handler det f.eks. om å sette ut billefeller. Det er mange slike ting som tilsier at vi må satse på dette.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:45:30]: Jeg tror vi er helt enig i det: Det må satses mer på det, og vi jobber veldig hardt for å tilrettelegge for ytterligere satsing. Vi vet at ambisjonene når det gjelder muligheten til å utnytte næringspotensialet, er avhengig av å redusere kostnadene på transport. Her legger skogsbilveier et viktig premiss. Det er store ulikheter mellom de tradisjonelle skogområdene på Østlandet og de mer umodne områdene langs kysten, så vi er nødt til å gjøre stor innsats i begge områder, både å bygge nytt og å vedlikeholde/oppgradere. I forbindelse med den krisen vi har i treforedlingsindustrien for tiden, har Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet satt ned et utvalg, og vi jobber med de problemstillingene også i den forbindelse. Vi vil komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.