Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Harald T. Nesvik til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av finansministeren på vegne av nærings- og handelsministeren, som er bortreist.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:10:07]: Da skal statsråden få anledning til å svare på følgende spørsmål om SAS:

«SAS AB har nylig fremlagt økonomisk resultat for 1. kvartal 2012 som viser et underskudd før skatt på SEK 1,1 mrd.. Dette er en forverring fra samme periode i fjor, da selskapet leverte et underskudd før skatt på SEK 558 mill. kroner.

Er statsråden fornøyd med den utvikling vi ser i SAS AB, og hvis ikke – hvilke tiltak vil statsråden initiere når det gjelder den norske stats eierandel i selskapet?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:10:45]: Som sagt gir jeg dette svaret på vegne av nærings- og handelsministeren.

Som Stortinget er kjent med, har SAS AB over flere år slitt med store underskudd som skyldes selskapets høye kostnadsnivå i kombinasjon med sterk konkurranse i luftfarten. Det har gitt lavere priser på selskapets billetter og dermed lavere inntjening. Også i 2012 står SAS overfor betydelige utfordringer, bl.a. som følge av fortsatt hard konkurranse, usikkerhet i den økonomiske utviklingen og høye drivstoffkostnader. I tillegg sliter selskapet med en del grunnleggende utfordringer. Jeg nevner en fast og lite fleksibel kostnadsbase, høye enhetskostnader, en vanskelig finansiell posisjon, en eldre flyflåte og en utfordrende forretningsmodell.

Førstekvartalstallene, som også spørreren var inne på, viste et underskudd på over 1 mrd. svenske kroner. Selskapet har satt i verk tiltak for å bedre resultatet, og disse vil ifølge selskapets opplysninger gi 5 mrd. svenske kroner i resultateffekt i løpet av 2012 og 2013. I tillegg opplyser ledelsen i selskapet at de vurderer ytterligere tiltak.

Nærings- og handelsdepartementet følger utviklingen i selskapet svært tett. Samtidig mener regjeringen fortsatt at de utfordringer som SAS står framfor, trolig best kan møtes med en industriell partner på eiersiden. Nærings- og handelsministeren ba derfor Stortinget i april i fjor om en fullmakt til å selge statens eierandel i selskapet. Stortinget ga en slik fullmakt i juni 2011, og departementet arbeider fortløpende med mulige løsninger i tråd med salgsfullmakten, uten at det er mulig å gå nærmere inn på hva dette er.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:12:38]: Jeg takker statsråden for svaret.

I forrige spørsmål svarte statsråden på et spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen om hvorvidt man prioriterte de viktigste områdene når man brukte skattebetalernes penger. Da er det grunn til å vise til at denne regjeringen to ganger har brukt skattebetalernes penger til å gå inn med betydelige beløp i dette selskapet.

Statsråden viser også til at det er sterk konkurranse – ja, takk for det. Og statsråden viser også til at det er høyere drivstoffutgifter. Jeg tror ikke drivstoffutgiftene til SAS AB er høyere enn drivstoffutgiftene til de konkurrerende selskapene.

Jeg har følgende spørsmål til statsråden, og jeg håper næringsministeren har gitt såpass grunnlag til å kunne svare, at finansministeren kan gi meg svar på følgende: Når det gjelder Core SAS, som er innsparingsprogrammet til SAS – det har skiftet navn senere: Hvor står man i det innsparingsprogrammet nå?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:13:42]: Når det gjelder spørsmålet om kapitalinnskudd i forretningsdriften, som det heter, er det slik at det skjer under streken – det er et kapitalinnskudd.

Så er det krevende at selskapet har dårlige resultater, men jeg vil også minne om at det kapitalinnskuddet som en da har gått inn med i SAS, har en gjort i lag med andre eiere. Samtidig viser jeg til det svaret jeg ga i stad, at Nærings- og handelsdepartementet jobber fortløpende med den fullmakten Stortinget har gitt, for om mulig å finne en industriell partner til SAS.

Når det gjelder spørsmålet om kostnadsreduksjoner gjennom SAS Core, har selskapet i flere år arbeidet hardt med å redusere kostnadsnivået, og de opplyste i 2011 at de siden 2009 reduserte totalkostnadene med om lag 24 pst. gjennom det programmet, ifølge de opplysningene jeg har fra Nærings- og handelsdepartementet.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:14:43]: Hvis det er riktig som statsråden sier, at man har redusert så mange av utgiftene, er det jo desto mer alvorlig at underskuddet bare øker. Når man fikk kapitaltilførselen fra regjeringen sist gang, var utgangspunktet at nå var alt så mye bedre – bare man fikk disse pengene, var det det som skulle til for å komme ovenpå. Man fikk også mulighet til å oppta konvertible lån, nettopp for å bedre situasjonen, men pilen peker altså i fullstendig gal retning.

Jeg merket meg én ting som statsråden viser til. Han sa at kapitaltilførselen i SAS var en «under streken»-operasjon. Ja, det er riktig rent regnskapsmessig og budsjettmessig, men da vil jeg stille statsråden følgende spørsmål: Hvis dette selskapet i en tenkt situasjon kan gå konkurs, er dette penger som da kommer tilbake, i og med at det er «under streken»? Er ikke dette også – på samme måte som enhver annen krone brukt av skattebetalernes penger – penger som fungerer på samme måte, og er tapt hvis selskapet er tapt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:15:46]: Jeg tror det er feil, både av undertegnede statsråd og andre statsråder, eventuelt å spekulere om framtiden for SAS og de muligheter det selskapet har. Det vil jeg ikke gjøre. Ellers er det slik, på generell basis, at kapitalinnskudd – enten de er private eller statlige – kan gi gevinst, og de kan også gi tap. I så måte skiller ikke statlig eierkapital seg fra privat eierkapital. Det er det generelle svaret.

For øvrig kan jeg bare vise til det arbeidet som NHD nå gjør. Samtidig vil jeg vise til det svaret jeg ga, om at også NHD mener at dette selskapet står foran veldig krevende utfordringer i framtiden, og at en derfor, som jeg sa, mener at en i SAS best kan møte dette med å finne en industriell partner på eiersiden.