Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:59:07]: «Regjeringen mener økt oljepengebruk til veibygging vil øke presset i norsk økonomi. Derimot øker man bruken av bompengefinansiering, hvor veiprosjektene belånes utenfor statsbudsjettet. Kommunalbanken henter 97 pst. av sine penger i utlandet. Presset i norsk økonomi er dermed tilnærmet uendret sammenlignet med om oljefondet finansierte veiprosjektene.

Hvorfor er det fornuftig at det i Norge må bygges veier hvor bilistene i praksis må betale renter til utenlandske investorer?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:59:40]: Som jeg også var inne på i svaret på spørsmålet til representanten Svendsen, er det slik at presset i norsk økonomi er avhengig av størrelsen og sammensetningen på samlet etterspørsel. Handlingsregelen legger til rette for at det tas hensyn til dette ved utforming av budsjettet for det enkelte år. Jeg viser til svaret mitt til spørsmål sju, som gjelder bompengefinansiering – en finansieringsform i tillegg til penger fra staten, kommuner og fylkeskommuner. Bompenger brukes der det er vilje og ønske lokalt om å ta i bruk slik finansiering. Jeg vil minne om, som jeg òg har sagt tidligere i dag, at det er bred enighet i Stortinget om prinsippene for bompengefinansiering.

Det er riktig at bompengeselskaper finansierer sitt bidrag gjennom lån i det private markedet. Både bompengeselskapene og långiverne har incentiver til å sikre best mulig vilkår på sine innlån. Renter og avdrag skal betales tilbake med bompengeinntekter, uavhengig av om lånet er tatt opp i Norge eller i utlandet. Så renter og avdrag på lån betales like gjerne til den lokale sparebanken som til utenlandske låntakere. Privatfinansiering av veier, skoler eller sykehjem innebærer rentebetaling til långiverne, enten disse er norske eller utenlandske. Jeg tror det er viktig å huske på, når Fremskrittspartiet nå skal gå videre i å finformulere sin nye handlingsregel.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:01:18]: Jeg blir ikke særlig mye klokere av dette. Det er en gjentakelse om at det er bred enighet om det ene og det andre, og at regjeringen er klok og holder seg til handlingsregelen. Finanspolitikk handler faktisk om å se fremover og tenke annerledes. For tolv år siden hadde vi faktisk ikke noe oljefond. Nå har vi et oljefond, og da må vi bruke det på klokest mulig måte. Det finansministeren egentlig sier, er: Staten går med store overskudd, overskuddet plasseres i det internasjonale marked, staten eier Kommunalbanken, Kommunalbanken finansierer veiprosjekter i Norge, og Kommunalbanken henter penger i det internasjonale markedet. Det er, ifølge finansministeren, en klok politikk – altså å selge billig og kjøpe dyrt. Det er klok politikk – og det er jo greit å ha med seg.

Det betyr at bilistene må kaste penger ut av bilvinduet. De finansierer jo ikke bare veien. Bilistene i seg selv har ikke tatt stilling til disse veiprosjektene. Det er kommunalpolitikerne som gjør det, og de vet ikke forskjell på dette – de vedtar et prosjekt. Men det er altså dyrere å finansiere det på den måten man gjør det i dag. Hvorfor vil ikke finansministeren gjøre det på billigst mulig måte?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:02:17]: Jeg er godt kjent med Fremskrittspartiets mer prinsipielle motstand – i hvert fall i Stortinget – når det gjelder bompengefinansiering. Det er litt variabelt syn på det lokalt, har jeg lagt merke til. Det er jo òg slik at lokale fremskrittspartipolitikere, der de har sett at det er fornuftig, har sagt at her bør bompengefinansieringen være en tilleggsfinansiering – i tillegg til statlige, kommunale og fylkeskommunale midler.

Som jeg òg sa i et tilleggsspørsmål til forrige spørrer, er det slik at det blir «billigst» for bilistene dersom en bruker av statsbudsjettets ordinære bevilgninger til å finansiere viktige samferdselsprosjekt, men da må en ha vilje og evne til å prioritere nettopp det. Det har denne regjeringen gjort gjennom de betydelig økte rammer i den vei- og transportplanen vi nå er inne i.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:03:15]: Jeg registrerer at finansministeren mener at to pluss to er fem – han om det. Da sier jeg: heller Jensen enn Johnsen.

Det har ingenting med bompenger å gjøre i det hele tatt – det handler om hvordan man finansierer bomprosjektene. Det har ikke å gjøre med om Fremskrittspartiet har gått for, eller om Arbeiderpartiet har gått for – det er om å gjøre å finansiere bomprosjektene på den billigst mulige måten når man faktisk har bestemt seg for å ha bomprosjekt.

Vi er mot bompenger, men det er en helt annen diskusjon. Vi diskuterer nå om man skal finansiere det billigst mulig, eller om man aksepterer en høyere rente ved å hente penger i utlandet. Man kan altså få det billigere ved å finansiere det gjennom oljefondet, men på grunn av regler og lovverk – og handlingsregelens ubegripelighet og uransakelige veier – mener altså finansministeren at det er klokt å finansiere det på dyrest mulig måte. Da sier jeg til finansministeren: Hvorfor er det klokt å finansiere noe på dyrest mulig måte når man kan finansiere det rimeligere?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:04:12]: Kjernen i denne diskusjonen er at Fremskrittspartiets holdning – og det framgår for så vidt av det nye forslaget til handlingsregel som partiet har fremmet – er at investeringer, på en måte, skal være ubegrenset. Der gjelder ingen handlingsregel, mens det skal være en handlingsregel for resten av utgiftene i statsbudsjettet.

Dette er et spørsmål om å finne ulike måter å bruke penger på utenfor statsbudsjettet – å bruke penger som synes, relativt sett, billig i dag, men som har det ved seg at de må betales tilbake over tid. Enten du låner av banken eller andre, eller du låner for framtiden – slik som det ser ut til at Fremskrittspartiet ønsker å gjøre – er dette penger som må betales. Renter og avdrag må betales uansett – regningen kommer uansett.