Bent Høie (H) [12:00:27]: Vi lever i et samfunn der vi søker stadig mer kunnskap på alle områder. Kunnskap er i utgangspunktet et gode, også når det gjelder helse. Det å vite kan gi oss nye muligheter. Det kan gi oss svar på hvordan sykdom kan behandles og liv reddes.

Men noen ganger innebærer ny kunnskap også etiske dilemma. Er det et framskritt å få vite at man er disponert for sykdom hvis man ikke kan gjøre noe for å forhindre at den utvikles? Skal vi søke etter svar på hvordan livet blir, og forsøke å påvirke det, eller bare håpe på det beste? Dette er etiske dilemma som blir stadig mer aktuelle når det gjelder utviklingen av bioteknologien.

Norge har vært et foregangsland for regulering av bioteknologi. Den første loven trådte i kraft i 1994, og dagens lov kom ca. ti år senere. I henhold til Stortingets vedtak foretas det nå en evaluering av loven. Evalueringen må ses i lys av en rivende teknologisk utvikling. I 2000 ble det humane genom kartlagt. I dag kartlegges genomet til tusenvis av mennesker i verden, og det tar bare dager fra testen er levert inn, til resultatet foreligger. Dermed kan vi få vite noe om de genetiske årsakene til sykdom og noe om sammenhengen mellom arv og miljø. Vi kan få vite om vi risikerer å bli syke, ikke bare om vi er syke. Med den nye kunnskapen kan vi få mer skreddersydd medisinsk behandling, som er mer effektiv og gir færre bivirkninger. I 2003 var det tilbud om genetisk analyse for ca. 100 tilstander i Norge. I 2009 var analysen blitt utvidet til ca. 300 tilstander, og hvis en benytter seg av testing i utlandet, er tilbudet enda større.

Da vi vedtok bioteknologiloven i 2003, var det full politisk enighet om å ha et etisk rammeverk for genetiske tester. Det var bred politisk enighet om at slike undersøkelser bare skal gjøres som et ledd i medisinsk diagnostikk og behandling, og at resultatet ikke skal brukes utenfor helsetjenesten. Et bredt flertall sluttet seg også til kravet om samtykke ved slike undersøkelser og til bestemmelsene om genetisk veiledning. Stortinget vedtok et forbud mot prediktive genetiske undersøkelser av barn, med mindre dette kunne avdekke forhold som kan behandles eller være til nytte for barnet.

Vi vet at enkelte har tatt til orde for å oppheve reguleringen av genetiske undersøkelser i bioteknologiloven. For Høyre er det imidlertid viktig at det er etikken som setter grenser for teknologien. Det er derfor viktig å belyse betydningen av det etiske og juridiske rammeverket som vi har på dette området. Høyre tror på enkeltmenneskets rett og mulighet til å ta gode valg for sitt liv, men vi tror ikke på ubegrenset frihet. Høyre tror på verdien av et samfunn der det er plass til alle. Det betyr at vi må bekjempe diskriminering basert på genetiske egenskaper. Dette tilsier også at vi må ha begrensninger på hvem som får innsyn i genetisk informasjon om andre. En annen viktig begrensning er at min frihet stopper der din begynner. Foreldres rett til informasjon om sine barns gener må avveies mot barns rett til ikke å vite. For Høyre er det et viktig prinsipp at det er den enkelte som eier opplysningene om seg selv og sin egen helse.

Genetiske tester kan bringe fram sensitiv informasjon om et menneske. Det sier ikke bare noe om framtidig sykdomsdisposisjon, men kan fortelle om slektskap, traumer og sykdommer en har hatt. Det er verdt å merke seg at EU i sitt strategidokument for personvern definerer genetisk informasjon som særlig sensitiv informasjon som krever egen beskyttelse. Uansett hvor verdifull genetisk informasjon er for forskere, staten og andre, må vi respektere at dette er privat informasjon om enkeltmennesket. Derfor mener vi at genetiske tester også i framtiden må baseres på samtykke fra den enkelte. Iveren etter medisinske framskritt må ikke innebære at en setter grunnleggende hensyn til personvern til side.

I Norge gis det tilbud om genetisk undersøkelse i helsetjenesten ved mistanke om sykdom. Det er gode grunner til å fastholde forbudet mot bruk av genetisk informasjon utenfor helsetjenesten. Det kan være sterke kommersielle interesser knyttet til slik informasjon, eksempelvis vil forsikringsselskapene ha en klar interesse av å vite noe om vår sykdomsrisiko, noe som kan føre til rangering av kunder basert på deres genetiske egenskaper. Selv i Storbritannia, som har en liberal lovgivning på området, er det forbudt å bruke slike opplysninger i forsikringssammenheng, og det er straffbart å samle biologisk materiale fra andre uten deres samtykke eller isolere deres DNA uten samtykke.

Selv om gentesting er forbudt utenfor helsetjenesten i Norge, er det ikke forbudt å benytte seg av sånne tilbud i utlandet. Dette er tester som også kan si noe om risikoen for framtidig sykdom. Gentester markedsføres aggressivt som et tilbud om svar og trygghet for hvordan helsen vår blir. I den senere tid har vi også sett eksempler på sterk markedsføring av genetiske tester av barn. En annonse sier at du kan teste om barnet har anlegg for diabetes, astma, allergi, alzheimer, kreft og benskjørhet.

Torunn Fiskerstrand, medlem av Bioteknologinemnda og overlege på Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin på Haukeland universitetssjukehus, uttalte i Dagbladet 1. mars i år:

«Dette er villedende og skamløs markedsføring.»

Hun sier det slett ikke er sikkert at testen gir de svarene en gir inntrykk av, og selv om testene kan si noe om disposisjon og risiko, kan de allikevel ikke gi oss eksakte svar på hvordan livet vårt faktisk blir. Selv om man er disponert for sykdom, er det ikke sikkert at man utvikler sykdom. I slike tilfeller kan testen gi mye unødvendig bekymring og redusert livskvalitet. Dette kan også bidra til en sykeliggjøring av befolkningen. Friske mennesker, som kanskje vil ha god helse hele livet, blir konfrontert med muligheten for sykdom og tidlig død. Konsekvensen kan være at en tar operasjoner og fjerner organer uten at det egentlig er nødvendig, men med den risikoen dette innebærer for komplikasjoner og skader.

Denne saken viser også dilemmaet som foreldre har om retten til innsyn og innhenting av genetisk informasjon om sine barn, med de konsekvenser dette kan ha for barnas liv. I dagens regelverk er det forbud mot prediktiv genetisk testing av barn dersom det ikke er til helsemessig nytte for barnet. Dette er en viktig grense for å beskytte barnets rett til ikke å vite i tilfeller der det uansett er vanskelig å vite om sykdom vil utvikle seg, og det dessuten ikke er mulig å gjøre noe for å forhindre dette.

Gentester gir ikke bare informasjon om deg selv, men kan også gi informasjon om familien og deres helse. Hva gjør man når man får vite at søsken kan være bærer av et gen fra den arvelige sykdommen Huntington? Dette er en alvorlig sykdom som ikke kan kureres. Vil dine søsken egentlig ha informasjon om dette, eller ikke? Dette viser at valg den enkelte tar om gentesting, også kan ha store konsekvenser for andre menneskers liv.

Nettopp fordi genetisk informasjon ikke bare gir oss svar, men også reiser mange vanskelige etiske spørsmål, er genetisk veiledning veldig viktig. Dette kravet i vår nåværende bioteknologilov skal sikre at man tar informerte valg om hvilken informasjon en søker, og hvordan en skal forholde seg til denne informasjonen. Jo mer informasjon man kan få, jo viktigere er det å få god veiledning. Også land med mer liberal lovgivning enn vår, bl.a. Frankrike og stater i USA, har innført krav om at gentester må bestilles via lege. Dette skyldes at man ser hvor viktig det er å gi et mer nyansert bilde av gentesting, enn det man får gjennom kommersiell markedsføring.

Utviklingen innenfor bioteknologien styrker etter min mening begrunnelsen for et krav om veiledning i forbindelse med genetisk undersøkelse. Det samme gjelder betydningen av å ha et regelverk på dette området som sikrer at det er etikken som styrer teknologien, ikke omvendt. Norge har alltid vært et foregangsland i så måte og bør fortsatt være det.

Jeg ser fram til å høre statsrådens betraktninger rundt disse viktige og etiske spørsmålene.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:10:00]: Som representanten Høie påpeker, er genetiske undersøkelser inne i en ny tid. Antall analyser som er tilgjengelig, har økt betraktelig, og genetiske undersøkelser har blitt en integrert del av diagnostikk og behandling på flere områder. Vi kan i økende grad ta i bruk analysemetoder som undersøker alle menneskets gener i én operasjon. Begrunnelsen er at slike metoder er mer effektive og gir bedre resultater. Dette kan gi nye muligheter for diagnostikk, forebygging og behandling, men de enorme datamengdene gir også nye utfordringer.

Bioteknologiloven gjenspeiler at det er forskjell på gentesting av syke og friske personer. Genetiske undersøkelser for å stille diagnose anses som en del av standard medisinsk virksomhet for å avklare diagnosen, så riktig behandling eller tiltak kan settes i gang så tidlig som mulig.

Genetiske undersøkelser for å avdekke risiko for arvelig sykdom hos friske personer er mer utfordrende. Slike prediktive undersøkelser bekrefter at personen har økt risiko for å få en arvelig sykdom, men den sier ikke noe om hvorvidt personen noensinne kan komme til å bli syk. Utvikling av sykdom påvirkes av en rekke faktorer som miljø og livsstil og andre gener. Mens genfeil kan gi høy risiko for å bli syk i én familie, kan risikoen være mye lavere i en annen familie. Resultater fra prediktive undersøkelser må ses i sammenheng med en rekke andre faktorer som påvirker utvikling av sykdom.

Det er viktig at personell som skal tolke resultatene fra slike undersøkelser, har god kompetanse, og at de kan veilede pasientene. Når friske personer testes, skjerpes kravene til den som skal bestille eller utføre undersøkelsen. Det samme gjelder rettighetene til den som undersøkes. Kravet om genetisk veiledning er et eksempel på dette. Veiledningen skal gi den som undersøkes, et godt grunnlag for å ta en beslutning og sikre god informasjon og oppfølging i hele prosessen.

Representanten Høie viser til at bioteknologiloven som hovedregel har forbud mot prediktiv gentesting av barn. Det betyr at prediktiv gentesting bare er tillatt hvis det gir en klar helsegevinst. Det kan f.eks. være når gentesten kan påvise risiko for en sykdom som kan forebygges, og at forebyggende tiltak må settes i verk før symptomene opptrer. Et annet eksempel er når gentesten kan avdekke en sykdom som kan behandles med god effekt, og behandlingen må iverksettes i barnealder og før symptomene opptrer. Nyfødtscreening er basert på disse prinsippene.

De strenge vilkårene for å undersøke barn for fremtidig sykdomsrisiko er begrunnet i barnets rett til selv å avgjøre om det vil ha informasjon. Dette er ikke spesielt for Norge. Vi finner de samme bestemmelsene i det tyske lovverket. Prinsippene er også nedfelt i UNESCOs erklæring om det humane genom og Europarådets protokoll om bruk av genetiske undersøkelser i helsetjenesten.

Et regelverk om genetiske undersøkelser må være tilpasset dagens behov og situasjon. Samtidig skal regelverket sikre en viss fleksibilitet med hensyn til teknologisk utvikling. Vi må også legge til rette for forskning som kan gi ny kunnskap, f.eks. hvordan gener påvirker utvikling av sykdom. På sikt kan slik kunnskap bidra til bedre behandlingsmetoder og utvikling av nye medisiner.

Jeg vil peke på noen av utfordringene med gentesting:

Mange analysemetoder generer en mengde data om kodene i alle genene våre. Et eksempel på dette er genomsekvensering. Analyse av data kan gi informasjon om arvelig sykdom eller risiko for sykdom. I dag kjenner vi til sykdomsgener som kan knyttes til mer enn 3 000 tilstander. Hvis en person er disponert for én eller flere av disse, kan det avdekkes ved genomsekvensering og analyse av data. Genomsekvensering øker sjansen for å få ut mye mer informasjon enn man egentlig er på jakt etter. Slik informasjon omtales gjerne som utilsiktede funn.

Utilsiktede funn om risiko for arvelig sykdom kan ha stor helsemessig betydning for personen som undersøkes. Slike funn kan også si noe om sykdomsrisiko hos familiemedlemmer. Utilsiktede funn er ingen ny problemstilling. Det er ikke uvanlig med utilsiktede funn i forbindelse med billeddiagnostisering. En MR-undersøkelse av hodet kan avdekke forandringer i hjernen som gir mistanke om begynnende alzheimer, selv om dette ikke var årsaken til at undersøkelsen ble utført. Det spesielle med genomsekvensering er at man får en mengde informasjon som øker sjansen for utilsiktede funn. Mange etiske diskusjoner nasjonalt og internasjonalt dreier seg om hvordan genomsekvensering bør anvendes, og hvordan informasjonen man får, påvirker personvernet og vår rett til å vite og ikke vite.

Utenlandske firmaer driver en svært aktiv markedsføring av genetiske selvtester. I markedsføringen omtales ofte testene som helsefremmende, og det legges vekt på at de bidrar til kontroll over egen helse. Fagmiljøene mener at dette er villedende, siden risikoberegningene fra selvtestene er høyst usikre og dårlig egnet til å vurdere den enkeltes risiko for å bli syk. Det er vanskelig å regulere og håndheve tilgangen på selvtestene som selges på Internett. Det er behov for informasjon til befolkningen om hva slags kunnskap slike tester kan gi, og om usikkerheten som er knyttet til resultatene.

Flere av firmaene anbefaler foreldre å kjøpe selvtester for å undersøke barnas fremtidige sykdomsrisiko. Det er helt klart at virksomheter i Norge ikke kan tilby denne form for gentesting av barn på lovlig vis. Jeg er glad for at Bioteknologinemndas leder og fagfolk var raskt ute og advarte mot et dansk firma som nylig hadde annonsekampanjer med tilbud om gentesting av barn.

Bioteknologiloven krever at gentester har et medisinsk formål. Genetiske undersøkelser kan ikke brukes til å avklare om en person er helsemessig egnet til et bestemt arbeid, eller til å vurdere risiko for fremtidig sykdom i forbindelse med forsikringer, noe også interpellanten var inne på. Dette er viktige prinsipper for å hindre diskriminering. Mange europeiske land har, i likhet med Norge, forbud mot å bruke informasjon om genetisk risiko for sykdom i forbindelse med forsikringsavtaler og arbeidsliv.

Jeg har forventninger om at ny teknologi, som genomsekvensering, skal gi ny kunnskap om alvorlig, arvelig sykdom som kan bidra til bedre behandling eller til at flere pasienter får stilt en diagnose. Dette er en ønsket utvikling. Samtidig mener jeg det er viktig å sikre etiske og juridiske rammer for genetiske undersøkelser. Vi må være sikre på at rammene legger til rette for en fornuftig og hensiktsmessig bruk av nye analysemetoder innen diagnostikk, behandling og forskning. Samtidig må vi ha rammer som ivaretar den enkeltes personvern og integritet, og som gir en sikker oppbevaring av data. Dette vil jeg se nøye på i evalueringen av bioteknologiloven som skal legges frem for Stortinget.

Bent Høie (H) [12:18:28]: Jeg vil takke statsråden for svaret – et svar som også trekker opp mange av de vanskelige avveiningene dette området stilles overfor. Det er ikke minst avveininger som blir mer og mer kompliserte ettersom den medisinske utviklingen går videre. Derfor er også den evalueringen av bioteknologiloven som vi nå står overfor, viktig. Det gir oss en mulighet til å oppdatere lovverket og sikre at en holder de etiske grensene som en gjennom demokratiske prosesser blir enig om å holde i samfunnet vårt. Derfor er det også viktig at regjeringen i arbeidet med evalueringen av bioteknologiloven – forhåpentligvis – holder fast ved formålet i loven og også lar formålet i loven være styrende for hvilke endringer i loven en eventuelt foreslår.

Statsråden var i sitt svar inne på utfordringen knyttet til genomsekvensering, som gir mulighet for betydelig mer informasjon enn det en i utgangspunktet er på jakt etter. I dag stilles det krav til skriftlig samtykke fra pasienten og til veiledning ved prediktive, presymptomatiske og bærerdiagnostiske undersøkelser. Dersom undersøkelsen har til hensikt å stille en diagnose, stilles det imidlertid ikke den samme type krav. Bioteknologinemnda skriver i sitt innspill til evaluering av loven at det ikke har vært en entydig forståelse hos fastleger som rekvirerer genetiske undersøkelser, av hva som – med hensyn til test – er prediktivt, og hva som er diagnostikk. De genetiske undersøkelsene er nå, som statsråden var inne på, så omfattende, gjennom f.eks. genomsekvensering, at det i praksis ikke er mulig å overskue hvilken genetisk informasjon som kommer fram gjennom testen. Tester som i utgangspunktet var tatt som et ledd i diagnostikk, kan også gi informasjon om framtidig sykdomsrisiko. Dette reiser et viktig spørsmål om når det er riktig å kreve skriftlig samtykke, og når pasienten skal gis veiledning. For pasientene og fastlegene er det viktig at dette spørsmålet får en avklaring i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven.

Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for å bidra til å sikre at det innhentes samtykke og gis informasjon ved undersøkelser som kan gi informasjon om risiko for framtidig sykdom, selv om utgangspunktet var diagnostisering, der diagnostiseringen nå gir muligheten til mye mer informasjon enn det som en i utgangspunktet leter etter?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:21:48]: Vi er i en fase hvor vi jobber med evaluering av bioteknologiloven. Jeg har bare lyst til å understreke at dette er et område hvor det er særdeles viktig å ha et godt juridisk lovverk og et godt etisk regelverk. Det er helt klart. Jeg tror ikke at det er noen uenighet i så måte, i hvert fall ikke om det som har kommet frem i interpellantens spørsmål, og det som jeg tenker er riktig nå.

Når det gjelder utilsiktet informasjon ved testing, f.eks. av barn – eller voksne for den saks skyld – tenker jeg at det som er overskuddsinformasjon eller utilsiktet informasjon, ikke skal kunne gis ut uten videre. Jeg mener at det er den praksis som praktiseres i dag, og at det er noe som det er viktig at man holder på også i fremtiden.

Det som er bekymringsfullt med de testene som vi ser på nettet, og de som det har vært reklamert for, er at de er både villedende og usikre, og de gir, som representanten Høie sier, unødig bekymring for veldig mange, og vi kommer inn på helt feil spor. Men så må vi også se på det verdifulle med denne teknologien, at man kan se på og forebygge sykdom som man ser det er arvelighet for, man kan hindre mange unødige undersøkelser, f.eks. hos barn, og man kan diagnostisere på en måte som gjør at man kan få riktigere behandling. Alle disse områdene er viktige områder.

Når det gjelder vårt arbeid med bioteknologiloven, er det et arbeid som vil bli lagt frem for Stortinget. Jeg avventer nå debatten og ser videre hva som kommer opp, og om det er mer vi skal svare på.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:24:44]: Representanten Høie peker i denne interpellasjonen på at bioteknologiloven kapittel 5 setter rammer for genetiske undersøkelser av mennesker, og den regulerer også hvordan slike undersøkelser skal brukes. Med genetiske undersøkelser menes alle typer analyser av menneskets arvestoff, av genprodukter og deres funksjon eller organundersøkelser som har til hensikt å gi informasjon om menneskets arveegenskaper.

Med genetiske undersøkelser av fødte menes undersøkelser for å stille sykdomsdiagnose, ulike genetiske undersøkelser – både presymptomatiske og prediktive – for å påvise eller utelukke bærertilstand for arvelige sykdommer som først viser seg i seinere generasjoner, og genetiske laboratorieundersøkelser for å bestemme kjønnstilhørighet, unntatt genetiske laboratorieundersøkelser for identifikasjonsformål.

Bioteknologiloven reflekterer at det er viktige etiske og personvernmessige hensyn knyttet til bruk av genetiske undersøkelser. Derfor skal slike undersøkelser ha en klar medisinsk begrunnelse med formål å stille diagnose og bestemme eventuell behandling.

Loven forutsetter samtykke, at det gis samtykke fra foreldre eller noen i foreldrenes sted, når barn er under 16 år når de skal testes.

De personvernmessige og etiske hensynene som bioteknologiloven bygger på, vil være viktige også i fortsettelsen, slik jeg ser det. Men, som statsråden sa, det vil i framtida være av betydning at vi har et regelverk som også tilpasses den teknologiske virkeligheten vi befinner oss i, på en god og konstruktiv måte.

På den ene sida er det viktig å forske for å kunne få fram mer kunnskap med tanke på å forebygge, behandle og lindre eller kurere sykdom. På den andre sida kan teknologien gi oss mulighet til innsikt om vår helse, som vi får ved tilfeldigheter, f.eks. gjennom det som er nevnt her flere ganger, genomsekvensering, hvor en stor mengde data blir analysert for et spesielt formål. Og som også statsråden nevnte: Det er en pågående debatt både her til lands og internasjonalt om hvordan genomsekvensering skal benyttes, og hvordan dette skal håndteres i forhold til etikk og personvernhensyn. Det finnes mange dilemmaer både generelt og for den enkelte knyttet til å skulle få denne typen innsikt, og her vil selvfølgelig samtykkeproblematikken spille en viktig rolle.

I tillegg til det som er nevnt her, er det slik at mulighet til gentesting og innhenting av detaljerte opplysninger om vårt arvemateriale og om våre disposisjoner for ulike sykdommer og lidelser finnes som private, kommersielle tilbud som gis over nettet, såkalte genetiske selvtester. I løpet av de ti siste årene har det vokst fram et internasjonalt marked for slike tester. Det er selvfølgelig mye som kan motivere bruken av denne typen tester: interesse for egen helse, sykdomsdisposisjon, egne barns helse, slektsgranskning, farskapssaker eller utroskapssaker. Vi har også fått salg av denne typen tjenester her i Norge, og vi har løpende debatter både internasjonalt og her hjemme om hvordan vi skal håndtere situasjonen med disse testene.

Oppsummert må vi kunne konkludere med at kapittel 5 i bioteknologiloven fortsatt er viktig for genetiske undersøkelser, og at vi samtidig må gjøre de nødvendige justeringer for å ramme inn de utfordringene den teknologiske utviklinga gir oss på dette feltet, bl.a. gjennom evaluering av bioteknologiloven, som nå er underveis.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:29:06]: Det er viktige problemstillinger som interpellanten tar opp, og som mange har vært inne på.

I formålet med bioteknologiloven, som et samlet storting stilte seg bak, står det at loven skal sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for alle, og den skal forhindre diskriminering på grunnlag av arveanlegg.

Det bringer meg inn på et tema som er høyaktuelt, og som er en del av samme sak, nemlig Arbeiderpartiets forslag om å innføre et tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide.

Ultralyd er et godt og viktig hjelpemiddel i moderne svangerskapsomsorg og fødselshjelp. Alle gravide har et tilbud rundt 18. svangerskapsuke, og gravide hvor det foreligger en medisinsk indikasjon, får tilbud i 12. uke. Det er ikke dokumentert at tidlig ultralyd til alle har noen helsegevinst for mor og barn, men det vil bringe oss inn i etisk vanskelige problemstillinger.

Tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide vil med stor sannsynlighet lede til flere aborter av fostre med spesielle arveanlegg og egenskaper. Det viser erfaringen fra Danmark etter at tidlig ultralyd til alle gravide ble innført der. Det gjelder ikke bare barn med Downs syndrom, men også velfungerende barn med bl.a. Turner syndrom og Klinefelters syndrom. Et oppslag i Berlingske Tidende lørdag 21. april viser det. Der står det:

«Gravide fravælger velfungerende børn.»

Det er altså et resultat av Danmarks praksis, og nå ropes det varsko fra Det Etiske Råd i Danmark.

På den bakgrunn vil jeg be statsråden klargjøre hva hun og Arbeiderpartiet, ved bl.a. nestleder Helga Pedersen, legger i sitt forslag om tidlig ultralyd til alle, et forslag som jeg har skjønt at regjeringen kanskje vil gå for. Betyr det en vanlig ultralydundersøkelse som kan gjøres på legekontorer tidlig i svangerskapet, eller betyr det en undersøkelse som har til formål å diagnostisere fosteret? Når jeg spør, er det fordi det er grunn til å tro at det er fosterdiagnostikk Arbeiderpartiet mener, ut fra den argumentasjon de har brukt for sitt forslag, nemlig at en slik undersøkelse i 12. uke for alle gravide kan redde, eller berge, mange barn, fordi det kan oppdages en sjelden hjertefeil og en spesiell tilstand hos noen få eneggete tvillinger. Dette er for øvrig en undersøkelse som krever betydelig spesialkompetanse, og som kan gjøres bare ved noen sykehus.

Lov om bioteknologi skiller nemlig mellom bruk av ultralyd i forbindelse med fosterdiagnostikk og ultralydundersøkelser i forbindelse med den vanlige svangerskapsomsorgen. I § 4-1 i loven heter det:

«Med fosterdiagnostikk forstås i denne lov undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret.»

Ultralydundersøkelse i den alminnelige svangerskapsomsorgen anses ikke som fosterdiagnostikk og omfattes ikke av loven. Fosterdiagnostikk skal bare utføres ved virksomheter som er godkjent for dette formålet.

I Vårt Land den 17. januar uttalte statsråden at deres forslag om tidlig ultralyd innebærer at det strengt tatt ikke er nødvendig med en lovendring.

Mitt spørsmål er da: Er det en vanlig undersøkelse det menes, eller er det fosterdiagnostikk Arbeiderpartiet vil innføre for alle gravide? Jeg mener det er viktig å få en klarhet i dette. Til slutt: Mener statsråden i så fall at deres forslag er i tråd med formålet i bioteknologiloven, om at loven skal sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for alle, og at den skal forhindre diskriminering på grunnlag av arveanlegg?

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Laila Dåvøy (KrF) [12:33:56]: Først må jeg takke interpellanten for å reise denne debatten. Den er viktigere enn noensinne.

Innledningsvis vil jeg vise til forrige taler, som hadde fokus på tidlig ultralyd. Jeg kan underskrive på hvert eneste ord som ble sagt fra talerstolen. Det er utrolig viktig at regjeringen avklarer dette. Det er stor forvirring blant folk og i det politiske miljøet om tidlig ultralyd, slik regjeringen ser det, skal være fosterdiagnostikk eller ikke.

Det har i den senere tid blitt klart at gentesting er en mer aktuell problemstilling enn noen gang. Etterspørselen etter og tilbudet av ulike former for gentesting er stadig økende. Mange velger nå å genteste seg selv eller andre – f.eks. sitt barn, har vi hørt, eller barnebarn, for den del – via private aktører som selger sine tjenester på Internett. Noen ganger ønsker man å få klarlagt genetiske tilstander og andre ganger slektskapsforhold, som f.eks. farskap. Helse- og omsorgsdepartementets pågående evaluering av eksisterende bioteknologilov er svært viktig og etterlengtet med tanke på den siste tids utvikling på dette feltet.

Det er dessverre grunn til å tro at gentesting via Internett gjør at en rekke av bestemmelsene i bioteknologiloven ikke overholdes. Genetiske undersøkelser skal bare anvendes til medisinske formål med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål, som jeg tror alle faktisk har vært inne på. Resultatene vil medføre behov for genetisk veiledning. En av ulempene med kunnskap om fremtidig sykdom kan være sykeliggjøring. Andre ganger stilles pasienter overfor vanskelige og irreversible valg som å fjerne friske organer, f.eks. bryster eller eggstokker, eller valget om fosterdiagnostikk og selektiv abort av fostre med anlegg for den genetiske sykdommen.

Genetisk veiledning skal tilbys for å sette personene i stand til å ta et valg som er riktig for dem. Retten til ikke å vite må også ivaretas, som flere har vært inne på. Jeg er spesielt opptatt av at bestemmelsene overholdes om at genetiske undersøkelser ikke skal utføres på barn under 16 år, med mindre det kan påvise forhold som ved behandling kan forhindre eller redusere helseskade på barnet. Barn har rett til ikke å vite – og rett til en åpen fremtid.

Om det blir vanligere for foreldre å ha kjennskap til sine barns gener, kan det få betydning for hvordan foreldre oppdrar barna. Siden risiko er vanskelig å oppfatte, og kunnskapen om genetikk er begrenset, kan de valgene som tas i beste hensikt, ofte komme til ikke å være i tråd med barnets egentlige muligheter. Bioteknologinemnda tok i sitt innspill til utvidet nyfødtscreening til orde for at barns genetiske disposisjoner ikke bør avdekkes utover det som er nødvendig for forebyggende behandling. Det er jeg, i likhet med mange andre som har hatt ordet her, helt enig i.

Jeg er òg bekymret for at forbudet mot bruk av genetiske opplysninger utenfor helse- og omsorgstjenesten ikke blir overholdt når testen er foretatt privat. Vi må også huske på at gentesting ikke bare sier noe om individet som selv er testet, men det gir i tillegg indirekte opplysninger om f.eks. familiemedlemmer. Dette medfører igjen en rekke etiske problemstillinger. Det er viktig at vi fortsatt sikrer at man ved privattesting ikke unndrar seg lovteksten i kapittel 5 i bioteknologiloven.

På det åpne møtet om Gjør-det-selv-genetikk, som ble avholdt i Oslo i april i år, kom det frem at et firma i Norge har en rekke saker der fedre og besteforeldre DNA-tester små barn for å avgjøre farskapet til barna, noen tar sågar til orde for at alle barn bør DNA-testes ved fødsel. Jeg mener dette er en uheldig utvikling. Trolig kan dette medføre en økt utrygghet og mindre sosial tilhørighet for barna.

For ca. ett år siden stilte jeg spørsmål om og skrev brev til helseministeren om nyfødtscreening og biobank og ulike problemstillinger knyttet til arvemateriale. Jeg påpekte den gangen behovet for politisk, faglig, juridisk og etisk gjennomgang av bioteknologilovens virkeområde og av biobankpolitikken på dette området. Statsråden henviste da til evalueringen av bioteknologiloven, som departementet nå jobber med.

Jeg ser frem til at evalueringen fremmes for Stortinget, og at mine mange problemstillinger, som jeg den gang reiste, blir godt ivaretatt. Men det haster. Her går teknikken, med sin utvikling, med hurtigtogfart. Mener statsråden at vi politisk og etisk klarer å følge med dette toget? Det haster, og jeg har lyst til å spørre: Når kommer saken til Stortinget?

Are Helseth (A) [12:39:18]: Takk til interpellanten, som reiser en viktig og vanskelig problemstilling! Denne saken krever god politikk og god lovgivning, bred offentlig debatt, mye folkeopplysning og ikke minst etisk bevissthet og konkretisering.

Som i nesten alle andre deler av moderne medisinsk teknologi ligger forskningsfronten foran politikeres fantasi. Det skjer i en åpen verden, uten grensehindringer for kunnskap, hvor diagnostiske muligheter er fri internasjonal handelsvare på Internett. Men som tidligere vil enkeltindividet ofte sitte alene med de nye spørsmålene som følger av analysesvarene.

Vi mener hos oss at genanalyser bare skal brukes som et ledd i medisinsk diagnostikk og behandling. Derfor må enkeltmennesket samtykke til undersøkelsen og den veiledning som følger.

Loven setter i dag strenge vilkår for prediktive gentester på barn. Slike tester skal ikke gjøres med mindre det foreligger forebyggende behandlingsmuligheter.

Uavhengig av alder gir gentestene både tilsiktede og utilsiktede svar, og svarene må tolkes i lys av bl.a. metodeusikkerheter. Det er helt sentralt at testsvarene ikke bare gir informasjon om individet selv, men også om egen familie.

Gentesting ved fravær av mistanke om spesifikk sykdom vil for mange bare skape angst og uro. Falske positive resultater vil føre til re-testing og direkte påvirke prioriteringen av helseressursene, og det vil i lang tid fremover være mangel på kompetente veiledere.

For ti år siden var det en uoppnåelig forskerdrøm å kunne tilby genscreening til alle for tusen dollar per stykk.

Drømmer om teknologi oppfylles. Vi er der nå. Ett av mange firmaer som tilbyr dette, heter deCODEme. Firmaets hjemmeside har tillitvekkende design, og åpningsmeldingen er følgende:

Utforsk dine genetiske risikofaktorer og hold et våkent øye på utsiktene for langvarig helse. Den komplette pakken er den mest nøyaktige, avanserte og omfattende test av sitt slag.

Og dette er enkelt: smertefri prøvetaking av seg selv, all informasjon kommer til en Internett-konto, og firmaene setter ingen begrensninger dersom en vil ta prøver av familie, venner eller barn. Ja, tjenesten tilbys også som gaveartikkel. En kan betale, og firmaet sender prøvetakingskonvolutten direkte til en annen mottaker, altså: gavekort på gentesting.

Genetisk informasjon står i en særstilling både i norsk lovgivning og i internasjonale rettslige konvensjoner. Det er fordi informasjonen i seg selv er sensitiv og omfatter flere enn den som blir testet. Det er viktig å beskytte individets interesser mot andres bruk av genetiske data, og det er særlig viktig å beskytte barn. Barnas og foreldrenes ønsker kan være motstridende.

Det er viktig å gi forskningen gode kår her, men aldri på bekostning av forskningsdeltakernes interesser. Informasjonen må være god, og det skal være reell mulighet til ikke å delta og til å trekke samtykke.

Som det fremgår av mitt innlegg og av debatten, har vi et stort ansvar her som lovgivere, men vi trenger også forskning og mye folkeopplysning. Norge vil aldri kunne lage høye nok murer mot kunnskap og internasjonal genetisk handelsvare. Derfor er debatt og formulering omkring normer og etikk like nødvendig som god lovgivning.

Kjersti Toppe (Sp) [12:43:51]: Først takk til interpellanten for å reisa ein viktig, men òg ein vanskeleg debatt!

Interpellanten viste til bioteknologilova kapittel 5 om rammer for genetiske undersøkingar av menneske og bruken av desse. Interpellanten viste òg til at det ved førre behandling av bioteknologilova var ei brei politisk einigheit om at slike undersøkingar berre skal gjerast som eit ledd i medisinsk diagnostikk og behandling, og at resultatet ikkje skal brukast utanfor helsetenesta. Det blei òg sett krav til samtykke ved slike undersøkingar og til genetisk rettleiing.

Stortinget vedtok òg eit forbod mot prediktive genetiske undersøkingar av barn, med mindre dette kunne avdekkja forhold som kunne behandlast.

I dag ser vi ei rivande utvikling på feltet. Genetiske undersøkingar blir meir og meir utbreidde. Det er meir og meir informasjon som blir gjord tilgjengeleg, og det er ein stor kommersiell marknad. Samtidig held regjeringa på med ei evaluering av bioteknologilova.

For Senterpartiet er det viktig å bidra til at gode etiske og juridiske rammer rundt dei genetiske undersøkingane som blir gjorde tilgjengeleg i helsevesenet, framleis skal vera der. Etikk må vera styrande, ikkje teknikk.

Vi snakkar veldig mykje om retten til å vita, men det som det etter mitt syn er like viktig å fokusera på i dei vurderingane som blir gjorde, er retten til ikkje å vita. Alvorlege sjukdommar kan i mange tilfelle ikkje førebyggjast eller bli behandla.

Prediktiv genetisk informasjon blir av nokre hevda å kunna øydeleggja friske menneskes livskvalitet og ta frå dei opplevinga av å ha ei open framtid, i tillegg til at det kan vera fare for at informasjonen kan misbrukast av arbeidsgjevarar, forsikringsselskap osv. Så retten til ikkje å vita er ein viktig grunn til at det i dagens lov blei sett krav om at prediktiv genetisk undersøking av barn under 16 år berre skal gjerast dersom det kan hindra eller redusera helseskade. Risikoen for sjukeleggjering ved genetiske undersøkingar må vi ta på alvor i debatten og i evalueringa av dagens bioteknologilov.

Det er òg eit stort behov for kunnskap om genetiske undersøkingar både i helsetenesta og ute i befolkninga. Genetiske undersøkingar finst, dei blir fleire, og dei kan absolutt vera veldig nyttige. Spørsmålet er korleis dei skal brukast, og det må vera etiske rammer og normer som styrer området.

Overordna meiner eg at formålet til dagens bioteknologilov er godt i forhold til kva som skal vera rammeverket rundt den rivande utviklinga som skjer. Formålet til dagens bioteknologilov er å sikra at medisinsk bruk og bioteknologi blir utnytta til beste for menneske i eit samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med eit prinsipp om respekt for menneskeverd, menneskelege rettar og personleg integritet og utan diskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert på etiske normer i vår vestlege kulturarv.

Bent Høie (H) [12:47:40]: Mens vi har hatt denne debatten, har 40 000 sunget «Barn av regnbuen» på Youngstorget. På mange måter handler jo formålsparagrafen i bioteknologiloven nettopp om hvordan vi skal bevare et samfunn der det er rom for alle barn av regnbuen.

Jeg er veldig glad for de innleggene som er blitt holdt i denne debatten, fordi det gir meg trygghet for at veldig mye av det som allerede er prinsippene, de etiske grensene, i bioteknologien på dette området, også har bred politisk oppslutning videre nå når loven er til evaluering og kommer tilbake igjen til Stortinget.

Flere har vært inne på den utfordringen som tilbud om testing gjennom nett – og dermed på områder som en ikke kan lovregulere fra Norge – gir. Dette markedsføres jo på en måte kynisk gjennom å spille på alle menneskers frykt for å bli syk, og det skapes en illusjon om at det å vite vil gi trygghet. Men trygghet på dette området ved å vite vil i veldig mange tilfeller bli erstattet med angst, uro, på et betydelig høyere nivå.

Derfor er jeg veldig enig i det som representanten Are Helseth var inne på, nemlig betydningen av å klare å formidle og skape et bredt folkelig engasjement rundt disse spørsmålene. Jeg tror at Norge i utgangspunktet egentlig har en god tradisjon gjennom de tidligere prosessene som har vært innen bioteknologien, og at vi klarer å skape en relativt bred diskusjon rundt ganske kompliserte spørsmål. Men det krever at fagfolk på disse områdene deltar i den åpne samfunnsdebatten rundt utfordringene og konsekvensene på dette området, og gjerne også klarer å finne ord og begreper som ikke er fremmedgjørende, men som en kan forholde seg til. Det krever også at de politiske partiene, ikke minst, med jevne mellomrom reiser denne typen diskusjoner internt i egne partiorganisasjoner knyttet til utvikling av egen politikk, og at andre med interesser rundt etiske spørsmål – Kirken og andre organisasjoner – deltar i den offentlige debatten rundt denne typen spørsmål. Vi vil aldri, uansett hvor godt lovverk vi klarer å beholde eller etablere på dette området, klare å lovregulere oss alene vekk fra at det i mange tilfeller vil være den enkelte som står overfor valget om en ønsker å benytte seg av den typen tilbud eller ikke. Da er det behov for kunnskap for at den enkelte skal gjøre kloke valg.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:51:00]: Jeg er veldig enig med representanten Bent Høie i at det alltid dreier seg om å gjøre kloke valg. Jeg er også veldig glad for at det er veldig mange stemmer i denne debatten. Det er mange som mener noe, og det er mange som gjør et arbeid – ikke minst medlemmer av Bioteknologinemnda og nemndas sekretariat, som har en arbeidsgruppe som diskuterer nettopp bruk av genomsekvensering i diagnostikk, behandling og forskning. Også denne gruppen skal komme med forslag.

Jeg er glad for alle som kommer med forslag når det gjelder disse vanskelige problemstillingene, nå som vi er i en fase hvor vi går gjennom loven og gjør en evaluering. Jeg har lyst til å si at denne loven er vanskeligere å evaluere enn mye annet vi holder på med i departementet. Det er mye lettere å gjøre juridiske valg på andre områder enn på akkurat dette området.

Representanten Dåvøy spurte om når denne evalueringen kommer. Etter planen kommer den ikke før våren 2013, men det er viktig det også. Så vi har lang tid til å diskutere dette, og det er veldig positivt, synes jeg, at dette blir et tema i Stortinget.

Men så er det ikke mulig å diskutere dette uten at det kommer et spørsmål også om tidlig ultralyd, og det blir på en måte likestilt med gentesting. Det er jeg ikke enig i. Når det gjelder gentesting, har alle vært oppe og snakket om at det ikke er lovlig i Norge – det gjør man bare i helt spesielle tilfeller i medisinsk sammenheng. Tidlig ultralyd er en lovlig undersøkelse. Veldig mange tar tidlig ultralyd. I Oslo og de store byene er det snakk om at kanskje så mange som 80 pst. tar denne undersøkelsen.

Så må jeg si at jeg har forundret meg lenge over at man har en 38-årsgrense, hvor alle kan få tidlig ultralyd i Norge. Det er en grense som har vært administrert av helseministre både fra Høyre og fra Kristelig Folkeparti. Jeg synes det er et dilemma. Hvorfor har man en 38-årsgrense, hvorfor skal alle over det kunne ta dette? Vi vet alle hva som er grunnen til det. Da synes jeg man skal slutte å mistenkeliggjøre hvorfor noen tar et annet valg eller har en annen mening. Jeg har tatt til orde for at tidlig ultralyd kan være en riktig undersøkelse for dem som ønsker å vite, men man må også ha evnen til å kunne velge det som er best for en selv, og gjøre kloke valg. Det er … (Presidenten klubber.)

Presidenten: I og med at talertiden er omme, får Stortinget fundere på hva statsråden hadde tenkt å si helt til slutt.

Dermed er debatten i sak nr. 4 avsluttet.