Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:17:57]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I februar 2012 ble en ny straffelov vedtatt i Iran. Ifølge ulike menneskerettighetsorganisasjoner er den utformet slik at det vil bli langt enklere for iranske myndigheter å utstede dødsstraff overfor mennesker som har konvertert fra islam til annen tro. Til tross for dette har konverterte iranere likevel den siste tiden opplevd å bli returnert fra Norge til Iran eller lever med varsel om retur.

På hvilken måte får opplysningene om ny iransk straffelov betydning for norsk returpraksis av konvertitter til Iran?»

Statsråd Grete Faremo [11:18:38]: Utlendingsloven slår fast at ingen skal returneres til sitt hjemland hvis de risikerer forfølgelse på grunn av sin religion. Dette inkluderer også dem som risikerer forfølgelse i hjemlandet fordi de har skiftet religion.

Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som avgjør saker og klager etter utlendingsloven, og vurderer den enkeltes behov for beskyttelse ut fra asylanførsler og den til enhver tid foreliggende landinformasjon. Verken medlemmer av regjeringen eller departementet kan gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med unntak av saker som gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Utlendingsmyndighetene følger situasjonen for konvertitter nøye, bl.a. gjennom den faglig uavhengige enheten for landinformasjon – Landinfo. Dersom Iran setter i kraft en lov som forbyr konvertering fra islam, vil Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda legge vekt på lovens innhold og praktiseringen av loven når de vurderer om en konvertitt har behov for beskyttelse.

Når det gjelder Iran, er jeg for øvrig kjent med at utlendingsmyndighetene mener at konvertering i seg selv ikke gir et beskyttelsesbehov, men at man må foreta en konkret vurdering av forfølgelsesfaren i hvert enkelt tilfelle. Konvertering har derfor dannet grunnlag for asyl i en rekke asylsaker fra Iran. I juni i fjor gikk Utlendingsnemnda offentlig ut og sa at de hadde mottatt ny informasjon knyttet til konvertitter fra Iran. På bakgrunn av dette fikk de høsten 2011 om lag 140 anmodninger om omgjøring av tidligere vedtak. De fleste av disse var begrunnet med konvertering. Utlendingsnemnda forventer nå å avholde flere nemndmøter for å vurdere disse konverteringssakene.

Jeg vil for øvrig understreke at jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene foretar en individuell, grundig og forsvarlig vurdering av beskyttelsesbehovet i alle saker der det er anført forfølgelse på grunn av konvertering.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:20:46]: Det sies altså at konvertering i seg selv ikke nødvendigvis gir konvertitter som kommer fra Iran, et beskyttelsesbehov. Men hvis den nye straffeloven blir praktisert, strammes lovverket i Iran enda mer til. Som jeg sa i mitt innledningsspørsmål, sier menneskerettighetsorganisasjoner at loven er utformet slik at det vil bli enklere for iranske myndigheter å utstede dødsstraff overfor mennesker. Vil ikke dette bety at man må tenke annerledes med hensyn til å tvangsreturnere konvertitter til Iran, hvis denne loven blir iverksatt?

Statsråd Grete Faremo [11:21:36]: Jeg vil iallfall ikke utelukke det. Det er jo det som ligger i hele svaret. Dette er en situasjon som det er nødvendig å følge nøye, og hvor informasjonen – både om loven og om iverksettelsen – er helt avgjørende å forholde seg til, for både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Det er noe av bakgrunnen for at den informasjonen som vi nå får, selvsagt har utløst anmodninger om omgjøring, og for at det også vil være saker som settes med nemnd.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:22:23]: Jeg er takknemlig for det svaret justisministeren gir meg. Jeg har lest mange saker om konvertitter og sett på begrunnelser for avslag, og ser bl.a. at flere får avslag fordi konverteringen ikke blir trodd. Dette er meget alvorlig.

På hvilken måte vil justisministeren sikre seg at alle opplysninger om konverteringen kommer på bordet? Det jeg er opptatt av, er at utlendingsmyndighetene også lytter til prester, diakoner og andre som har god kunnskap om konvertittenes omvendelseshistorie når vedkommendes troverdighet blir vurdert. Vil statsråden sørge for at også disse blir lyttet til når man gjør en vurdering av om konverteringen er reell eller ikke?

Statsråd Grete Faremo [11:23:19]: Det er dessverre slik at det ikke er første gang våre utlendingsmyndigheter har måttet forholde seg til svært krevende spørsmål. Desto viktigere er det å sikre godt tilfang av informasjon, og Landinfo vet jeg har supplerende opplysninger fra mange organisasjoner.

Det er heller ikke første gang utlendingsmyndighetene må forholde seg til realiteten i en vanskelig problemstilling, og det er derfor jeg sier at jeg også har tillit til at myndighetene vil foreta en god og grundig vurdering også i disse sakene for å kunne komme fram til den rette beslutningen. Jeg er helt sikker på at dette også vil være et tema som vil bli fulgt nøye fra oss i departementet – jeg kan forsikre om det – og jeg tror også det vil være andre, både i politiske partier her i salen og andre departement, som vil gjøre det.