Arve Kambe (H) [12:26:32]: Først av alt vil jeg få benytte anledningen til å gratulere statsråden med jobben, og ikke minst med hennes debut i spørretimen i dag, som jeg håper skal gå bra. Spørsmålet til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren er egentlig rimelig enkelt:

«Flere hundre fedre har mistet sine rettigheter til å ta ut fedrekvote fordi Nav har laget et regelverk som er vanskelig å sette seg inn i for foreldre, og departementet har ikke vært i stand til å endre regelverket når konsekvensene har gått opp for dem. Jeg har flere ganger etterlyst et enklere regelverk som baserer seg på valgfrihet innen 3-årsregelen. Dette vil gjøre det enkelt for familiene og enkelt for Nav.

Vil statsråden endre regelverket før sommeren, eller foretrekkes det Høyre-forslag i Stortinget?»

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [12:27:18]: La meg starte med å si at det er veldig hyggelig å møte representanten Kambe på denne måten. Vi møttes jo før i finanskomiteen. Jeg vil også takke for gratulasjonen.

Så vil jeg også takke for at representanten Kambe viser et engasjement i denne saken, for det er en viktig sak. Det er slik som representanten viser til, at en del fedre har fått avslag på søknad om uttak av fedrekvoten fordi de har søkt om utsettelse for sent. Representanten Kambe ønsker et enklere regelverk og at foreldrepengene kan tas ut fritt innen barnet er fylt tre år. Gjeldende lov har en bestemmelse om at stønadsperioden for foreldrepenger løper sammenhengende. Det innebærer at dersom far ikke tar ut sin del av foreldrepengene umiddelbart etter at mor har avsluttet sitt uttak, faller hans foreldrepengedager bort fortløpende, med mindre han på forhånd har søkt om utsettelse og dokumentert at vilkårene for utsettelse er til stede.

Departementet samarbeider tett med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å sikre at fedre ikke skal miste retten til fedrekvote på grunn av forhold ved Navs saksbehandling. Det har vært flere møter om denne saken, og departementet har gitt retningslinjer om en mest mulig smidig håndtering av disse sakene innenfor gjeldende regelverk. Arbeids- og velferdsdirektoratet har på denne bakgrunn åpnet for omgjøring av avslag etter en ny vurdering. Etaten har lagt om rutinene, slik at fedre nå får informasjon direkte til seg og ikke gjennom brev til mor. Etaten har også gjennomført ulike informasjonstiltak og arbeider for å bedre informasjonen til foreldre ytterligere, noe det er et klart behov for.

Informasjonen har til dels vært uklar, vanskelig tilgjengelig, og den har altså, som sagt, vært rettet til mor. Jeg tror nok kanskje at en del fedre i så måte har oppfattet seg litt som et vedheng til sin kone eller samboer. Det er heller ikke heldig.

Jeg tror det var allerede første dag på jobben at jeg ble gjort oppmerksom på denne saken via sosiale medier, og jeg ba da også om en redegjørelse fra departementet om hvor saken sto. Det viste seg da at departementet var veldig klar over dette problemet. Så etter én uke på jobben hadde jeg et møte med Joakim Lystad, som er direktør for Arbeids- og velferdsdirektoratet, og vi er blitt enige om at vi har behov for å ta tak i sider ved praktiseringa som ikke fungerer som den skal.

La meg gjøre det helt klart til slutt: Jeg ønsker at fedre skal få tid med sine barn, og ikke minst at barn skal få tid med sine fedre. Det er bra for barna, for landets pappaer og for likestillinga, og det er ofte også en god investering i familiens videre liv.

Jeg skal følge opp for å forsikre meg om at direktoratet gjør nødvendige tiltak for å rette opp denne situasjonen. Representanten Kambe kan i så måte være trygg på at departementet følger opp. Jeg ser derfor ikke noe behov for et eget Høyre-forslag i denne saken.

Arve Kambe (H) [12:30:18]: Det får vi eventuelt komme tilbake til, for det er fortsatt nødvendig, til tross for de gode tiltakene fra departementet. Jeg har lest noen av brevene som departementet har sendt til Nav, og jeg har lest noen brev fra Nav til departementet. Jeg har også sett noen retningslinjer som jeg ikke fant noen dato på, men som det er grunn til å tro er av relativt ny dato.

Det som er min utfordring til statsråden, er egentlig: Er hun villig til å gjøre regelverket enklere, slik at Nav slipper å bruke så mye arbeidsinnsats på å saksbehandle en rettighet som foreldrene har, slik at foreldrene slipper den usikkerheten rundt 3-årsregelen, som jeg har spurt om? Det kunne jeg tenke meg et svar på.

Dessuten har mange av disse fedrene allerede fått sluttbehandlet sin klage, enten hos Nav Klageinstans, og dermed gitt seg, eller faktisk tatt saken til Trygderetten og tapt, til tross for at statsråden nå forhåpentligvis åpner opp for ny praksis.

Vil statsråden også se på om dette kan få tilbakevirkende kraft, slik at de enten kan få pengene eller dagene sine tilbake igjen?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [12:31:27]: For å ta det første først, så er svaret et klart ja på spørsmålet om departementet ser for seg behov og muligheter for forenklinger i regelverket. Dette er noe som departementet jobber med, og man kan i og for seg se for seg ulike varianter av det. Men intensjonen fra vår side, og vårt klare ønske, er at vi skal få et forenklet regelverk, sånn at vi slipper å komme opp i denne typen situasjoner. Det er ulike mennesker som jobber i Nav, og det er veldig mange mennesker. Det er et stort rom for skjønn, men vi ønsker at det skal være tydeligere hva vi ønsker å oppnå. Det vi ønsker å oppnå, er at fedre skal ha den muligheten til å være sammen med barna sine, og det er et overordnet mål at kontakten mellom fedre og barn skal bli bedre.

Når det gjelder de avgjørelsene som allerede er tatt, kan jeg ikke kommentere det på det nåværende tidspunkt. Det er også en del av dialogen med direktoratet, som vi får komme tilbake til.

Arve Kambe (H) [12:32:27]: Jeg er fortsatt ikke beroliget, for dette problemet har oppstått for flere hundre familier, som nå belaster trygdesystemet. De belaster sin egen privatøkonomi med advokatkostnader og usikkerhet. Jeg kunne tenkt meg at statsråden klart skar igjennom og sa at dette skal Nav ordne for dem som har tapt sin rett i Trygderetten, og som åpenbart har en rettighet på pappaperm.

Så er da spørsmålet: Synes statsråden dette er en akseptabel reaksjonsform om man glemmer å krysse av på et skjema for å få være sammen med barna sine – fordi livet endrer seg underveis, eller på grunn av påskeferie og sommerferie, slik at man dermed ikke tar permisjonen sammenhengende? Kan statsråden leve med at reglene da er sånn at glemmer man det, mister man pappapermen sin?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [12:33:25]: Nei. Vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker at regelverket skal praktiseres fleksibelt. Det betyr av hvis man har glemt å sende inn et eget skjema, hvor man presiserer at man ønsker en utsettelse, og man oppfyller vilkårene for det og sender ved nødvendig dokumentasjon, men det likevel framgår i søknaden til Nav at man ønsker å ta ut sin del av permisjonstida, så mener vi at det skal være nok til at man får innvilget permisjonen. Vi mener at regelverket har blitt praktisert til dels for firkantet, vi ønsker at det skal være mer fleksibelt, og det er vi også tydelige på overfor direktoratet.

Så er vi nå i en dialog om hvilke ytterligere tiltak som skal iverksettes for å sikre at disse fedrene får den rettigheten som departementet er så opptatt av at de skal få, og så kommer jeg tilbake til de helt konkrete svarene på det.