Bent Høie (H) [12:05:51]: «Bondevik II-regjeringen satte som «gyllen regel» at vekst innen rus og psykiatri hver for seg skal være større enn veksten i somatikk. Siden har det fremgått i oppdragsbrev til RHF-ene. Det er endret i år. Fra helse- og omsorgskomiteen er det ingen føringer som tilsier endring i den prioriteringen. Statsråden har antydet at det er en villet nedprioritering, noe også helsedirektøren har uttrykt.

Vil statsråden revurdere dette, slik at RHF-ene fortsetter å ruste opp tilbudet til disse tidligere forfordelte pasientgruppene?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:06:33]: I likhet med representanten Høie er jeg opptatt av at mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet skal få så godt behandlingstilbud som mulig.

I de senere år er det stilt krav om at den prosentvise veksten i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være sterkere enn i somatiske helsetjenester. Dette er blitt målt ved bruk av kostnadstall, men kostnadstall er ikke alltid noe godt mål for kvalitet og tilgjengelighet, og sier derfor lite om hvilke tjenester som er best for pasientene. Fra 2010 har derfor departementet fulgt utviklingen særlig innen aktivitet, ventetider og personell.

I regjeringens budsjettforslag til Stortinget for 2012 ble det redegjort for utviklingen. I siste femårsperiode har den prosentvise veksten i aktivitet vært større i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling enn i somatiske helsetjenester. Fra 2009 til 2010 var nivået på årsverk stabilt i somatisk sektor, mens antall årsverk økte med henholdsvis 5 pst. og 3,2 pst. i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling. Samlet tilsier dette at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige har vært høyt prioritert. Aktivitetsveksten har vært større enn i somatiske helsetjenester, og aldri har så mange mennesker fått hjelp for sine rusproblemer i spesialisthelsetjenesten som i 2010 og 2011.

Om lag 80 pst. av ressursene til psykisk helsevern går til døgnavdelingene. Det er derfor viktig at omstillingsprosessen blir gjennomført, slik at disse ressursene i større grad blir brukt til tjenester som er bedre tilpasset pasientenes behov, og som er tilgjengelig i nærmiljøet. Dette er i tråd med Samhandlingsreformen, der spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene må samhandle til beste for pasientene.

I budsjettforslaget for 2012 ble det lagt vekt på å fortsette omstillingen i psykisk helsevern og å øke kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette er fulgt opp i oppdragsdokumentet for 2012 til de regionale helseforetakene.

Når dette er sagt, vil jeg vise til at det også er viktig å prioritere grupper innenfor det vi kaller somatisk pasientbehandling. I oppdragsdokumentet for 2012 er bl.a. kreftbehandling og behandling av hjerneslag særskilte satsingsområder.

I oppdragsdokumentet for 2011 og 2012 har vi stilt krav om at ventetiden til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten skal reduseres, og at fristbrudd ikke skal forekomme. Gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk har gått ned fra 2010 til 2011, og jeg er glad for at tallene viser en positiv utvikling.

Bent Høie (H) [12:09:18]: Det er to ting en kan forstå ut fra statsrådens svar. Det første, som er gledelig, er at den gylne regelen faktisk har virket; den har ført til en høyere vekst både innen rus og psykiatri, og både når det gjelder kapasitet og behandling og årsverk.

Det andre som jeg har lest ut av statsrådens svar, er ikke positivt, nemlig at den nedprioriteringen av rus og psykiatri som det innebærer å fjerne den gylne regelen, er en bevisst og villet politikk fra statsråden, og som hun her forsvarer. Konsekvensen av dette er at somatikken igjen vil vokse på bekostning av rus og psykiatri.

En av hovedbegrunnelsene for daværende helseminister Ansgar Gabrielsen for å innføre den gylne regelen var at den innsatsstyrte finansieringen i seg selv virker vekstfremmende innen somatikken, og for å sikre fordelingen måtte en ha den gylne regelen.

Ser ikke statsråden at vi nå er i ferd med å gå bakover og ikke framover på disse to områdene?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:10:27]: Jeg vil egentlig avvise at dette er en nedprioritering. Det er det ikke. Det at man ikke prioriterer opp noe annet like sterkt, betyr ikke at det ikke er vekst, for det er det fremdeles. Når psykisk helse – hele feltet – har vært prioritert sterkt opp, har det også vært vekst i somatikken, men den har vært lavere.

Det vi ser nå, er at det heldigvis også siden Ansgar Gabrielsen har vært en veldig vekst innen området psykisk helsevern, og det har vært viktig. Det har vært en riktig prioritet, og det har vært en nødvendig prioritet.

Nå er det nødvendig å se på hele feltet, også på f.eks. kreftbehandling. Når det er så mange nye tilfeller som kommer innenfor kreftområdet, er det viktig at vi kan behandle disse på en god måte. Vi har stilt strenge krav overfor sykehusene om hvordan de skal innrette seg når det gjelder å behandle kreftpasienter. Det tror jeg også representanten Høie er enig i. Og det er klart at sykehusene trenger ressurser også på dette området.

Bent Høie (H) [12:11:30]: Jeg er helt enig i at det er behov for å prioritere kreftpasienter innenfor somatikk, men jeg er dypt uenig i at en i årene framover har behov for en høyere vekst innenfor somatikken enn det en har innenfor rus og psykiatri. Vi er i ferd med å prøve å ta igjen mange års systematisk diskriminering av disse to pasientgruppene – et arbeid som helseministeren fra Arbeiderpartiet nå stopper opp. Det er ingenting som tyder på at rus- og psykiatripasientene nå er likestilte med somatiske pasienter. Hvis en ser på ventetiden, ser en at det fortsatt er de rusavhengige som venter lengst på behandling, og det er også denne pasientgruppen som har hatt minst nedgang i ventetid det siste året.

Hva er det som gjør at helse- og omsorgsministeren åpenbart mener det samme som helsedirektøren, at det ikke lenger er behov for å prioritere rus og psykiatri høyere enn somatikk?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:12:35]: Det mener jeg at jeg svarte på i mitt første svar, nemlig at det også er viktig å prioritere andre grupper. Det er ikke slik at fordi man prioriterer noe opp, er det nedgang innenfor de andre feltene.

Jeg er helt enig i at ruspasienter er en viktig gruppe. Særlig de som har flere lidelser, er krevende og har behov for gode tilbud i spesialisthelsetjenesten. Men det er faktisk slik at også for disse gruppene er det viktig at det somatiske tilbudet er godt, og at man også klarer å behandle disse på sykehusene.

Jeg er glad for at helseforetakene i løpet av de siste årene har prioriterert veldig opp denne gruppen for å etablere bedre tilbud innenfor sykehusene og i de institusjonene som sykehusene har avtale med. Det har skjedd i flere av helseforetakene og har gjort at de har fått et bedre tilbud.

Så det at man sier at nå må vi prioritere mer likt på alle områdene, betyr ikke en nedprioritering. Tvert imot: Dette er en viktig gruppe.