Bjørn Lødemel (H) [12:41:47]: «Det statsåtte selskapet Entra planlegg bygging av eit stort datalagringsanlegg i Fet kommune i Akershus. Denne utbygginga vil krevje store mengder straum, ca. 550 GWh frå to uavhengige kjelder. Denne straumen må fraktast over store avstandar, bl.a. frå Vestlandet. I dag er kapasiteten på straumnettet i Oslo og Akershus sprengd – jf. «Nettplan Stor-Oslo».

Korleis ser statsråden på at det blir bygt slike anlegg så langt frå straumkjeldene, og kva konsekvensar vil det ha for straumnettet i Oslo og Akershus i form av behov for ny linjebygging.»

Statsråd Ola Borten Moe [12:42:25]: Et godt utbygd overføringsnett er nødvendig for å få produksjon og forbruk til å være i balanse i alle deler av landet. Med et stort innslag av fornybar energi er det ofte vanskelig å unngå avstand mellom produksjon og forbruk. I Norge er betydelige deler av kraftproduksjonen lokalisert på Vestlandet og i Nord-Norge. Østlandet har derimot høyest forbruk av kraft i landet, det overstiger langt det som kan produseres i landsdelen. Det er derfor nødvendig å transportere kraft inn fra vest til øst og fra nord til sør. Sånn har det alltid vært.

I Meld. St. 14 for 2011–2012 har regjeringen bl.a. satt seg som mål å legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang. Dette innebærer at nettselskapene bør etterstrebe en best mulig tilpasning av nettkapasiteten til endringer i forbruk og produksjon ved å være tidlig ute med planlegging og investeringer. Planleggingen må ta hensyn til at det er stor usikkerhet om den framtidige utviklingen i etterspørsel etter overføringskapasitet.

Store forbruksetableringer kan innebære relativt store sprang i forbruket i et område. Noen store forbrukere kan ha effektuttak som er flere ganger større enn en middels stor norsk by. Det er krevende for utviklingen av kraftsystemet. Store forbruksetableringer i områder med stram kraftbalanse er en særlig utfordring for overføringsnettet og kan utløse behov for store nettinvesteringer. Det stilles derfor store krav til koordinering mellom forbruk og nett.

Nytt forbruk kan etableres raskere enn det er mulig å få på plass nødvendig overføringskapasitet. For at tiltak i nettet skal være på plass i tide, må nettselskapene være godt informert om større planlagte endringer i forbruk og produksjon. I Meld. St. 14 for 2011–2012 og i Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009 understreker regjeringen at dette er et ansvar som ikke kan bæres av nettselskapene alene, men krever et godt samarbeid mellom nettselskap, lokale og sentrale myndigheter og næringsliv.

Bjørn Lødemel (H) [12:44:59]: Takk for svaret. Det er klart vi skal leggje til rette for næringsutvikling og nyetablering også i sentrale strøk. Men den straumen som skal fraktast til eit så stort anlegg, skal fraktast over lange avstandar, og vi veit alle at det er motvilje mot store linjer, særleg fordi arbeidsplassane kjem andre stader. Vi veit også at det er eit stort straumtap ved å overføre straum over lange avstandar.

Denne store etableringa kan vi samanlikne med eit metallverk. Eg vil tru at dersom ein skulle etablere eit metallverk i dette området, ville det komme krav om ei konsekvensutgreiing. Eg ønskjer å gå litt vidare på kva tankar statsråden gjer seg om nærleik mellom kraftprodusent og kraftkrevjande industri, og om statsråden vil ta eit initiativ til at det statsåtte selskapet Entra gjennomfører ein konsekvensanalyse på kraft før det eventuelt blir sett i gang bygging av det nye anlegget i Fet.

Statsråd Ola Borten Moe [12:45:58]: Når det gjelder Entra og Entras planer, er det et selskap som ikke ligger under mitt departement. Det er derfor feil av meg å ha oppfatninger om hva Entra skal gjøre og eventuelt ikke gjøre. Videre er måten regjeringen håndterer eierskap på, skikkelig omtalt i eierskapsmeldingen, som jeg opplever at Høyre har sluttet seg til.

Det er min jobb å sørge for at det er en balanse mellom forbruk, produksjon og importkapasitet i alle deler av landet. Det skal være mulig å ha forutsigbarhet for næringsutvikling uansett hvor i Norge man bor. Jeg mener – og det vil jeg også tro er situasjonen framover – at det bør være et konkurransefortrinn for mange norske distrikt der produksjonen er stor, at man tiltrekker seg aktører som har et stort behov for kraft.

Bjørn Lødemel (H) [12:47:06]: Takk for svaret. Dette handlar ikkje om eigarskap, det handlar om forbruk av kraft.

Eg er einig i at i område på Vestlandet er det absolutt behov for å etablere industri som kan bruke straum. Lefdal Gruve i Nordfjord er eit glimrande eksempel på det. Der er det planlagt eit stort datalagringsanlegg. Det er rikeleg tilgang på kortreist straum, det er gode geologiske tilhøve, og Måløy Vekst og LocalHost har gjort ein framifrå innsats for å presentere dette prosjektet. Vi ser også at det er laga ein intensjonsavtale mellom IBM og Lefdal Gruve, og statsråd Giske og statsråd Navarsete var til stades då han blei skriven under. Det viser at også staten har peika på at dette kan vere eit veldig spennande prosjekt. Med bakgrunn i at dette er ein stor kraftforbrukar: Ser statsråden at det er behov for ein nasjonal politikk når det gjeld lokalisering av denne typen datasenter, sett ut frå straumforbruksomsyn?

Statsråd Ola Borten Moe [12:48:14]: La meg bare få sagt at jeg er veldig for etablering av kraftkrevende industri i Norge, også etablering av datasenter, datalagringskapasitet og andre installasjoner som krever mye strøm. Det burde ligge utmerket vel til rette for det både i Sogn og Fjordane og en del andre plasser i Norge. Vi har sett eksempel fra andre nordiske land der store internasjonale dataoperatører har valgt den typen lokaliseringer av den typen aktivitet.

Min jobb som olje- og energiminister er å sørge for at forutsetningene er til stede, og at det er tilstrekkelig med infrastruktur til at den type etableringer blir muliggjort. Hvis det skjer, er jeg veldig glad for det. Det mener jeg vil være bra for Norge, og det vil i dette tilfellet være bra for Sogn og Fjordane. Min jobb er imidlertid ikke – og kan ikke være – å instruere Entra til å gjøre det ene eller det andre.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.