Robert Eriksson (FrP) [12:34:39]: Jeg ønsker å stille arbeidsministeren følgende spørsmål:

«1. januar i år trådte en forskrift som gir personer uten bopel i Norge, både personer med og uten lovlig opphold, rett til økonomisk stønad hvis de ikke kan sørge for sitt livsopphold selv. Dette gir dem rettigheter etter lov om sosiale tjenester i Nav, f.eks. kan de søke om hjelp til dekning av utgifter til tannlege og bolig. Vi vet at det finnes norske borgere som ikke har råd til tannlegehjelp.

Kan statsråden da forsvare at utlendinger, også de uten lovlig opphold, får dekket utgifter til tannbehandling i Norge?»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:35:16]: Hovedregelen i forskrift om sosiale tjenester til personer uten fast bopel i Norge er at personer som ikke er norske statsborgere, og som ikke har bopel her, ikke har krav på individuelle tjenester etter loven. Det samme gjelder personer som oppholder seg ulovlig i landet. De har bare rett til opplysning, råd og veiledning, da dette vil være nødvendig f.eks. for å forklare dem at det ikke er noen muligheter for å finansiere et opphold i Norge med sosialhjelp, hvem de bør kontakte for å ordne hjemreise osv.

Samtidig ønsker vi ikke et samfunn hvor mennesker – uansett bakgrunn – fryser og sulter i hjel på gaten. Derfor er det gjort et unntak i forskriften, slik at personer som står helt uten andre muligheter, har rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i en kort periode. Det dreier seg i slike tilfeller om det aller nødvendigste i noen dager, slik at de kan få kontakt med familie, venner eller andre i hjemlandet, eventuelt få hjelp av sin ambassade til å ordne returbillett. Jeg er også kjent med at noen har fått returbillett ved hjelp av sosialtjenesten. Før forskriften trådte i kraft, ble denne typen hjelp i en nødssituasjon gitt med henvisning til ulovfestede betraktninger. Jeg synes det er en fordel at dette nå er regulert, slik at man sikrer en mer ensartet praksis.

Stønad til personer med kortvarig eller ulovlig opphold i landet skal ivareta deres akutte behov for livsopphold i noen dager. Stønad til dekning av utgifter til tannlege er en type utgift som ikke uten videre regnes som en del av livsoppholdet. I departementets rundskriv I-34/2001 står det at utgifter til tannbehandling, avhengig av den konkrete situasjonen, kan være en del av livsoppholdet. For personer som har plikt til å forlate landet, eller som forventes å skaffe seg egne midler i løpet av et par dager, vil utgifter til tannbehandling bare vurderes som utgifter til livsopphold i helt spesielle tilfeller, f.eks. ved behov for akutt trekking på grunn av skade.

Det er altså ikke slik at utlendinger, uavhengig av oppholdets lovlighet eller varighet, får dekket utgifter til tannbehandling, mens norske borgere ikke får dette.

Robert Eriksson (FrP) [12:37:14]: Jeg takker for svaret.

I den senere tiden har jeg mottatt flere henvendelser fra Nav-kontor plassert på ulike steder i landet. De hevder at det har blitt en endring i regelverket, en endring i måten å opptre på. De sier også at man opplever en økt tilstrømning av brukere, spesielt fra Øst-Europa, som kommer og ber om sosialhjelp. I tillegg sier de at den nye forskriften innebærer mer oppfølging, mer ressurskrevende oppfølging, fra Nav-kontorenes side for å følge opp dette. KS har tidligere uttalt at denne forskriften måtte på plass, ellers ville det bety at man måtte si opp EØS-avtalen.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Er KS’ tolkning riktig – at dette handler om enten forskrift eller oppsigelse av EØS-avtalen?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:38:18]: Jeg synes ikke det er en interessant problemstilling, for vi er enige om at vi, uavhengig av denne forskriften, i dag har et prinsipp om at det aller viktigste – «nødrett» og «nødrettsbetraktninger» brukte man før – gjør man for å hjelpe folk. Man ser på en måte ikke folk mer eller mindre lide eller dø på gaten i Norge. Da er det veldig nyttig og greit å ha en forskrift som sier at sånn og sånn er det. Det er særlig viktig i forhold til Nav, slik at vi er sikre på at Nav praktiserer disse reglene på en god måte – for det er vi nødt til å være sikre på at de gjør.

Da er det veldig viktig for meg at det ikke er slik at man har krav på tannlegebehandling utover det absolutt nødvendige. I de aller fleste tilfeller vil det helt sikkert ikke dreie seg om trekking, heller. Trekking har norske borgere krav på å få dekket. I helt spesielle tilfeller, f.eks. hvis man blir slått ned på gaten og har brukket en tann, vil man kunne få dekket det innenfor sosialhjelpen også hvis man er en utenlandsk borger. Det kan jeg leve med.

Robert Eriksson (FrP) [12:39:15]: Flere medier har spådd, hvis en kan bruke det begrepet – og vi ser det allerede – en økt tilstrømning av folk fra EØS-området eller EU-området som kommer til Norge for å søke lykken. Vi hadde tilfeller i Bergen tidligere i år, og den gangen ble det også diskutert hvem det er som har det økonomiske ansvaret. Men så kommer denne forskriften. De som jobber på Nav-kontorene, de som ser og behandler dette, opplever at det er en liberalisering. Samtidig anbefalte Brochmann-utvalget for et år siden at man skulle gå i motsatt retning og foreta en innstramming i forhold til aktivitetsplikt osv., slik at man ikke bare kunne komme og utløse passive ytelser i Norge.

Frykter statsråden at det blir et økt press, at det presset som vi nå allerede ser, vil øke, og at det vil skape behov for større ressurser – og utfordringer – for Nav framover?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:40:22]: Dette er en feil beskrivelse av faktum. Det er ingen liberalisering, og jeg har ikke fått noe trykk fra noe Nav-kontor om at det oppleves som en liberalisering. Så her har vi en veldig ulik oppfatning av hvordan virkeligheten er. Det man altså gjør her, er å nedfelle en nødrettsbetraktning, og det er det veldig fornuftig å gjøre. Kanskje er det faktisk det som bidrar til at man i større grad kan sette klare grenser.

Så mener jeg at EØS-avtalen er bra for Norge. Jeg tror norske arbeidsplasser og norske arbeidstakere skal være veldig glad for at vi har EØS-avtalen. Det er mulig at vi er uenige om det, men det er ikke avgjørende i dette tilfellet. Dette mener jeg er en god og fornuftig nedfelling.

Så ser vi at vi nå får en viss økning av arbeidssøkere fra Sør-Europa. Det har ikke vært noen stor økning. Det er ikke grunn til å tro at det blir det heller, men vi vet ikke. De har ikke krav på sosialhjelp utover det jeg sier her, før de eventuelt har vært i Norge, hatt jobb og oppholdt seg her over lang tid – har arbeid i Norge. Da kan de komme i en situasjon hvor de kan få supplerende sosialhjelp. Men i utgangspunktet snakker vi på samme måte om de italienerne, slik jeg har gått igjennom nå. Så jeg bekymrer meg ikke på den måten som Fremskrittspartiet gjør.