Per Roar Bredvold (FrP) [12:27:45]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Det avdekkes dessverre flere og flere tilfeller av vanstell av dyr. Ja, så høyt som tre ganger flere tilfeller i 2011 enn i 2010 ble avdekket i henhold til en ny rapport fra Mattilsynet.

Er statsråden på lik linje med undertegnede bekymret over utviklingen og ønsker å gjøre noe med dette?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:28:10]: Ethvert tilfelle av vanstell av dyr gir grunn til stor bekymring. Saker som avdekkes, er ofte sammensatt og kan ha flere årsaker. Personlige problemer hos dyreeier er ikke et uvanlig fenomen.

Det kan være flere årsaker til den registrerte økningen fra 2010 til 2011. Forhold vedrørende definisjon og metode gjør at tallene ikke uten videre er sammenlignbare. Definisjonen av «dyretragedier» i Mattilsynets rapporteringssystem er endret, slik at en større gruppe omfattes, og rapporteringen ble endret som følge av dette. Dette kan forklare en del av økningen, men ikke alt.

Dyrevelferd har vært ett av tre prioriterte områder for Mattilsynet de siste to årene, og tilsynet har lagt ned mer ressurser i dette arbeidet. Mattilsynet arbeider planmessig mot et mer risikobasert tilsyn.

Dyretragedier oppstår som oftest i risikodyrehold. Mattilsynet bruker mye ressurser på å identifisere og følge opp slike dyrehold. Dyrehold med dårlig historikk, som f.eks. de som leverer dyr i mindre godt hold til slakt, har større sannsynlighet for å bli undersøkt enn dyrehold med gode resultater over tid. Statistikken over forekomst av dyretragedier kan derfor bli litt misvisende, ettersom det ikke baseres på et tilfeldig utvalgt materiale. Et risikobasert tilsyn er imidlertid viktig for å kanalisere ressursene dit behovet er størst.

Tilsyn som kommer etter bekymringsmeldinger fra publikum, har økt. Mattilsynet har lagt til rette for at mulighetene og pliktene til varsling som ligger i dyrevelferdsloven, skal tas i bruk. I tillegg kommer alle tilsyn hvor Mattilsynet er til stede i fjøset, men hvor tilsynsbesøket ikke primært har dyrevelferd som hovedformål. Slike tilsyn avdekker også dårlig skjøtsel.

Uansett mener jeg, som representanten Bredvold, at en økning i antall tilfeller som avdekkes, er bekymringsfullt. Samtidig viser det at Mattilsynets økte tilsynsvirksomhet gir resultater.

Jeg er glad for at Mattilsynet også fokuserer på dyretragedier i flere fora. Mattilsynet har gjennomført samarbeidsmøter med Landbrukets HMS-tjeneste og det såkalte strategisk forum for dyrevelferd, hvor temaet dyretragedier har vært tatt opp med næringen flere ganger.

Det er viktig at næringen etablerer gode fellesløsninger for å forebygge tragedier. Mattilsynet gjør sin del av jobben, men sakene kan ikke løses ved tilsyn alene.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:30:37]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg takker også spesielt for den siste delen av svaret, for jeg var litt redd for at statsråden ville bortforklare tallene – altså økningen – men jeg skjønner at han ikke ønsker det. Jeg tror statsråden og Fremskrittspartiet har samme mål, at antall dyretragedier skal ned og helst så nær null som mulig – men jeg ser ikke bort fra at det hele tiden vil være noen, på grunn av spesielle tilfeller, selvfølgelig.

Jeg vil gjerne at statsråden også sier noe om dyrevernet. I mange fylker – kanskje i alle fylker, for den saks skyld – har vi et dyrevern som i de respektive regioner. De gjør også en kjempejobb. Hvis statsråden kan si litt om dem og deres arbeid, vil jeg være glad.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:31:29]: Som sagt er jeg her for å forklare og ikke bortforklare. Det er ting som taler for at det ville blitt et større antall tilsynsresultater med funn som følge av definisjoner, men det forklarer som sagt ikke alt.

Den nye dyrevelferdsloven som Stortinget vedtok i 2009, gir Mattilsynet et større spekter av virkemidler for å følge opp dyrevernsaker. Jeg har overfor Mattilsynet vært veldig tydelig på at nødvendige virkemidler skal brukes. Men så er det også fortsatt stor variasjon i virkemiddelbruken ved Mattilsynet, noe både Mattilsynets interne revisjoner og Riksrevisjonens undersøkelser av Mattilsynet har vist. Mattilsynet har ved flere anledninger fattet vedtak om aktivitetsnekt. Det har bidratt til redusert lidelse for dyr, særlig i det som kan kalles som problemdyrehold. Fokuset på dyrevelferd og fokuset på tilsyn er stort, det er viktig, og det må følges opp over hele landet.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:32:30]: Et av de tiltakene som Fremskrittspartiet ønsker at det skal settes mer fokus på, er å miste retten til å ha dyr hvis man flere ganger gjør feil, slik at vi får dyretragedier. Det finnes sikkert andre tiltak også, f.eks. hyppigere besøk av Mattilsynet. Det kan også være at de som tar imot kjøtt, kan være enda mer nøye med tanke på hvem som leverer dyr som er vanstelt av en eller annen årsak. Så jeg håper statsråden også kan si litt mer om de tiltakene han vil prioritere i tiden framover, både for å få færre dyretragedier og for å refse dem som gjør noe feil.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:33:21]: Alvorlig vanstell av dyr kan resultere i at en person eller en familie blir nektet å holde dyr. Det er en av mulighetene man har når det gjelder reaksjoner. Det er et veldig alvorlig og inngripende tiltak, men det skal ligge der som en mulighet.

Utover det er jeg veldig opptatt av at vi har et risikobasert tilsyn. Det betyr at vi bruker annen kunnskap til å vurdere risiko og ut fra den setter inn ressurser der sannsynligheten for å finne noe er høyest. Det betyr antakelig også at en får bedre resultater enn om det hadde vært helt tilfeldige tilsyn, slik jeg ser det. Et av de områdene som også representanten Bredvold nevner, er at vi får signaler fra slakterier og aktører som har tilknytning til næringen. De signalene skal følges opp nøye, og også varslingsplikten fra folk flest er viktig.