Elisabeth Aspaker (H) [11:09:30]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«En nylig publisert rapport om matematikkferdighetene hos norske allmennlærerstudenter viser urovekkende svikt i deres matematikkunnskaper. Det innebærer at mange matematikklærere i norsk skole har svak faglig basis i et av skolens kjernefag. Regning er en av fem grunnleggende ferdigheter.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske elever møter lærere med de nødvendige kvalifikasjoner i matematikkfaget?»

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:10:07]: Jeg er helt enig i at resultatene fra den internasjonale TEDS-undersøkelsen om matematikkfaget er nedslående. Undersøkelsen tyder på at lærerstudentene ikke har den faglige og didaktiske kompetansen som skolen trenger, og særlig gjelder dette for ungdomsskolen. På barnetrinnet er resultatene noe bedre.

Regjeringen var klar over, før TEDS-undersøkelsen ble gjennomført i 2008, at det var nødvendig å legge om lærerutdanningen – og det har vi gjort. Fra 2010 ble lærerutdanningen erstattet av to nye grunnskolelærerutdanninger. I grunnskolelærerutdanningen fra 1.–7. trinn er 30 studiepoeng i matematikk obligatorisk med mulighet for ytterligere fordypning. I grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn er kun faget pedagogikk og elevkunnskap obligatorisk. Derfor er jeg opptatt av å følge fagvalgene til studentene nøye, og foreløpige tall tyder på at mange studenter velger å fordype seg i matematikk.

Med de to spesialiserte grunnskolelærerutdanningene har vi allerede grepet tak i flere av utfordringene som undersøkelsen avdekker. I tillegg er departementet i ferd med å fornye lærerutdanningen for 8.–13. trinn. Resultatene fra TEDS vil inngå i dette arbeidet.

Det er ikke nok å lage nye rammer for utdanningene dersom det ikke skjer noe med det faglige og det didaktiske innholdet. Jeg vil derfor at følgegruppen for de nye grunnskolelærerutdanningene nøye vurderer utviklingen i matematikkfaget for å identifisere eventuelle svakheter. Fagmiljøene i lærerutdanningene har hovedansvar for å sikre at utdanningene har høy kvalitet, og man bør derfor vurdere å justere eget tilbud. Dette kan f.eks. skje i regi av Universitets- og høgskolerådet, og jeg vil ta dette opp med rådet.

Dersom det er tvil om det nasjonale nivået på matematikkfaget, er dette en sak som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, bør vurdere nærmere.

Det er ikke tilstrekkelig bare å forbedre lærerutdanningene. De lærerne som alt gjør en viktig jobb i skolen, må få mulighet til ytterligere kompetanseutvikling. I den nasjonale videreutdanningsstrategien er matematikk prioritert, og det er gledelig at faget har god søkning. Departementet har også innført krav om minst 60 studiepoeng i matematikk for tilsetting for å undervise i faget på ungdomstrinnet. Videre vil departementet følge opp høring om endring i opplæringsloven for å innføre krav om relevant fagkompetanse for å undervise i de enkelte fag. Dette vil i så fall bidra til at lærere som har fordypning i matematikk i fagkretsen, faktisk blir satt til å undervise i matematikk. Et annet tiltak for å styrke tilgangen til faglig sterke lærere er ordningen med avskriving av studielån for lærerkandidater som har høyere grads utdanning i matematikk.

I tillegg vil jeg at skolen og lærerutdanningen i større grad bruker ressursene fra Nasjonalt senter for matematikk. Det som lærerstudentene har av grunnlag, har selvfølgelig sammenheng med hvordan hele skolen jobber når det gjelder matematikk og realfag.

Elisabeth Aspaker (H) [11:13:22]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg tror det er utrolig viktig at selv om man nå legger om lærerutdanningene, er det også viktig å overvåke resultatet til de studentene som er under utdanning, i forhold til det de kommer ut med til syvende og sist. Jeg tror ikke vi kan underslå betydningen av at gode lærere også er helt avgjørende hvis vi skal få bukt med den trenden vi ser, at svært mange elever både i ungdomsskolen og i videregående opplæring har så svake resultater i faget at det bare er så vidt de står. Hvis vi er enige om at matematikkfaget er kjempeviktig for rekruttering til mange typer utdanninger som samfunnet trenger mye av i fremtiden, er det uhyre viktig å sette inn støtet på lærerkvalitetssiden.

Spørsmålet mitt til statsråden er da: Vil man ytterligere prioritere/skjerpe matematikkandelen av de videreutdanningsmidlene som stilles til disposisjon for norske lærere?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:14:24]: Vi er i disse dager der at lærerne har søkt på videreutdanningsmidler, rektorene har sendt det videre og kommunene prioriterer. Jeg følger nøye med på hvordan lærerne fordeler seg i forhold til de ulike fagene, og det er selvfølgelig også aktuelt å se på om kapasiteten på matematikk er god nok. Men jeg tror ikke vi skal undervurdere hva slags utfordring vi har når det gjelder matematikk og realfag. Den er enda større enn det jeg var klar over før jeg kom inn i Kunnskapsdepartementet. Det dreier seg om grunnleggende ferdigheter helt fra barneskolen og gjennom hele utdanningsløpet.

Vi er et folk av matteskrekk. Jeg treffer mange voksne hvor rullegardinen går ned i det øyeblikk man begynner å snakke om matematikk og realfag, og det er noen holdninger til realfag som vi også må ha med oss når vi sørger for at alle i alle ledd får bedre kompetanse.

Vi har en strategi for realfagsatsing, vi har fornyet denne strategien for realfagsatsing, og jeg skal sørge for at vi får ytterligere trykk på det. Det er også en del av oppfølgingen av ungdomstrinnsmeldingen.

Elisabeth Aspaker (H) [11:15:37]: Jeg deler statsrådens beskrivelse av at vi har svære utfordringer knyttet til matematikkfaget. Men jeg har lyst til at statsråden skal dvele ved hvorfor det er viktigere at matematikklæreren har tung faglig fordypning når det kommer til ungdomstrinnet, enn at matematikklæreren har tung faglig fordypning når man starter begynneropplæringen. Høyre er veldig kritisk til at man er mer opptatt av at man skal møte en god lærer i 8. klasse, for hvis den berømte rullegardinen har gått ned, som statsråden beskriver, i 3., 4. eller 5. klasse, kan det være gjort så mye skade at det er for sent å stille opp med en god matematikklærer når man kommer til 8., 9. eller 10. klasse.

Hva vil statsråden og regjeringen gjøre for å sikre at vi har topp kompetente matematikklærere allerede fra 1. klasse?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:25]: Så langt har vi vurdert det slik at når alle lærere som underviser fra 1. til 7. trinn, skal ha 30 vekttall i matematikk, har man et faglig utgangspunkt for å gi god undervisning på disse trinnene. Det kan godt hende at vi kan ta diskusjonen om hvorvidt dette skal revurderes etter hvert.

Den store utfordringen vi har når det gjelder matematikk, er et høyere nivå på grunnleggende ferdigheter hele veien – absolutt hele veien – men ikke minst at vi klarer å holde matematikkinteressen oppe gjennom ungdomstrinnet. Da vet vi at vi har betydelige utfordringer, og det er også en del av det arbeidet vi nå gjør ved at matematikk er en del av satsingen etter ungdomstrinnsmeldingen. Vi må få til en mer praktisk og variert matematikkundervisning.

Det innebærer egentlig mange timers foredrag hva vi burde gjøre på dette området. Det dreier seg om alt fra barnehagen til professorater og til internasjonalt samarbeid.