Elisabeth Aspaker (H) [11:12:40]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Troms fylkeskommune søkte 18. juli 2011 om adgang til å tilby kontinueringseksamen i august som en prøveordning for visse fag. Dagens ordning der elevene må vente til november–desember, skaper mye stress for elever som dermed påføres ekstra arbeidsbelastning i høsthalvåret, og elever som mangler sluttkompetanse, vil måtte utsette studier.

Når vil søknaden fra Troms fylkeskommune være ferdigbehandlet i departementet, og vil statsråden tillate forsøket det søkes om?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:13:27]: Spørsmålet fra representanten Aspaker gjelder en søknad som er til vurdering i departementet. Jeg regner ikke med at representanten forventer at vi behandler den søknaden ferdig her og nå, men jeg kan si noe om hvilke avveininger vi gjør i saken.

Jeg tar sikte på å få besvart søknaden i løpet av april. Jeg har ikke et svar å forskuttere, men vi utreder nå bl.a. hvilke økonomiske og administrative konsekvenser søknaden fra Troms innebærer. I det følgende vil jeg si noe om hva som vurderes.

Troms fylkeskommune har søkt om å få avholde sentralt gitte eksamener i fire fag for elever som stryker til eksamen. Troms søker om å kunne tilby disse eksamenene i slutten av juni, ikke i august, slik det er formulert i spørsmålet. Eksamensoppgaver i sentralt gitte eksamener utarbeides av Utdanningsdirektoratet. Sentralt gitte eksamener gjennomføres i dag to ganger per år, i mai–juni og i november–desember. Eleven som får karakteren 1, har rett til ny eksamen ved første etterfølgende eksamen.

Dersom søknaden innvilges, må direktoratet utarbeide flere sett med eksamensoppgaver. Det må også settes av ressurser til sensur og klagebehandling i en periode som det normalt avvikles ferie i. Det vil innebære økte kostnader for staten.

Elever i skolen har norsk og matematikk gjennom hele opplæringsløpet. Når elevene får sensur i midten av juni med stryk, er det ikke gitt at de skal kunne tilegne seg den manglende kunnskapen i løpet av et par uker. Jeg mener at tiltak som skal redusere frafall, i utgangspunktet må starte tidligere i utdanningsløpet, ikke når elevene egentlig er ferdige. Det må vurderes nøye om det å tilby en ny eksamen rett etter sensur for de elevene som har strøket, er et godt virkemiddel for å redusere frafall. Jeg mener det er gode argumenter for og imot en slik kontinueringseksamen. På den ene siden er det uheldig om elevene forholder seg til eksamen som noe de kan gjennomføre etter én eller to ukers intensivkurs. Det er viktig å støtte opp om at det å gå på videregående skole er en kontinuerlig læringsprosess gjennom tre år.

Jeg ser samtidig at en innvilgelse av søknaden om en prøveordning i Troms fylkeskommune vil kunne avdekke nyttig informasjon om de konsekvenser en slik ordning vil føre til. Det vil også være interessant å finne ut om elever er mer motivert for å ta eksamen på nytt rett etter sensur. Jeg tror nok likevel at mange av elevene kunne ha nytte av å arbeide med fagene i en noe lengre tidsperiode før de gikk opp til ny eksamen. Svaret på søknaden vil bl.a. avhenge av om dette er et så godt tiltak å prøve ut at kostnadene ved det kan forsvares.

Tidspunktet for kontinueringseksamen kan være ett av mange tiltak som vurderes i kampen mot frafall. Regjeringen har bl.a. startet partnerskapet Ny GIV for å redusere frafallet i videregående opplæring. Ny GIV er et treårig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring.

Elisabeth Aspaker (H) [11:16:38]: La meg aller først si at saksbehandlingstiden i denne saken er et kapittel for seg – man søkte i juli i fjor, man får ikke svar fra departementet, man purret før jul, men har fortsatt ikke fått svar fra departementet om når man faktisk har tenkt å svare. Jeg trodde det var god forvaltningsskikk at man i alle fall var i stand til å melde tilbake, hvis det er sånn at departementet i denne saken trenger mer tid på å vurdere den.

Så har jeg lyst til å si at Troms fylkeskommune faktisk er et av de fylkene som statsråden selv nå låner øre til med tanke på å tenke nytt når det gjelder å få ned frafallet og sørge for at elevene kommer seg videre i opplæringsløpet sitt. Det gjelder 275 elever, det er altså ti skoleklasser i studieforberedende sammenheng – så dette gjelder mange elever – og de kommer seg altså ikke videre på et studium før de har gått opp til ny eksamen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:17:43]: Som jeg var inne på i mitt svar, er det argumenter både for og imot dette. Det er ganske kostbart å lage nye sentralt gitte eksamener, sånn som Troms ber om, og spørsmålet er – når man holder disse kostnadene opp mot de fordelene det eventuelt vil være for elever som har gått 13 år på grunnskole og videregående skole, men som likevel ikke har tilegnet seg tiltrekkelig med kunnskap til å kunne stå på avsluttende eksamen – om det er mulig for dem, gjennom en kontinueringseksamen noen få uker etter at de har strøket, å ta igjen det som tidligere er forsømt. Det synes jeg er en helt redelig avveining. Jeg er sikker på at representanten Aspaker også er enig i at det er argumenter for og imot.

Denne saken har også blitt belyst gjennom en diskusjon vi hadde i Stortinget for ikke så veldig lenge siden i forbindelse med et representantforslag. Det gjør at jeg ser på denne saken litt på nytt. Argumentene mot er ganske sterke, men jeg har likevel bestemt meg for at jeg skal vurdere denne saken, og vi forventer et svar i løpet av april.

Elisabeth Aspaker (H) [11:19:00]: Jeg hører statsråden sier at det tidspunktet som fylkeskommunen har søkt om, kan synes litt tidlig, men samtidig vet vi at det er gjort erfaringer med sommerskoler, hvor man faktisk har gitt elevene nye, lokalt gitte eksamener, og de har bestått. Det er utrolig hvordan også ungdommer evner å ta seg sammen når det virkelig står om det, og man kan ha hatt en dårlig dag på eksamen.

Det som er en ganske alvorlig konsekvens når man ikke får tatt eksamen før i november–desember, er at elever som hadde tenkt å studere, og som kunne ha kommet seg videre, faktisk må utsette studiene sine et helt år. De blir gående og drive og får altså ikke muligheten til å komme seg videre. Det er også en kostnad for samfunnet som jeg tenker man skal ta med i betraktningen her.

Så min appell og mitt spørsmål til statsråden er, selv om hun mener at juli kanskje er for tidlig: Er statsråden villig til å vurdere og eventuelt foreslå et litt senere tidspunkt, men fortsatt før neste skolestart, sånn at man kan få prøvd ut dette som fylkeskommunen søker om?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:07]: Det vil også ha betydning med hensyn til muligheten til å starte studiet, Samordna opptak, tidsfrister osv. Jeg har denne søknaden til behandling, og jeg regner med at den er ferdigbehandlet i april. Jeg har også hatt uformell kontakt med Troms fylkeskommune om dette, så jeg skjønner deres engasjement for det. Så får jeg komme tilbake til hva vi til slutt konkluderer med.