Per Roar Bredvold (FrP) [11:35:32]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Brannstatistikken for 2011 når det gjelder antall fjøsbranner, er tragisk lesning. Det ble ny rekord, og mest brant det i Hedmark og Oppland med til sammen over 25 pst. av totalt antall branner i landet. Dette er et tema som har vært tatt opp i spørretimen tidligere, med lovnad om tiltak for å redusere antall branner og dermed dyretragedier og materielle skader.

Hva har statsråden gjort siden det har blitt en forverring i stedet for en forbedring?»

Statsråd Lars Peder Brekk [11:36:04]: Brann i husdyrrom fører til lidelse for mange dyr, og det er ikke minst en ulykke for eierne. Jeg er enig med representanten Bredvold i at det er trist å høre om slike saker. På tross av at det er gjort en rekke tiltak, var det dessverre rekordmange branner i driftsbygninger i 2011. Det er særlig antall branner i svinefjøs og gartnerier som har økt.

Ifølge Landbrukets brannvernkomité er elektriske installasjoner og utstyr årsak til om lag to tredeler av brannene i driftsbygninger i landbruket. For å avverge branner i husdyrrom er det derfor viktig at dyreeier sørger for at slike installasjoner regelmessig blir undersøkt og vedlikeholdt. Det er også svært viktig at den enkelte gårdbruker og dyreeier holder orden i og rundt husdyrrom gjennom fjerning av lett brennbare gjenstander.

Dyrevelferdsregelverket har en rekke bygningsmessige krav som skal bidra til å forhindre brann og spredning av brann til dyrerom. Det er krav om brannvarslingsanlegg når dyreholdet er over en viss størrelse. Det skal også være nødvendige rømningsveier og brannslukningsutstyr i bygninger med husdyr.

Forskrifter etter plan- og bygningsloven inneholder også en rekke krav til husdyrbygg, bl.a. krav om branncellebegrensning. Både Mattilsynet og brannetaten har tilsyn med forebyggende krav i husdyrbygg. Flere steder i Norge er det innledet et samarbeid om tilsyn mellom Mattilsynet, brannvesenet og eltilsynet.

Brann i en driftsbygning kan fort utvikle seg til en katastrofe for både dyr og mennesker. Det kan være vanskelig eller nesten umulig å evakuere dyr som har panikk. Brannsikring og forebygging er derfor helt avgjørende og viktig i framtiden.

Jeg tok i 2009 initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som skulle foreta en bred gjennomgang av helse, miljø og sikkerhet i landbruket. Et nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket ble etablert høsten 2010 under min ledelse.

Branner i landbruket er et av de viktigste diskusjons- og rapporteringstemaer i forumet, der Landbrukets brannvernkomité også har vært representert.

Landbrukets brannvernkomité har laget mye veiledningsmateriell om forebygging av brann i driftsbygninger. De tilbyr også i samarbeid med lokalt brannvesen og et forsikringsselskap kursing om forebygging og slukking av brann for elever på retning naturbruk i videregående skoler.

Landbrukets brannvernkomité vil i år fokusere på tiltak som kan redusere antall feil i nye elanlegg, avdekke brannfarlige feil i gamle elanlegg samt heve bevisstheten rundt risikoområder og styrke egenkontroll og vedlikehold.

Selv om tallet på branner i husdyrbygg har økt, har tidligere etablerte tiltak likevel hatt effekt. En brukerundersøkelse i regi av Landbrukets brannvernkomité har vist at bruk av brannvarslingsanlegg i landbruket har ført til at 85 pst. av alle branntilløp ble slukket før større skade oppsto. Der brannvarslingsanlegg ble installert, var faren for totalskade halvert. Gjensidige har gjort beregninger som tyder på at dette tilsvarer reduserte tap i størrelsesorden 2 mrd. kr, 15 000 bufe og 30 000 fjørfe og trolig også menneskeliv.

Jeg ser med stort alvor på den beklagelige utviklingen på dette saksfeltet. Jeg vil fortsatt følge situasjonen nøye, og jeg vil bidra til en oppfølging innenfor rammen av de muligheter som står til disposisjon for meg og departementet jeg leder.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:39:36]: Jeg takker statsråden for svaret, som for så vidt ikke ga meg så mange positive signaler.

Det er en meget negativ utvikling. For eksempel i 2007 hadde vi 122 branner, mens i 2011 var det nesten en tredobling, altså opp til 304. Vi har aldri hatt så mange branner noensinne, samtidig som vi aldri har hatt færre bønder. Vi har aldri hatt så få gårdsbruk, og vi har aldri hatt så få gårdsbruk med dyr. Likevel øker brannstatistikken noe så fælt.

Jeg ser også at statsråden er lei seg for utviklingen. Selv om dere jobber med dette, blir spørsmålet mitt: Jobber statsråden og regjeringen i feil retning når antall branner øker så mye som de gjør? Det virker ikke som om de tiltakene som ministeren sier man jobber med, virker. Og derfor er spørsmålet mitt: Jobber man i feil retning? Jobber man med feil ting?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:40:39]: Jeg vil bekrefte at det i 2011 ble registrert 304 branner i driftsbygninger, og da er det branner med erstatningsutbetaling over 50 000 kr. I årene 2006–2010 var det gjennomsnittlig 165 branner i driftsbygninger, det var altså 122 i det året som representanten Bredvold nevnte, som var det laveste.

Det er svært beklagelig at tallet har gått opp. Vi jobber med denne saken, og gjennom HMS-arbeidet – HMS-komiteen som jeg nevnte i mitt forrige innlegg – har vi hatt fokus på hvordan vi kan jobbe for å forebygge branner, for det er forebygging som må være strategien. Da er det viktig med kontroller av elanlegg, kontroll av nye elanlegg, ikke minst kontroll av gamle elanlegg, og i tillegg ha fokus på at den enkelte bruker må ha orden og ryddighet på sin gård for på det viset å bidra til å redusere problemene. Det er altså dyreeier, gårdbruker, som har hovedansvaret.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:41:46]: Det er ingen tvil om at det er den enkelte gårdeier og den enkelte dyreeier som har hovedansvaret, men jeg tror at vi må ha flere kontroller.

Men det jeg vil inn på i det siste spørsmålet mitt, er plan- og bygningsloven. Den gir jo særfordeler for dem som driver med landbruk. Det står bl.a. i plan- og bygningsloven at alminnelige driftsbygninger behandles etter lovens § 20-2 og kan «forestås av tiltakshaver». Ved oppføring inntil 1 000 m² kan den enkelte bonde være tiltakshaver, mens det for en vanlig person, som f.eks. skal bygge en garasje på over 70 m², må helt andre regler til.

Da er spørsmålet: Har landbruket noen særfordeler som kanskje ikke er så gode? Jeg vet at Senterpartiet er veldig for disse særfordelene, men det kan kanskje være at bygninger ikke blir bygd så sikre som de egentlig skulle være. Dette med kontroller må være spesielt viktig.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:42:51]: Som jeg prøvde å avslutte mitt forrige innlegg med, er det dyreeier som er ansvarlig for brannsikkerheten og det forebyggende arbeidet i sin egen virksomhet. Det er det viktigste.

Når det gjelder spørsmålet fra representanten Bredvold, om det finnes noen særfordeler for landbruksnæringen i denne forbindelse, vil jeg understreke at denne saken har vært gjennomgått i Stortinget tidligere. Gjennom behandlingen i Stortinget har det skjedd endringer i plan- og bygningsloven med hensyn til grensene for hvordan bygg skal omfattes av regelverket eller ikke. Det vi jobber med innenfor rammene av det regelverket som Stortinget har fastsatt, er å ha større fokus på eltilsynet, samarbeid mellom Mattilsynet, brannvesenet og eltilsynet for på det viset å sette fokus på det forebyggende arbeidet som må skje på både gamle og nye driftsbygninger. Vi må ta tak i utfordringene der de ligger. Det går på både de nye og de gamle byggene, og det mener jeg vi er godt i gang med.

Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.