Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Borghild Tenden til arbeidsministeren, blir tatt opp av Abid Q. Raja.

Abid Q. Raja (V) [11:58:40]: «Antallet unge uføre har steget med 24 pst. på fire år. Nav angir, ifølge Dagens Næringsliv 24. februar d.å., at dette skyldes psykiske problemer. Det er en noe ulogisk slutning, i og med at det nesten ikke er vekst i antall uføre over 30 år i samme periode. Imidlertid har det blitt vanskeligere å gjennomføre utdanning med støtte fra Nav i denne perioden. Etter mitt syn er det en hovedforklaring på økningen av antall unge uføre.

Deler statsråden denne vurderingen, og vil statsråden i så fall gjøre det enklere å kunne kombinere utdanning og stønad?»

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:59:19]: I likhet med representanten Raja er jeg bekymret for den sterke veksten i antallet unge uføre. Antallet unge uføre under 30 år økte med knapt 1 800 personer eller 24 pst. fra 2007 til 2011 og med 719 personer i 2011. Veksten kan delvis forklares med en generell befolkningsvekst i denne aldersgruppen, på 11,4 pst. i perioden. Det har også vært en økning i antallet unge med arbeidsavklaringspenger. Mens unge under 30 år utgjør 3 pst. av alle uførepensjonister, er 16,4 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger under 30 år. Den sterke veksten i 2011 kan følgelig i tillegg delvis forklares med omleggingen til arbeidsavklaringspenger som kom i 2010, som inkluderte personer som tidligere var på tidsbegrenset uførestønad, og som nå har fått tilstått varig uførepensjon.

Tendensen med økende uføretrygding blant unge er den samme i flere andre land. Forskning har vist at psykiske lidelser er den diagnosegruppen som har økt mest blant unge uføre, og at det har vært en økning de senere år i antallet unge uføre med alvorlige psykiske lidelser. Dette er en realitet som vi må forholde oss til. Det er ikke noe som tyder på at det har vært en tilsvarende vekst i forekomsten av psykiske lidelser blant unge i befolkningen generelt.

Årsakene til uførepensjonering blant unge er sammensatt. Det er ingen enkel forklaring på hvorfor flere unge blir uførepensjonister i dag enn tidligere. I uføremeldingen, Prop. 130 L for 2010–2011, som ble behandlet i Stortinget i høst, legges det opp til en bred og integrert innsats for å redusere uføretilgangen blant unge. Mange av tiltakene er allerede iverksatt. Dette gjelder f.eks. Ny GIV-prosjektet i regi av Kunnskapsdepartementet, som skal sikre at flere gjennomfører videregående skole. Samarbeidet mellom helsevesenet og Arbeids- og velferdsetaten er et annet tiltak som viser gode resultater. Videre har regjeringen fra 2012 iverksatt en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Strategien retter seg nettopp mot aldersgruppen under 30 år.

Arbeids- og velferdsetaten har et bredt sett av tiltak rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne, herunder støtte til ordinær utdanning. I 2011 deltok 19 500 personer på opplæringstiltak i Arbeids- og velferdsetaten. Dette utgjorde en tredjedel av alle tiltaksdeltakere med nedsatt arbeidsevne. Over tid har antall personer under 30 år på utdanningstiltak gått noe ned, mens antall tiltaksdeltakere i alt i samme aldersgruppe har økt.

Det ble i 2004 foretatt en omlegging av reglene for utdanningsstøtte, som i praksis innebar en viss innstramming. En viktig begrunnelse var at unge, og særlig de under 26 år, som hovedregel skal benytte seg av Statens lånekasse for utdanning. Personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for utdanning for å få eller beholde arbeid, kan imidlertid fortsatt få støtte til dette. Det avgjørende er om utdanning er nødvendig eller hensiktsmessig for å komme i arbeid. Det er derfor vanskelig å se at endringer i bruken av utdanning som arbeidsmarkedstiltak overfor aldersgruppen under 30 år i vesentlig grad kan forklare veksten i antallet unge uføre. Unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne blir dessuten prioritert ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Dette er forsterket fra og med i år med regjeringens jobbstrategi for unge under 30 år med funksjonsnedsettelser.

Abid Q. Raja (V) [12:02:24]: Jeg takker for svaret fra statsråden, som langt på vei – og naturlig nok – er det samme som sto på trykk i Dagens Næringsliv i går.

Det er mulig at statsråden har rett – sånn teknisk – at det ikke har skjedd andre formelle endringer enn flytting av støtte fra en lov til en annen, men vi får rapporter om at praksis er endret, og at mange unge med kronisk sykdom opplever at det har blitt mye vanskeligere å få støtte og hjelp fra Nav for å fullføre formell utdannelse og dermed unngå å havne i varig uførhet.

Hovedpoenget i mitt spørsmål er imidlertid den klare sammenhengen mellom utdanning og uførhet blant unge. Dårlig helse i ung alder og manglende utdanning er to faktorer som er svært viktig for å forklare hvorfor mange unge blir uføre.

Spørsmålet blir da hvilke muligheter statsråden ser for å gjøre det enklere og mer fleksibelt å kunne kombinere utdanning og midlertidig stønad gjennom Nav, nettopp for å motvirke at unge kommer på varig stønad. Det vil være lønnsomt både for den enkelte det gjelder, og for staten i det lange løp.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:03:21]: Noe av det aller viktigste vi gjør, er den satsing vi har gjennom Ny GIV – det å sørge for at unge mennesker faktisk gjennomfører videregående utdanning. Det å ikke ha utdanning er en av de viktigste årsakene til at man havner i uførhet.

Så endret man disse reglene i 2004 – man satte grensen opp til 26 år – fordi det må være slik at de fleste unge mennesker skal bruke Statens lånekasse. Det var en tendens til at noen fikk dekket utdanningen sin gjennom Lånekassen, mens andre ikke gjorde det. Samtidig har man åpnet for at man i langt større grad gjennom Nav og tiltak mens man går på avklaringspenger, kan bruke utdanning. Det man særlig har gjort når det gjelder Statens lånekasse, er å åpne opp for at unge uføre kan få omgjort lånene sine til stipend. Det er noe av det viktigste. Når du fullfører utdanningen, kan du altså få omgjort lånet ditt til stipend.

Jeg mener alt i alt at vi har en veldig god ordning nå som tar opp i seg det at vi må hindre at folk bruker Lånekassen på feil måte.

Abid Q. Raja (V) [12:04:29]: Jeg takker igjen for svaret.

Det er ingen tvil om at vi må bruke de virkemidler vi har, for å motvirke en utvikling der stadig flere unge blir varig uføre. I så måte har statsråden et viktig virkemiddel gjennom Nav. Statsråden har vist til at 20 000 fikk opplæringsstøtte gjennom Nav i fjor, men hvor mange av disse som var under 30 år, framstår som uklart. Hvor mange er det egentlig? Kan svaret være med på å kamuflere virkeligheten?

Dessuten la Riksrevisjonen fram en rapport i går som viser at Navs budsjetter har økt med nesten 30 pst. i perioden 2008–2010, men det alt vesentlige har gått til økt administrasjon. Hvordan vil statsråden sørge for at de økte bevilgningene til Nav faktisk går til dem som trenger det, og ikke minst at de brukes som et aktivt hjelpemiddel for å få unge til å fullføre utdanning og komme i arbeid?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:05:20]: Når det gjelder Riksrevisjonens rapport fra i går, gjelder den perioden 2009–2010. Tallene for 2011 – dem får jeg sikkert muligheten til å legge fram – er av et helt annet kaliber. Det var altså en veldig vanskelig periode i Navs historie, men nå ser man helt andre tall. Så det er veldig bra.

Jeg tror absolutt vi deler den felles bekymringen og mener at vi må hjelpe særlig de unge. Alle de tiltakene jeg nå iverksetter, er rettet særlig mot unge. Det er en litt rå prioritering – særlig jobbstrategien – men jeg tror den er viktig, for ellers ligger det et tapt arbeidsliv foran dem.

Jeg også opptatt av utdanning. Vi er ikke veldig uenige, men jeg tror vi har litt ulik dokumentasjon eller syn på hvorvidt den omleggingen vi gjorde, har den effekten. Jeg mener den ikke har det. Jeg mener det var en negativ effekt vi hadde tidligere, ved at noen mennesker – som ikke skulle fått det – faktisk fikk dekket utdanningen sin gjennom offentlige tilskudd. Så gjorde vi det på den måten for å hindre den omgåelsen. Så må vi selvfølgelig sørge for at utdanning fortsatt er et alternativ for dem som reelt sett skal få det. Derfor er jeg glad for at vi har gjort det slik at Lånekassen nå kan omgjøre lån til stipend for dem som reelt sett var uføre, og som har fullført utdanning.

Presidenten: Den ordinære spørretimen er omme.