Torgeir Trældal (FrP) [12:27:00]: «I forbindelse med å sikre en økologisk og bærekraftig reindriftsnæring i Norge har reindriftsforvaltningen fastsatt antall tillatte tamrein i reinbeitedistriktene. Imidlertid etterleves ikke dette av reindriftsorganisasjonene.

Kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak som er og vil bli iverksatt for å sikre håndhevelsen av vedtakene?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:27:25]: Reindriftsstyret har godkjent nye reintall for samtlige reinbeitedistrikter i Norge. De siste reintallsvedtakene ble gjort i desember 2011. Jeg er fornøyd med at de kom på plass innen utgangen av året, noe som også var i tråd med de signaler jeg tidligere har gitt til Stortinget.

Som en konsekvens av reindriftslovens bestemmelser har ikke Landbruks- og matdepartementet en direkte rolle, verken i fastsettelsen av reintall eller iverksetting av tiltak for at slike vedtak følges opp. Departementet har imidlertid, som overordnet myndighet, anledning til i visse situasjoner å omgjøre vedtak fastsatt av Reindriftsstyret – jeg viser til forvaltningsloven § 35. Det har også vært nødvendig og er blitt gjort i noen konkrete saker.

For enkelte reinbeitedistrikter er de nye reintallene betydelig lavere enn de faktiske. For å få et helhetlig bilde av situasjonen må det imidlertid understrekes at mange reinbeitedistrikter ikke har et høyere reintall enn det som er godkjent av Reindriftsstyret. Disse blir aldri eller sjelden omtalt i media.

Det er selvsagt de distrikter/sidaer som har et for høyt reintall, som krever en særskilt oppfølging fra myndighetenes side. Dette gjelder spesielt for enkelte områder i Finnmark, nærmere bestemt Vest-Finnmark. Her må reintallet reduseres.

Reindriftsloven har bestemmelser om hvordan prosessen skal legges opp når det faktiske reintallet er høyere enn det som er godkjent. I disse tilfellene skal det utarbeides reduksjonsplaner, eventuelt reduseres forholdsmessig dersom planen ikke blir gjennomført eller en slik plan ikke blir utarbeidet.

For noen distrikter med et for høyt reintall foreligger det allerede reduksjonsplaner, mens det for andre vil være en sentral oppgave å utarbeide slike planer i tiden framover. Der det allerede foreligger reduksjonsplaner, er prosessen med oppfølging i gang, bl.a. ved at enkelte sidaandelsinnehavere har redusert i tråd med de frister som framgår av vedtatte planer. Det er altså Reindriftsstyret som er ansvarlig for at en nødvendig reduksjon av reintallet gjennomføres.

Så til spørsmålet som hvilke tiltak som er og vil bli iverksatt for å sikre at vedtakene blir etterfulgt. Her må jeg igjen vise til reindriftsloven, som har bestemmelser om hva som skal skje dersom reintallet ikke reduseres i tråd med godkjente reduksjonsplaner.

Utgangspunktet er altså at den berørte sidaandelsinnehaver har plikt til å redusere sitt reintall i tråd med vedtatte planer. Dette innebærer bl.a. at reduksjonen må foretas i henhold til vedtatte frister. Dersom utøverne ikke følger opp dette, kan de enten ilegges avgift ved brudd på bruksregler, eller andre sanksjonsbestemmelser i loven kan benyttes. I sistnevnte tilfeller er det tvangsmulkt og forelegg som er de mest aktuelle tiltakene. Det er områdestyret eller Reindriftsstyret som avgjør hvilke tiltak som skal benyttes. Før sistnevnte sanksjoner tas i bruk, skal det gis pålegg om at vedtaket skal følges opp. Jeg viser da til reindriftsloven § 75.

Når det gjelder mulige tvangstiltak for å få redusert reintallet, kan dette iverksettes først dersom et pålegg ikke er etterkommet og andre tiltak ikke anses formålstjenlig, jf. reindriftsloven § 75. Dette innebærer altså at myndighetene ikke kan iverksette tvangstiltak for å få ned reintallet før de andre tiltakene i loven først er vurdert eller tatt i bruk. Det er etter loven områdestyret eller reindriftsstyret som kan fatte vedtak om tvangstiltak.

Oppfølgingen av reintallsvedtakene skjer gjennom utarbeidelse og oppfølging av reduksjonsplaner og er nå den høyest prioriterte oppgaven for både reindriftsforvaltningen og reindriftsstyret.

Som ansvarlig statsråd følger jeg framdriften på dette området meget nøye.

Torgeir Trældal (FrP) [12:30:56]: Vi har sett at man har kommet fram til et tall på mellom 50 000 og 60 000 rein for mye. Det er også positivt med de vedtakene som er gjort i reindriftsstyret mot sidaene – det er veldig bra – men problematikken er jo her at man ikke tar reintallet ned. Statsråden hevder også at det er andre som har med det å gjøre, men statsråden kan jo ikke – med all respekt – delegere vekk ansvar. Ansvaret for å gjøre noe med dette ligger hos landbruksministeren.

Man har andre ting. Man har dyrevelferden å ta hensyn til. Man ser at det var en masse dyr – 30–40 dyr – som for to uker siden ble funnet ihjelsultet. Hvorfor trekker man ikke inn Mattilsynet? Så spørsmålene mine til statsråden blir: Hva slags sanksjoner har man gjennomført? Gir man mulkt, eller ikke? Hva gjør man? Setter man Mattilsynet inn mot dyrevelferden? Har man gjort noen tiltak?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:32:02]: Selvsagt er det slik at man gjør noe med saken. Det er fastsatt bruksregler og reintall i løpet av desember 2011. Det er reindriftsstyret og områdestyret som nå skal følge opp de reduksjonsplanene som skal gjennomføres. Dersom det ikke blir gjennomført – og dersom ikke lovverket blir gjennomført – vil det bli iverksatt tvangstiltak, som f.eks. mulkt eller sanksjoner av annen art.

Når det gjelder Mattilsynet, har de et uavhengig tilsynsansvar og skal følge dyrevelferden i reindriften, som i andre deler av norsk landbruk. De har stort fokus på dyrevelferd der. Jeg samarbeider med reindriftsforvaltningen for å følge opp at det ikke kommer brudd på dyrevelferden. Så Mattilsynet er på plass og følger situasjonen hele tiden.

Torgeir Trældal (FrP) [12:33:03]: Jeg finner det litt merkelig at ministeren sier at det kan settes inn tvangstiltak. Her er det gjort vedtak om at reintallet skal ned. Sidaen tar det ikke ned; man bare lar det skure og gå. Det skjer dyretragedier, men man har ikke iverksatt ett eneste tiltak. Mitt spørsmål er: Får vi se noe tiltak i morgen, i overmorgen? Når får vi tiltak – for det haster for dyrevelferden? Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet er: Hva med reindriftsforhandlingene? Når det er satt et tak fra reindriftsstyrene, at en reineier skal ha – for å ta et eksempel – 1 000 rein, og så har han 3 000 rein, vil da støtteordningen gå ut fra det antallet som styret har satt, til 1 000 rein, eller vil man gi støtte for at han har 3 000 rein?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:33:58]: Det er litt komplisert å svare på ulike spørsmål som kommer i samme sammenheng. Men la meg bare være helt klinkende klar på at vi er nødt til å følge lover og regler, og reindriftsloven legger prosedyrer for hvordan arbeidet med reintallsreduksjonen skal skje i de ulike sidaer/distrikter. Det er slik at da er man nødt til å gjennomføre pålegg og tiltak før man kan gjennomføre tvangstiltak. La det være sagt.

Det er et komplisert landskap å arbeide i. Men det gjøres mye, og det er kommet mye lenger i det siste gjennom at man har fått på plass bruksreglene. Så jeg vil ta avstand fra å si at man ikke gjør noe, slik som representanten Trældal her antyder i sitt spørsmål.

Når det gjelder spørsmål omkring virkemidlene i reindriftsavtalen, er det jo nettopp inngått en ny reindriftsavtale. Vi kommer til Stortinget med det, og da vil vi også kunne svare på de spørsmålene i den forbindelse.

Presidenten: Før vi avslutter sak nr. 2, vil presidenten bemerke – og det gjelder ikke de to som er i salen nå – at også til denne spørretimen er det en representant som ikke har dukket opp. For referatets skyld vil presidenten legge til at selv om det ikke var noen katastrofe i dag, kan det jo være at en statsråd kommer til Stortinget bare for det ene spørsmålet, og så dukker ikke representanten opp. Det er svært uheldig.

Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.