Per Roar Bredvold (FrP) [11:27:30]: Jeg ønsker til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Riksvei 25 i Hedmark fylke er den veien som har flest elgpåkjørsler i Norge. De fleste andre veiene i Hedmark har også svært mange ulykker av denne art.

Hva vil statsråden bidra med for å redusere antall ulykker både i Hedmark og ellers i landet?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:27:51]: Dei siste ti åra har om lag 1 300–1 400 elg vorte drepne i trafikken årleg. Dette er eit tal som har halde seg relativt stabilt. Ein tredel av alle påkøyrslar av elg skjer i Hedmark. Talet på elg som blir skotne i Hedmark, er på ca. 8 000 – av desse over 3 000 i kommunane Trysil, Åmot, Elverum og Stor-Elvdal. Elgstamma er svært stor i Hedmark. Det er ein del av forklaringa på det høge talet på elg som blir drepne i trafikken.

Påkøyrslar fører både til liding og død for dyra og til materielle skadar på køyretøy. Enkelte gonger er samanstøyt mellom køyretøy og elg så kraftig at det fører til alvorleg personskade og død. Statens vegvesen arbeider derfor systematisk i heile landet for å redusera talet på elgpåkøyrslar.

Ein stor del av vegnettet går gjennom område med mykje elg, og det er ikkje praktisk mogleg å unngå alle elgpåkøyrslar. For å unngå slike påkøyrslar er det på dei mest utsette strekningane sett i gang særlege tiltak utover vanleg skilting av fare for elg. Langs nye vegstrekningar blir det sett opp viltgjerde for å hindra at elgen kjem ut i vegbanen, og det blir bygt over- og undergangar for at elgen skal kunna kryssa vegen.

Statens vegvesen har gjennomført ei evaluering av dei særlege tiltaka som er gjennomførte, for å redusera talet på elgpåkøyrslar. Fjerning av trevegetasjon langs veg har vist seg å vera det mest effektive tiltaket. Dette betrar sikten langs vegen, slik at førar av køyretøy oppdagar elgen tidlegare. Føraren får då lengre tid til å senka farten, og dette reduserer risikoen for påkøyrsel. Statens vegvesen gjennomfører no slike tiltak langs fleire vegstrekningar som ei konkret oppfølging av den nasjonale trafikktryggleiksplanen.

I området sør i Hedmark der det skjer mange påkøyrslar, er det gjeve løyve til vinterjakt på elg, med kvote på inntil 100 dyr. Dette, saman med vinterfôring i dei same områda, bidreg til å redusera talet på dyr som oppheld seg nær veg, særleg elg som trekkjer frå andre område på vinterstid.

Gjennom pågåande arbeid på ulike arenaer vil vi auka kunnskapen om kva tiltak som kan redusera talet på viltulukker i trafikken. Det er ingen enkle løysingar på kort sikt, og moglegheitene for å oppnå gode resultat krev eit godt samarbeid mellom fleire aktørar, basert på godt dokumentert kunnskap. Eg vil likevel understreka at den enkelte trafikanten òg må bidra, f.eks. ved å senka farten i område med mykje vilt.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:30:47]: Jeg takker statsråden for et informativt og godt svar, og hun viser òg til noen tiltak som er blitt gjort.

Det var en stor artikkel i VG 3. februar 2012, på to sider, som tok for seg dette, og det er ikke tvil om at Hedmark er det fylket som har flest påkjørsler og mange skader, og at mange veistrekninger i Hedmark er de som er hardest rammet på dette området. Det er ca. 3 000 elger som blir påkjørt av biler i året. Dette er 3 000 ulykker også, for det er sjelden mer enn én elg involvert i en ulykke om gangen, i motsetning til f.eks. der rein er involvert. Dette er altså 3 000 ulykker med alvorlige konsekvenser.

Jeg hører at statsråden nevner noen ting, men det er én ting hun ikke nevner, og det er godt vintervedlikehold på vei. Hvis vedlikeholdet på veiene hadde vært bedre enn det er på enkelte steder, tror jeg det hadde vært lettere å stoppe når man ser en elg som kommer ut i veien – så jeg vil at statsråden svarer litt på dette om vintervedlikehold.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:31:55]: Fyrst ei korrigering: Det er 3 000 elg som blir skotne i tre av kommunane i Hedmark – men talet på dei som blir drepne i trafikken, er mellom 1 300 og 1 400. Det er noko lågare, men sjølvsagt altfor høgt.

Vintervedlikehald har vi uavlateleg fokus på. Vi har styrkt det generelle vedlikehaldet kraftig. Vi har fått auka merksemda med omsyn til brøyting, stenging av vegar raskare enn før og tavler og varsling av ulikt slag for at trafikantane heile tida skal få vita meir om kvar det er vinterforhold. Når det gjeld dyrepåkøyrslar, er det klart at vedlikehald av veg òg betyr mykje.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:33:08]: Jeg takker statsråden for svaret nok en gang.

De 3 000 som blir påkjørt, er 3 000 ulykker – altså ikke hvor mange som er skutt, men 3 000 elger som blir påkjørt i Norge av bil på forskjellige veier, og mange av veiene er i Hedmark. Men ikke alle elgene dør under påkjørselen, det blir skader både på materiell og på dyrene, og dermed får vi dyrelidelser.

Ellers tror jeg nok at statsråden og undertegnede har en felles forståelse for problemet og ønsker at det skal løses. Det er forskjellige måter å løse det på, og statsråden har nevnt noe. Jeg tror personlig at f.eks. fôringsplasser er en god ting, slik at elgen har et sted hvor han kan få mat, som ikke er i nærheten av trafikkert vei. Jeg tror også kantrydding er viktig. Jeg tror godt vintervedlikehold er veldig viktig. Jeg tror det er bra med en oppfølging med viltnemnder, altså et samarbeid der. Jeg tror at lavere fartsgrenser i perioder på enkelte strekninger kan være riktig. Jeg tror at bedre skilting kan være riktig. Jeg tror at opplysning òg er viktig, og selvfølgelig også en del andre ting, og dette vil jeg at statsråden skal ta fatt i.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:34:19]: Eg takkar for gode råd. Dette er ei sak som spesielt Statens vegvesen i dei berørte fylka er merksam på, og nokre av de tiltaka som Bredvold her nemner, er vi altså godt i gang med.

Så er det heldigvis slik at det er ein liten del av elgpåkøyrslane som resulterer i alvorlege personskadar, i verste fall dødsfall. Men det døyr statistisk éin til to personar etter påkøyrsel av vilt, det er i underkant av 100 personar som blir påførte skadar i større eller mindre grad, og den samfunnsøkonomiske kostnaden er rekna til noko over 600 mill. kr årleg. Så dette er heilt klart eit viktig område som det er viktig å koma med tiltak i forhold til.

Presidenten: Vi går da videre til spørsmål 7.