Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:11:56]: Det er greit at en jærbu får bryte inn i hedmarksidyllen.

«I intervju med Avisenes Nyhetsbyrå sin egen nettavis Siste.no 8. februar 2012 gir Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen inntrykk av at regjeringen vil bidra til et moderat lønnsoppgjør. Det er bra og i tråd med Fremskrittspartiets ønsker. Utover å argumentere mot skattelettelser nevner Micaelsen dog ingen konkrete tiltak. I en vanskelig økonomisk tid må næringslivets konkurranseevne opprettholdes.

Hvilke tiltak vurderer regjeringen i sitt bidrag til et moderat lønnsoppgjør?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:12:32]: Vi har et rammeverk i og rundt den økonomiske politikken som bidrar til stabilitet i norsk økonomi. Det er bra for norsk næringsliv og for norsk økonomi. Handlingsregelen, Statens pensjonsfond utland, pengepolitikken og inntektspolitikken er viktige pilarer i dette rammeverket.

Hvis vi ser på hvordan Norge har klart seg i forhold til andre land gjennom den internasjonale finanskrisen, har vi klart oss bedre. Det er flere grunner til det. En viktig grunn er en forsvarlig økonomisk politikk over flere år, i tråd med rammeverket.

Situasjonen i Europa er alvorlig. Veksten er lav og arbeidsledigheten høy. Samtidig er det behov for å stramme til i offentlige budsjetter for å få offentlige finanser inn på et bærekraftig spor.

Svake vekstutsikter hos våre handelspartnere påvirker også oss ved at etterspørselen etter norsk eksport kan bli mindre. Et høyt kostnadsnivå i Norge gjør konkurranseutsatt sektor sårbar i en slik situasjon.

Lønnsveksten hos våre handelspartnere vil trolig bli lav og moderat en god stund framover. Dette setter grenser for lønnsoppgjørene i Norge. Av hensyn til konkurranseevnen er det viktig at vi holder fast ved det vi kaller frontfagsmodellen, der resultatene i konkurranseutsatt sektor blir retningsgivende for de øvrige forhandlingsområdene. Lønnsoppgjørene er partenes ansvar.

Regjeringens ansvar er å støtte opp under stabiliteten i norsk økonomi ved å føre en forsvarlig budsjettpolitikk, tilpasset den økonomiske situasjonen. Ved å følge handlingsregelen bidrar vi til forutsigbarhet. Dette er viktig for den jobben vi skal gjøre i fellesskap, og for å legge grunnlaget for et ansvarlig og godt inntektsoppgjør til våren.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:14:23]: Takk, men jeg kan ikke skjønne at han anser det som et svar på spørsmålet, for det å vedta et statsbudsjett gjør Stortinget hvert år uavhengig av om en ønsker et moderat lønnsoppgjør eller ikke. Så det er ikke et tiltak; det er noe som storting og regjering gjør uansett.

Norge har et stort handlingsrom og har et overskudd på fjorårets budsjett på 370 mrd. kr. For inneværende års budsjett antar en at det er på 345 mrd. kr. Vi er i en helt annen situasjon enn våre venner i sør, som har store underskudd og stor gjeld. Vi har store overskudd og stor formue. Det gjør at vi har et handlingsrom som er helt enormt, og som gjør at staten også kunne bidratt til et mer moderat lønnsoppgjør ved at man f.eks. ga skattelettelse til lønnstakerne ved å øke bunnfradraget. Det gjør at de får en reallønnsøkning uten at det er næringslivet som må ta den.

Det er bare ett av mange forslag. Har regjeringen noen forslag utover at de har fått vedtatt et statsbudsjett?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:15:28]: Det viktigste regjeringen gjør, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det er det viktigste bidraget for å få stabilitet i norsk økonomi, få tillit til norsk økonomi, sørge for at renteforskjellene mellom Norge og utlandet blir minst mulig, og sørge for at norsk næringsliv har en forutsigbar framtid.

Så er det riktig at ved inntektsoppgjørene på 1970-tallet, nærmere bestemt i 1976 og 1977, prøvde en noe en kalte kombinerte lønnsoppgjør ved at staten ga skattelettelse for å bidra til å få ned den store inflasjonen som vi hadde på slutten av 1970-tallet. I ettertid ser en at erfaringene med det var mildt sagt delte.

Jeg tror nok det er fornuftig for regjering og storting å bidra til ansvarlige inntektsoppgjør gjennom en god, ansvarlig og forutsigbar økonomisk politikk. Og så er det partenes ansvar å fastsette de konkrete lønnstilleggene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:16:33]: Alle partier på Stortinget ønsker å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Forskjellen mellom regjeringens statsbudsjett og Fremskrittspartiets forslag, Høyres forslag, Kristelig Folkepartis forslag og Venstres forslag handler om noen milliarder kroner, altså noen promille i forhold til BNP. Om vi bruker litt mer penger på å investere i infrastruktur, slik at folk slipper å sitte i kø og heller kommer seg på jobb, svekker ikke konkurranseevnen til norsk næringsliv. Det styrker den, fordi ingeniørene slipper å få betalt for å sitte i kø. De kan sitte på kontoret og utvikle produkter.

Det som er poenget med denne runden i spørretimen, er jo løftet fra Torgeir Micaelsen, finanskomiteens leder og Arbeiderpartiets fremste økonomiske talsmann i Stortinget, som sier at det er viktig at vi bidrar, at staten skal bidra. Er det altså ingen ting som regjeringen tenker å bidra med utover at den har fått vedtatt et budsjett? Er det bidraget, altså at det budsjettet nå er blitt vedtatt, og ingen ting utover det?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:17:33]: Tidligere på dagen i dag fikk jeg overlevert OECDs utsyn over norsk økonomi for 2011. En av de tingene de understreket i den rapporten, er viktigheten av å ha en forutsigbar og tillitvekkende makroøkonomi og en god finanspolitikk. Det er jeg helt enig i, og det er hovedansvaret for regjeringen og Stortinget.

Vi følger godt med i det som skjer ute i Europa. Det er klart at hvis det skjer ting som setter norske arbeidsplasser i fare, er regjeringen rede til å handle ut fra det. Men det beste bidraget til et ansvarlig inntektsoppgjør er finanspolitikken. På dette området er representanten Torgeir Micaelsen og jeg helt enige. Det er hva vi gjør i den daglige økonomiske politikken, som er viktig. Fremskrittspartiet har jo en litt annen tilnærming, bl.a. når det gjelder oljepengebruk og forholdet til handlingsregelen, som jeg tror vil komme til å bidra i negativ retning.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:18:36]: Du bør lese SSB-rapporter.

Presidenten: Stortinget skulle nå gått videre til spørsmål nr. 3, men presidenten kan ikke se at samferdselsministeren er i salen.